Å starte dagen med nei-mat og kaker, er det lurt altså?

En som mener at det er lurt, er professor Daniela Jakubowicz, som med sin studie av 193 overvektige menn og kvinner har konkludert med at en proteinrik lavkarbo-diett, supplert med en usunn, liten karbohydratbombe om morgenen, er snarveien til en slank kropp.

Nei-mat til frokost

Halvparten av studiedeltakerne supplerte nemlig den ellers proteinrike frokosten med en moderat mengde karbohydrater i form av nei-mat som også inkluderte en obligatorisk søtsak som for eksempel en brownie.

Etter fire måneder hadde begge gruppene i snitt gått ned omtrent det samme, rundt 14 kilo, men etter åtte måneder hadde frokostfråtserne gått ned ytterligere syv kilo til.

De som fulgte en streng lavkarbo-diett uten kjempefrokost hadde derimot lagt på seg ti kilo av den tapte vekten.

Om studien

To grupper overvektige inntok i 16 uker 1600 kcal (menn) eller 1400 kcal (kvinner) og mistet henholdsvis 15,1 kg (de som spiste minst karbohydrater) og 13,5 kg (de som spiste litt mer karbohydrater) i gjennomsnitt for menn og kvinner, så lenge de fulgte dietten.

Det betyr at de hadde et totalt energibehov på rundt 2800/2600 kcal per dag, hvorav den ene gruppen inntok 78 g karbohydrater (312 kcal) eller 11 prosent av total energi (2800 kcal). Den andre gruppen inntok 36 g karbohydrater (144 kcal) eller bare 5 prosent av total energi (regnet med 2800), det vil si et svært lavt karbohydratinntak.

Gruppen som spiste mest karbohydrater til frokost, inntok 600 kcal hvorav 60 g kom fra karbohydrater, mens den andre inntok 10 g karbohydrater og noe mer fett.

- Det spesielle med diettene er at proteininntaket er nokså høyt og fettinntaket relativt lavt. Årsaken til at den gruppen som fikk mer karbohydrater til frokost, økte i vekt etter at de fikk spise fritt, er derimot ikke godt forklart i studien og i resultatene skilles det heller ikke mellom menn og kvinner, sier Dag V. Poleszynski.

Kilder: Studien «Meal timing and composition influence ghrelin levels, appetite scores and weight loss maintenance in overweight and obese adults» og ernæringsfysiolog Dag V. Poleszynski

Sultfølelse og søtsug

Jakubowicz, som har laget en diett basert på studien, skriver i denne at andre dietter ikke tar høyde for underliggende årsaker til at det å slanke seg gjerne ender i mer vektøkning.

Disse årsakene er generell sultfølelse, sug etter karbohydrater eller spesifikt søtsug, ifølge professoren, som bygger dette på erfaringer hun har gjort seg med overvektige pasienter.

Hun skylder dette på at overvektige dropper frokosten helt eller delvis og går i mot kroppens egentlige behov for brennstoff om morgenen (glukose). Dette er årsaken til at de overspiser senere, ifølge Jakubowicz.

Fornuftige spekulasjoner

- Det er altså slik at karbohydratinntaket i utgangspunktet er veldig lavt i alle disse diettene, minimumsbehovet er rundt 50 gram, og dermed kan det oppstå en spesifikk appetitt for karbohydratrike, ikke minst søte matvarer, sier Birger Svihus, professor for ernæring ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

- Siden det spesifikke behovet for karbohydrater er spesielt stort som følge av en høyere fysisk aktivitet om dagen, vil risikoen for en slik spesifikk appetitt kunne være spesielt stor tidlig på dagen, etter en lang natt uten karbohydratinntak. Det gir derfor fornuft å spekulere i om det kan være fornuftig å innta en stor andel av sitt daglige minimale karbohydratinntak om morgenen, sier han.

- Studien er interessant. I tillegg til å vise at lavkarbo som kjent gir kraftig vektnedgang, viser den at faren er at vekten går opp igjen som følge av manglende evne til å følge dietten over lang tid. Den gruppen som fikk mest karbohydrater til frokost var også bedre i stand til å fortsette den positive vektutviklingen, noe som kan forklares ved at kroppen fikk mest tilgang på glukose når behovet var størst, om dagen når den fysiske aktiviteten er størst, og dermed i mindre grad ga signaler om sult som følge av et lavt karbohydratinntak, oppsummerer Svihus.

Misforstår lavkarbo totalt

Dr. philos Dag Viljen Poleszynski har gått studien grundig etter i sømmene, og mener at Jakubowicz misforstår flere grunnleggende mekanismer.

- Lavkarbo defineres vanligvis ikke som et kosthold med mye protein, for kroppen trenger relativt lite protein. Poenget for å leve best mulig er å minimalisere arbeidet kroppen skal gjøre. Da får den overskudd til å reparere skader og holde seg frisk. Det gjør man ved å spise mye fett, rundt 80 prosent av total energi, moderate mengder protein og akkurat så lite karbohydrat som trengs for å danne den glukosen noen celler må ha, sier Poleszynski, redaktør for helsemagasinet Vitenskap og fornuft (VOF).

Bryter forskningsregel

- Sug etter søtt er en konsekvens av at man spiser mye søtt. Det er mulig at deltakerne ville fått enda bedre resultater dersom de hadde spist mer fett, men studien sammenlignet to alternativer som ikke var optimalt sammensatt og sa hvilket som var best av de to. Man bør sammenlikne en ny løsning med det beste man har fra før. Et lavkarbokosthold som bygger på evolusjonsteori, gir heller ingen svingninger i blodsukkeret, sier Poleszynski.

Man trenger ikke å spise mange ganger om dagen for å opprettholde et blodsukker som i utgangspunktet befinner seg på et lavt, og evolusjonært sett, optimalt nivå, ifølge Poleszynski.Han baserer seg på evolusjonær tankegang - på fettsyrer, og ketoner fremfor glukose.

- Et optimalt steinalderkosthold aktiverer fettreserver og kan holde oss gående i timevis, mens et karbohydratrikt kosthold ofte gir blodsukkerfall og sultfølelse etter bare et par timer. Så da kan man jo spørre seg om hva naturen har ment, om vi skal basere kroppens energiforsyning hovedsaklig på fettsyrer og ketoner, eller nesten bare glukose. Svaret gir seg selv, sier Poleszynski.

Dietten «frokost-generaliserer»

Ernæringsprofessor Birger Svihus påpeker at det ikke er noe galt med det rådende norske kostholdet der vi får over halvparten energi fra karboydrater, men at dette ikke er det beste kostholdet dersom man har problemer med blodsukkerbalansen eller har fedmeproblemer.

Han reagerer imidlertid på at dietten «frokost-generaliserer».

- Det man for eksempel er enige om i dag er at man ikke på generelt grunnlag kan anbefale å spise frokost. Det med at tanken er tom om morgenen og at forbrenningen må i gang, det er bare en myte som ikke er fundamentert i virkeligheten. Halvparten av oss er ikke sultne til frokost, fysiologisk sett, noe som kan skyldes både genetikk og miljømessige faktorer. For dem er jo ikke dette relevant en gang, sier Svihus.

Sulten eller mett?

- Det er ikke noe som tilsier at alle bør spise frokost. Det er noe som heter sulten og noe som heter mett. Når bør man spise da, når man er sulten eller når man er mett? Svaret gir seg selv, sier Poleszynski.

Breakfast, break the fast, dreier seg nemlig om å bryte fasten. Man går over fra en tilstand der man brenner fett til at man slutter med det.

- Stapper man i seg karbohydrater om morgenen, stopper fettnedbrytningen, og kroppen går i lagringsmodus. Man er mett en stund før man blir sulten igjen og baserer seg på å tilføre mat som øker blodsukkeret. Det fører gjerne til at man inntar mye karbohydrater. Et råd for å gå ned i vekt er å telle kalorier og spise mindre enn kroppen trenger. De fleste sprekker imidlertid når de baserer seg på et lavere energiinntak enn det de forbrenner, og begynner å overspise igjen, sier forsker og ernæringsfysiolog Dag Viljen Poleszynski.

Kun usunne mengder

Sjokolade er ikke usunt om du spiser 50 gram i uken. Usunt er det først når kjøper tre til prisen av to, flere dager i uken. Alt handler om mengde og hyppighet.

- Når du innser dette er kosthold så befriende! Du kan nyte alt du liker bare du passer på mengdene, tipser Camilla Andersen i Somebody.no.

En bollepose med fem boller gir 1300 kcal (gjennomsnittlig dagsbehov er 2000), mens en kyllingsalat gir 300 kcal. I bollene er det så å si ingen interessante næringsstoffer for kroppen, mens kyllingsalaten inneholder mange vitaminer, mineraler og proteiner som gjør deg mett.

- Så er valget ditt. For meg er det viktig å bidra til at folk tar bevisste valg. Bare du er klar over at de fem bollene bidrar med to tredjedeler av dagsbehovet ditt, uten å gi deg noe særlig av hverken næringsstoffer eller metthet, så har du i alle fall valgt det bevisst. Mens å spise uten å vite hva du gjør fort kan bli en helsetrussel, sier ernæringsfysiolog Camilla Andersen.

Alle dietter «virker»

Ernæringseksperter påpeker at man kan gå ned i vekt på en hvilken som helst diett, så lenge den inneholder mindre kalorier enn man forbruker.

- Her er det snakk om et kaloriinntak på 1400 og 1600 kilokalorier, som er så vidt over hvilestoffskiftet. Når man spiser så lite over tid er det vanskelig å gi kroppen det den trenger, og man bør supplere med kosttilskudd i form av multivitamin-mineraler, advarer ernæringsfysiolog Camilla Andersen i Somebody.no.

- Finn din egen diett! Akkurat som Jacubowicz skriver i boken, skal en diett være til å leve med. Nettopp derfor er det vanskelig å komme med et forslag som skal passe akkurat for et annet menneske. Dietten må tilpasses hver enkelt i samråd med hver enkelt. Den eneste dietten som garantert vil fungere, også i lengden, er din egen, sier Andersen.

- For meg vil for eksempel kake hver dag ta bort kosen med kake. Jeg nyter kake bedre om jeg spiser det en gang i blant. Kroppen trenger dessuten visse næringsstoffer, og disse finner du lite av i kaker og kjeks. Derfor er det ikke smart å la slik mat ta for stor plass i hverdagskostholdet. Så noen rammer bør vi sette. Tenk litt slik: hva får jeg igjen for å spise dette?, sier Andersen.

- Mange av oss sitter mye stille. Jeg tror vi har mer å hente på å øke hverdagsbevegelsen. Svi av noen kalorier i stedet, så slipper du å kutte for mye på matinntaket.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Tar lavkarbo et skritt videre

Er løping eller styrketrening best mot magefett?

Slik får du kosten i balanse

10 tips til et sunnere og slankere kosthold

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!