Det finnes flere måter å faste på, og gjøres det skikkelig kan det være en god start på en lengre slankekur eller en effektiv metode for å få bort de to-tre kiloene som skal til før bunaden passer igjen.

Flere grunner

Vektnedgang er imidlertid ikke den eneste grunnen til at folk velger å gå uten mat i flere dager.

- Faste i ulike former er utbredt i store deler av verden og praktiseres av folk både av religiøse grunner og fordi de vil gjøre noe med helsen sin, sier ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky.

Ikke sult

At faste kan påvirke sykdomsprosesser, rense kroppen for avfallsstoffer og øke fysisk og psykisk velvære er gode grunner til å la fordøyelsessystemet få hvile litt.

- Og husk at faste ikke vil si det samme som å sulte. I motsetning til faste er nemlig sult en tilstand som oppstår når man av ulike grunner - som regel ufrivillig - er forhindret fra å kunne spise, sier Arsky.

Ulike kurer

Erfaringene med faste vil ifølge ernæringsfysiologen variere fra person til person. Det avhenger blant annet av den enkeltes helsetilstand, samt type og varighet av fasten.

- Det finnes nemlig mange forskjellige fastekurer. De vanligste er vannfaste, saftfaste, mysefaste og halvfaste. Sistnevnte innebærer at man kompletterer en saftfaste med råkost, kokte grønnsaker eller spesielle dietter, sier Arsky.

De vanligste fastekurene

Vannfaste:

Man inntar kun vann og ikke-energigivende urtedrikker og kosttilskudd

Saftfaste:

Man inntar safter fra frukt og grønnsaker, samt eventuelt litt puré av frukt og grønnsaker

Mysefaste eller proteinmodifisert faste:

Man inntar safter fra frukt og grønnsaker samt en tilmålt mengde protein

Halvfaste:

Man kompletterer en saftfaste med råkost, kokte grønnsaker eller spesielle dietter.

Kilde: Gunn Helene Arsky

Kun drikke

- I en fastekur er det ellers egentlig ikke noe særlig mat å snakke om. Fastekuren baserer seg på klare drikker, teer, buljong og naturlige, friste juicer, sier hun.

Når du gjennomfører en fastekur bør du være ekstra påpasselig med at du får i deg nok væske. Tre til fire liter daglig er anbefalt mengde.

Forbered deg godt

- Når du har bestemt deg for å faste, bør du starte kuren med å gjøre noen forberedelser. Gjør nødvendige innkjøp, rydd unna stressende møter og andre planer som kan velte gjennomføringen av kuren og innstill deg mentalt på uken som kommer, sier ernæringsfysiologen.

En fastekur kan nemlig være ganske krevende, særlig første gangen du gjennomfører den.

Pen start

Start så med en til to dager med omstillingskost. Disse dagene bør du spise fiberrike matvarer som setter fordøyelsen i gang. Spis lite og enkelt og husk å drikke mye.

- Matvarer som egner seg for startkuren er frukt, nøtter müsli, råkost, poteter, grønnsaker og ris. I tillegg kan du gjerne spise linfrø, hvetekli, yoghurt og andre surmelksprodukter, sier hun.

Ikke salt og søtt

Og så starter selve fastekuren. I denne uken skal du kun innta saft, juice, supper eller det din fastekur sier at du skal innta. Ikke bruk salt eller sukker.

- I løpet av selve fastekuren kan man godt drikke te av urter, men det anbefales som regel at man unngår vanlig svart te, kaffe, alkohol og andre stimulerende midler som røyk, sier hun.

Safter og juicer som egner seg under fasteuken

- Potetsuppe, gulrotbuljong, selleribuljong og tomatbuljong

- Grønnsaksjuicer, tomatjuice, fruktjuicer og gulrotsaft

- Fruktte, urtete og krydderte

- Risvelling, havrevelling og linfrøvelling

- Vann

Kilde: Gunn Helene Arsky

Hormonelle endringer

- I løpet av fasteperioden skjer det en rekke fysiologiske og hormonelle endringer i kroppen. Disse endringene er tilpasninger som settes i gang for å opprettholde kroppsfunksjonene til tross for lavt kalori- og næringsinntak, sier Gunn Helene Arsky.

Forbrenner fett

Ved vanlig faste reduseres insulinnivået i blodet, og kroppen innstiller seg på en såkalt glukosesparing.

Kroppen økonomiserer med den opplagede mengden glykogen som finnes i leveren, og de av cellene i kroppen som kan klare seg uten sukker må forbrenne fett i stedet.

Men husk at faste også kan ha negativ påvirkning på forbrenningen din.

Vær aktiv

- Under faste skjer også en økt nedbryting av proteiner fra kroppen. Dette skjer dels som en naturlig følge av omleggingen av forbrenningen i kroppen og dels som en følge av at tilførselen av protein er minimal, sier Arsky. Når du faster anbefaler hun derfor at du prøver å holde deg fysisk aktiv selv om det føles tungt. Dette vil nemlig motvirke nedbryting av musklene.

Litt tilskudd

- For en fastekur som varer en til to uker, er det som regel ikke påkrevd med vitamin- og mineraltilskudd. Hvis man er usikker og føler seg slapp, kan man likevel ta en multivitamin eller mineraltilskudd ved siden av, sier Arsky. Etter endt kur bør du så bruke et par dager på å omstille kroppen til vanlig, varig kost.

- I disse dagene kan man spise raspet eller hel frukt, grønnsakssupper, råkost, salat og kokte grønnsaker. Også knekkbrød, müsli, yoghurt og melkesyregjærende produkter passer i denne perioden, sier hun. Drikk te, juice og rikelig med vann.

Trygg veiledning

Selv har Gunn-Helene Arsky aldri fastet, og hun har heller aldri anbefalt noen å ta fatt på en fastekur.

- Men når det har kommet noen til meg som vil faste, har jeg veieledet dem i så trygg fasting som mulig. Jeg fraråder det altså ikke, med mindre folk er syke eller undervektige, sier hun.

Faste

TRANGE KLÆR: Sitter buksa eller bunaden litt trangt, er frukt et langt bedre valg en sjokolade. Enda mer effektivt kan det ære å faste noen dager. © www.colourbox.com

Hvem bør ikke faste?

- Barn

- Eldre

- Gravide

- Personer med genetiske stoffskiftesykdommer

- Personer med kreft

- Personer med alvorlige infeksjoner

- Personer med magesår

- Personer med lever- og nyresvikt

- Personer med anoreksi

- Hjertepasienter

- Pasienter med urinsyregikt

- Personer med diabetes 1

Kilder: Gunn Helen Arsky og Fedon Lindberg

Ikke optimal avgiftning

Dr. Fedon Lindberg er ingen tilhenger av faste, og dersom målet er å rense kroppen syns han heller ikke faste har noe for seg.

- Det er ingen spesielle fordeler med full faste, og man får ikke optimal avgiftning slik mange tror. Avgiftning krever viktige næringsstoffer, spesielt fra proteiner, grønnsaker og fiber, og disse næringsstoffene får ikke kroppen når man faster helt, sier han.

- Spis sunt

Lindberg mener derfor et sunt kosthold og en livsstil som belaster oss minst mulig med giftstoffer er langt bedre.

Et slikt kosthold sørger nemlig for at kroppens avgiftningssystem, bestående av lever, nyrer, huden, lunger og tarmer, fungerer optimalt. Selv anbefaler han et variert, lavglykemisk kosthold med god balanse mellom animalsk mat og plantemat.

Velg økologisk

- Spis mest plantemat, og sørg for at maten er skånsomt behandlet i forhold til bearbeiding og oppvarming. En god del mat bør spises i rå tilstand. Velg økologisk når det er mulig. Særlig gjelder det kjøtt, kylling, meieriprodukter samt enkelte frukter og grønnsaker, som er utsatt for mye belastning, sier han.

Rens kroppen

Men mat er ikke det eneste som skal til for å få systemet til å fungere optimalt.

- Det er også viktig å sove nok, stresse mindre eller mestre stresset bedre, få nok sol samt å trimme og svette ofte. Bruk eventuelt en sauna. Invester gjerne i et godt vannfilter både til vannet du drikker og det vannet du dusjer eller bader i, sier Lindberg. Han anbefaler også en god luftrenser til soverommet.

Noen unntak

- Jeg er altså ikke positiv til detoxkurer eller faste, men det finnes unntak. Hvis man får påvist økt nivå av spesifikke miljøgifter, som tungmetaller, bør man i samråd med lege eller terapeut som har den nødvendige kompetanse, bruke den tiden som er nødvendig til å fjerne eller redusere disse. Dette bør så følges opp med passende prøver, sier Lindberg.

Ikke for alle

Så hvem kan eller bør egentlig faste? Passer dette for alle?

- Faste er en naturlig del av stoffskiftet hos både mennesker og dyr. For friske mennesker er ikke faste farlig, men kan tvert om virke helsefremmende og gi økt velvære. Husk imidlertid at dette kun gjelder for friske mennesker og under forutsetning at fasten gjennomføres med tilstrekkelig væske og flytende næringsdrikker, sier Arsky.

- Et opplagt svar på hvem som ikke bør faste er diabetes 1-pasienter, men som sagt er jeg ikke tilhenger av fastekurer for noen, legger Lindberg til.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!