Er aspartam kreftfremkallende, eller bygger denne frykten på kraftige overdrivelser?

Aspartam er et søtningsmiddel som ikke tilfører kroppen energi i form av kalorier, og er derfor mye brukt i sukkerfrie produkter. Fra tid til en annen dukker det opp utsagn som påstår at aspartam kan være skadelig for oss.

Er denne «skremselspropagandaen» overdrevet eller er det noe sannhet i det?

Forsiktig med dyrestudier

Spesialist i indremedisin Dr. Fedon Lindberg og Master i samfunnsernæring og fagsjef i somebody.no, Erik Arnesen deler her sine oppfatninger om søtningsmiddelet aspartam.

Finnes det noen sammenheng mellom aspartam og kreft?

- Man skal være veldig forsiktig med å overføre studier gjennomført på dyr til mennesker, men samtidig må vi erkjenne at ofte er slike studier det eneste vi har, sier Lindberg.

Rotter blir syke uansett

Toksisitet, det vil si mengden av et stoff som er giftig, bestemmes alltid basert på dyreeksperimentelle studier og det er også slik man konkluderer med akseptabelt daglig inntak.

- Generelt er det slik at man ikke kan bruke studier som viser hva et svært stort inntak gjør over et helt liv hos rotter, fordi mange av rottene utvikler sykdommer og svulster ved høy alder uansett, sier Lindberg.

Dyrestudier må derfor være av litt kortere varighet.

Sikkerhetsmargin

«Mange er bekymret for kunstig søtstoff og tenker automatisk på kreft. Heldigvis er det svært lite sannsynlig at søtstoff har noen negativ helseeffekt i de mengdene det i dag brukes.

Selv for storforbrukere, som kan nærme seg grensen for hva som ansees som akseptabelt daglig inntak, er det liten fare - alle grenseverdiene har en innebygget sikkerhetsmargin på 100 ganger

Det skriver ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky i en artikkel for DinKost.no.

Akseptabelt daglig inntak (ADI) av aspartam er den mengden man kan innta hver dag gjennom hele livet uten risiko for helseskade.

Fire liter om dagen?

Seniorrådgiver i Mattilsynet, Siri Berntsen Svinddal, har tidligere opplyst Klikk.no om at aspartam har et akseptabelt daglig inntak (ADI) på 40 mg/kg kroppsvekt. Det vil si 2400 mg aspartam for en person på 60 kilo.

- En person som veier 60 kilo kan dermed drikke omtrent fire liter lettbrus hver eneste dag før man når ADI-verdien når det gjelder aspartam. Det blir likevel for enkelt å si at man trygt kan drikke fire liter lettbrus om dagen. Regnestykket ser kun på aspartam, og brus kan inneholde flere tilsetningsstoffer som kan ha en lavere ADI-verdi enn aspartam. For å kunne gi et entydig svar på spørsmålet, må produktets ingredienser vurderes i sin helhet, konkretiserer Svinddal.

Grundig risikovurdert

Alle tilsetningsstoffer som er tillatt å bruke i Norge er grundig risikovurdert av EUs vitenskapskomité for mattrygghet, EFSA. De gjennomgår all ny forskning om søtningsmidler som aspartam og vurderer på bakgrunn av dette om ADI skal endres.

Det kommer med jevne mellomrom studier som viser at aspartam kan være skadelig, men for at studien skal ses på som relevant må den tilfredsstille visse viktige kriterier.

Det er nemlig slik at nye studier av og til får oppmerksomhet i media selv om de ikke er utført bra nok og er derfor ikke relevante.

Cocktaileffekt

Alle kunstige søtstoffer, tilsetningsstoffer i mat og kjemikalia som anvendes i bl.a. rengjøringsmidler, maling og byggetekniske materialer etc. er testet for toksisitet individuelt.

- Vi vet likevel ikke så mye om hva som skjer når vi får mange av slike tillatte midler samlet i løpet av dagen og får dermed en "cocktail". Denne cocktaileffekten kan muligens være skadelig, selv om de enkelte komponentene alene ikke er det, forklarer Lindberg.

POPULÆRT: Aspartam er et søtningsmiddel som ikke tilfører kroppen energi i form av kalorier, og er derfor mye brukt i sukkerfrie produkter. Fra tid til en annen dukker det opp utsagn som påstår at aspartam kan være skadelig for oss. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstockphotos

Aspartam er naturlige aminosyrer

Lindberg synes vi bør unngå store mengder av syntetiske kjemikalier, som et føre var prinsipp. Å kalle aspartam syntetisk er imidlertid ikke uproblematisk.

Aspartam består nemlig av to svært vanlige aminosyrer, som er de minste bestanddeler av et protein.

Etter inntaket spaltes aspartam til disse to naturlige aminosyrene som forbrennes videre i kroppen.

Det er altså bare kombinasjonen av de to aminosyrene som er kunstig, mens de to aminosyrene hver for seg er naturlige.

Finnes i vanlige matvarer

Hva skjer egentlig når aspartam tas opp i blodbanen?

- Når du får i deg aspartam, brytes det ned til sine tre bestanddeler: to aminosyrer og metanol. Alle disse komponentene finnes det rikelig av i andre matvarer (for eksempel melk og appelsinjuice), og kroppen håndterer disse stoffene på samme måte uansett om de kommer fra lettbrus eller «naturlig» mat. Inntaket av aminosyrene fenylalanin og asparaginsyre har ingen unormale effekter, begge blir metabolisert raskt. Metanolen blir raskt utskilt og kan ikke engang måles i blodet så lenge man ikke overstiger ADI for aspartam, forklarer Arnesen.

Seniorforsker Alicja Mortensen ved det danske mattilsynet DTU Fødevareinstituttet, Avdeling for Toksikologi og Risikovurdering, forklarer dette for Videnskab.dk:

- Aspartam finnes ganske riktig ikke naturlig, men er fremstilt av to proteinbestanddeler - aminosyrer - ' phenylalanin' og 'asparaginsyre'. Disse aminosyrene er naturlige stoffer som finnes i protein i maten vår, for eksempel i kjøtt, fisk, egg, ost, frukt og grønnsaker.

Ubetydelig metanol

Aspartam er også omdiskutert fordi det omdannes til metanol i kroppen.

- Selv inntak av større doser aspartam gir ikke en målbar forøkelse av blodets normale konsentrasjon av metanol, verken hos barn eller voksne, sier Mortensen.

Fedon Lindberg mener det er rart at dannelsen av metanol blåses opp som et argument for skadelige effekter av aspartam, når det dannes mer metanol fra både fruktjuice eller tomatjuice enn fra lettbrus.

5-6 liter hver dag

Hvor mye sukkerfri brus kan man drikke uten at det er skadelig?

Arnesen forklarer at sukkerfri brus søtet med aspartam inneholder ca. 44 mg aspartam pr 100 ml.

1 liter lettbrus inneholder altså 440 mg aspartam. Sukkerfri saft inneholder enda mindre aspartam, ca. 16 mg/100 ml.

En person på 60 kilo må drikke nesten 5,5 liter lettbrus hver dag for å nå ADI (akseptabelt daglig inntak), mens en person på 70 kilo må drikke over 6 liter.

Dette forutsetter, som Svinddal og Lindberg poengterer, at det kun er aspartam og ikke andre stoffer i brusen som gir cocktaileffekt.

Sukker kobles til kreft

Er det bedre å drikke brus med sukker, som kan gi vektøkning, diabetes og hull i tennene?

Ifølge Kreftforeningen er det en sammenheng mellom for mye sukker i maten og forekomst av kreft.

«Det kan være en sammenheng mellom sukker og utvikling av kreft, men det trengs mer forskning på området. Mye sukker er imidlertid uheldig for helsen vår av mange andre årsaker. Mat og drikke med mye tilsatt sukker gir mange kalorier og lite næring og kan derfor føre til overvekt, som i seg selv øker risikoen for flere kreftformer og andre livsstilssykdommer», skriver Kreftforeningen.

Alternativ til sukker

Er det noen fordeler ved å bruke kunstige søtningsmidler?

Arnesen mener at det er ingen direkte fordeler fordi kunstige søtningsmidler ikke er sunne i seg selv - de gir jo ingen næring.

METANOL-TULL: Selv inntak av større doser aspartam gir ikke en målbar forøkelse av blodets normale konsentrasjon av metanol. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstockphotos

Er det noen fordel må det være er at de kan erstatte sukker, som vi bør få i oss mindre av. Sukkerholdig brus bidrar til vektøkning, type 2 diabetes og tannråte.

I en liter cola er det ca. 420 kalorier, dette kan gi mellom 0,5-1 kg vektoppgang i uken hvis man drikker 1 liter per dag.

Arnesen påpeker at hvis man må drikke brus (og ikke rent vann), er sukkerfri et bedre alternativ.

- Men om man velger lettbrus, betyr det ikke at man kan spise så mye man vil av andre ting!

Barn under 3 år anbefales ikke produkter tilsatt søtningsmidler som aspartam, rett og slett fordi vi ikke vet nok om effektene på barnekroppen over tid.

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!