QUIZ: a- eller b-menneske?

Lurer du på om du er A-menneske eller B-menneske? Ta vår uhøytidelige quiz, og du blir kanskje litt klokere.

Testen (klikk på bildet over) er langt ifra vitenskapelig, siden heller ikke begrepene A-menneske og B-menneske er det.

Soldøgnet er for kort

Vi har alle en naturlig døgnrytme, men den er cirka 25 timer – ikke 24. For noen er den enda lenger enn 25 timer.

Det innebærer at døgnrytmen må justeres hver dag, og dette gjøres hovedsakelig via lys og sosiale faktorer.

Lys er den viktigste faktoren for å justere døgnrytmen. Vi blir anbefalt minst en halvtime ute i dagslys hver dag, og tidspunktet for lyseksponering avgjør i hvilken retning døgnrytmen påvirkes.

Den biologiske klokken går raskere hos A-mennesker enn hos B-mennesker, slik at de trenger mindre søvn, men også holder seg våken kortere tid av gangen.

Ekstreme A-mennesker har en naturlig døgnrytme som er kortere enn 24 timer, mens ekstreme B-mennesker kan døgnrytme på over 40 timer.

Nå sier forskere at det kan være helseskadelig å stå opp for tidlig, og at det er sunt for B-mennesker å komme senere på jobb.

Se også:

- Helseskadelig å stå opp for tidlig

Genetisk variasjon

Det nærmeste man kommer vitenskapelig belegg for at mennesker kan deles inn i kategorier ut fra døgnrytme, er funn gjort i 2003 av den engelske forskeren doktor Simon N. Archer.

Han fant ut at B-mennesker er utstyrt med en kort versjon av det såkalte Per3-genet. Genet finnes i to lengder, og kortversjonen er langt vanligere hos B-mennesker enn hos A-mennesker. Det er Per3-genet som styrer når på døgnet kroppen er programmert til å være våken.

Forskere har påvist at rundt 10–15 prosent av befolkningen er A-mennesker, mens 15–25 prosent er B-mennesker. Resten av befolkningen er en blanding.

Temperaturforskjeller

Begge variantene av genet forekommer altså hos både A- og B-mennesker, så genene alene avgjør neppe om du oppfatter deg som i kategori A eller B.

Se også:

Derfor vil trøtte folk ha junkfood

Tipset som funker mot vintertrøtthet

Men det er likevel snakk om fysiologiske forskjeller, og handler ikke bare om hvorvidt man liker å stå opp om morgenen, eller ei.

Selv om et A- og B-menneske legger seg og står opp samtidig, vil morgenen oppleves ulikt. A-menneskenes kroppstemperatur vil da være høyere enn B-menneskenes, og det gjør at B-mennesket føler seg uopplagt, da det biologisk sett fortsatt er natt for B-menneskekroppen.

– Du kan nok ikke være B-menneske og bli A-menneske, men du kan justere rytmen slik at du kan fungere bedre. Om man er A- eller B-menneske, er et personlighetstrekk, men det endres i løpet av livet, har søvnforsker Siri Waage, stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisinske fag i Bergen, tidligere uttalt til Klikk.no.

Stem her!

Siden vi intervjuet henne i 2010 har vi hatt en avstemning gående, der våre lesere kan svare på om de anser seg som A-menneske eller B-menneske.

Hittil har 3300 stemt, og av disse oppgir 73 % at de ser på seg selv som B-menneske.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Fem tegn på at du får for lite søvn

Den ultimate soveguiden

Derfor blir kvinner fortere fulle

Test deg selv: Har du et alkoholproblem?