Naturlige alternativer

  • Stevia
  • Fruktose
  • Agavesirup
  • Bjørkesøt
  • Yaconpulver
  • Gul Java
  • Palmesuk
  • Splenda
  • Sukrin

Kilde: Bramat.no

Hvitt sukker, honning eller kunstig søtstoff. Hva er egentlig det beste valget?

- Vi mennesker er født med en naturlig preferanse for søtt. Kanskje skyldes det at morsmelken er søt, og at vi er avhengig av den når vi kommer til verden, sier ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius.

Likevel er det som kjent uheldig å spise for mye søtt.

Mye sukker i kosten er forbundet med overvekt, diabetes type 2, hjerte- karsykdom og hull i tennene.

- Derfor jakter vi stadig på sukkererstatninger som smaker søtt, men som ikke har de samme negative konsekvensene som sukker kan ha, sier hun.

Ikke tilsatt sukker

Sukker finnes naturlig i mange mat- og drikkevarer.

Frukt, bær og honning inneholder fruktsukker og druesukker, melk inneholder melkesukker, malt inneholder maltsukker og sukkerbeter og sukkerroer inneholder sukrose, som brukes i vanlig farin.

- Når disse sukkerartene tilsettes mat eller drikke, sier man at de inneholder tilsatt sukker, sier hun.

Siden det finnes naturlig i en del mat, kan imidlertid en matvare inneholde like mye sukker selv om den ikke er tilsatt sukker.

- Og det er ikke slik at naturlig sukker er sunnere enn tilsatt sukker. Det som betyr noe er hvor mye sukker mat- eller drikkevaren inneholder totalt, sier hun.

Ikke sunnere

- Det er heller ikke alle alternativene til sukker som nødvendigvis er sunnere. Etter min mening er verken rørsukker, fruktose eller honning bedre valg hvis man ønsker å tilføre maten søtsmak, sier ernæringsfysiolog i BAMA Gunn Helene Arsky.

Selv bruker hun helst vanlig sukker, brunt sukker eller melis der det trengs for smakens skyld og bakestrukturen.

- Jeg passer heller på å bruke sukker med fornuft. Det er bedre enn å ha frislipp på kunstige søtstoffer og erstatninger, som gjør det greit å spise søtt hele tiden, sier hun.

Mindre kalorier

Lønnesirup er imidlertid også å finne i skapet til Arsky, men ikke fordi det inngår i det daglige kostholdet hennes.

- Jeg bruker lønnesirup et par ganger i året på grove pannekaker, og det smaker veldig godt, sier hun.

Skal du først bruke sirup er nemlig lønnesirup et bedre valg enn vanlig sirup, som fremstilles av sukkerroer ved raffinering.

- Karbohydratene i lønnesirup inneholder vanlig mengde kalorier, men på grunn av vannet i lønnesirupene er det ørlite mindre kalorier per desiliter enn det er i for eksempel vanlig sirup, sier hun.

Ikke for mye fruktose

Så hva bør man egentlig velge?

- Mange nordmenn får i seg altfor mye sukker, og mye av dette sukkeret kommer fra brus og andre søte drikker. I en periode var det mange som byttet ut raffinert sukker med fruktose, og i små mengder er det ikke noe galt i å bruke fruktose, sier Borchsenius.

Det mange ikke vet, er imidlertid at fruktose øker nivået av ugunstige fettstoffer i blodet.

- Derfor er det heller ikke bra å få i seg for mye fruktose, sier hun.

Trigger søtsuget

Så har vi det kunstige sukkeret. Det vi gjerne finner i for eksempel lettbrus.

- Frem til nå viser forskning at du skal drikke svært  store mengder brus for at det kunstige sukkeret skal være skadelig. Noen føler imidlertid at det trigger søtsuget og sultfølelsen, og hvis det gjelder deg bør du naturligvis holde deg unna det, sier Borchsenius.

Naturlige alternativ, som er utvunnet av blomster og frukter, er greit innimellom, men helst ikke for store mengder.

- Det er nok med søtstoff som alt annet innen ernæring: Det beste er å velge litt av alt og ikke mye av en ting. Aller lurest er det også å begrense bruken av søtt uansett søtstoff. Gjør du det, vil søte mat- og drikkevarer som frukt og bær smake mye bedre, sier hun.

Flere grupper

Sukkererstatningene kan deles inn i flere grupper.

Kunstige søtstoffer:

  • Aspartam
  • Acesulfam K
  • Sakkarin
  • Cyklamat
  • Sukralose

Sukkeralkoholer:

  • Mannitol
  • Xylitol
  • Isomalt
  • Sukrin (erythritol)

Her er 10 alternativer du kan velge når du ønsker litt mer søtsmak:

(Kilder: Ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky, www.bramat.no og www.funksjonellmat.no)

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!