Slik får du bedre konsentrasjon

Når sulten gnager, kan det være lett å ty til raske karbohydrater i form av brus, boller, hvitt brød, kjeks eller kaker.

Dette er mat som får blodsukkeret til å stige fort, men dessverre faller det nesten like raskt. Med blodsukkerfallet kommer søtsuget, du blir sulten igjen og det kan være fort gjort å gå på en ny smell.

Mange plager

At blodsukkeret er ute av balanse, kan merkes på flere måter.

Plagene som måtte komme når blodsukkeret blir for høyt, varierer nemlig fra person til person.

- De vanligste plagene er at man blir trett, slapp, tørst og må late vannet hyppigere enn ellers. En del vil også få depressive humørsvingninger, de vil oppleve at sår leges dårlig og man får kanskje hyppige infeksjoner, sier lege Berit Nordstrand.

Stabilt blodsukker gir derimot godt med energi og overskudd, stabilt humør og stabil og langvarig metthetsfølelse, forteller hun.

Søtsugfella

- For ikke å havne i søtsugfella, bør du spise regelmessig, gjerne hver tredje eller fjerde time. Spis til du ikke er sulten i stedet for å spise til du er mett, sier klinisk ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky.

Videre anbefaler hun ett til to mellommåltider.

Det kan være frukt og bær med nøtter, grovt knekkebrød med skinke eller ost, Skyr med frukt, fullkorn og nøtter, omelett med grønnsaker og ost eller grønnsakssuppe med skinkebiter.

- Da holder du blodsukkeret stabilt, og du blir ikke så sulten. Da blir det mindre fristende å småspise, og risikoen for å kjøpe kaker, sjokolade, potetgull og pølser på impuls blir mindre, sier hun.

Svært mange opplever suget etter sjokolade som kraftig. Men det er enklere å bli kvitt enn du tror.

Senkomplikasjoner

Det er ikke bare på grunn vekten og velværet det er viktig med stabilt blodsukker.

- En dårlig blodsukkerregulering over tid, vil kunne føre til en rekke senkomplikasjoner. Disse skyldes ofte avleiringer på innsiden av blodkar og for dårlig blodtilførsel til ulike organer, sier Nordstrand.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dette kan skade både hjerte, nyrer, øyebunn og nerver.

Velg langsomme karbohydrater

- Kroppen er utstyrt med avanserte systemer for blodsukkerregulering. En fintfølende bukspyttkjertel skiller ut insulin som svar på opphopning av sukker i blodbanen. Insulinhormonet får cellene til å slippe sukkeret inn i kroppens celler så det kan forbrennes til energi, sier Nordstrand.

Med en passe mengde langsomme, fiberrike karbohydrater i hverdagsmaten er kapasiteten til bukspyttkjertelen mer enn god nok til at kroppen trives med et stabilt blodsukker.

Men i dag får kroppen en utfordring fordi vi spiser mye enkel, bearbeidet ferdigmat, som ofte er rik på raske karbohydrater.

Det finnes også snacks som gir stabilt blodsukker.

Kan få diabetes

- Når cellene etterhvert blir døve for insulinmaset og ikke reagerer som de skal, har vi utviklet insulinresistens. Fortsetter vi å spise matvarer som gir høye insulintopper, vil cellene etter hvert ikke greie å slippe inn sukker som de skal. Da har vi utviklet diabetes type 2, sier Nordstrand.

For å unngå dette, må hver enkelt finne metoden som best fungerer for å motstå søtsuget.

Fettlagringshormonet

- Insulin er også hormonet som sørger for at overflødig blodsukker omdannes til fett i leveren og sørger for at det blir lagret i fettcellene. Det fungerer dermed som et fettlagringshormon, sier lege Fedon Lindberg.