Overtrening, harde utholdenhetsidretter, stress, søvnapné og mye alkohol kan gi hjerteflimmer - et hjerte som slår altfor fort og urytmisk. I verste fall kan kan du få hjerneslag.

70 000 nordmenn har hjerteflimmer, og i løpet av de neste 20 årene vil dobbelt så mange rammes. Det skyldes økt levealder og usunn livsstil - mer stress, overvekt, høyere alkoholinntak og flere tilfeller av overtrening.

«Birken» gir hjerteflimmer

- Overtrening og tøffe utholdenshetsidretter kan bidra til at hjertets funksjon og anatomi forandrer seg. Dette gir lavere hvilepuls og utvidede forkamre i hjertet. Dermed kan urosentrene i lungevenene komme i ulage og gi flimmer, forklarer Maja-Lisa Løchen, professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø og overlege i hjertemedisin ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

De første plagene kan melde seg allerede i 40-årene. Hvert år får birkebeinere og jegere merke at tøffe fysiske påkjenninger gir kraftig hjerteflimmer. En del havner på sykehus med mistanke om hjerteinfarkt.

Traktor i brystkassa

Noen beskriver hjerteflimmeranfallene som å ha en traktor inne i brystkassa.

Andre kan leve i årevis med et flimrende hjerte uten å merke at hjertet slår unormalt. Dette kan være skjebnesvangert fordi ubehandlet hjerteflimmer øker risikoen for hjerneslag og hjertesvikt.

- I starten er det vanlig å forveksle hjerteflimmer med hjertebank eller ekstraslag, sier hjerteforsker Løchen.

Dette kan utløse hjerteflimmer

Psykisk stress, fysiske anstrengelser, tretthet, mye kaffe, infeksjoner og alkohol.

Kilde: Svensk studie fra 2004, blant pasienter med hjerteflimmer

Hjerteflimmer, også kalt artieflimmer, arter seg som anfall, de kommer ofte plutselig og kan vare i alt fra noen minutter til flere timer eller døgn.

Tegn på hjerteflimmer

Symptomene kan forveksles med andre sykdommer. Sliter du med punktene under, kan det være tegn på at du har hjerteflimmer:

  • Hjertebank
  • Rask og ujevn puls
  • Uro i brystet
  • Angst
  • Pustevansker
  • Brystsmerter
  • Trykk for brystet
  • Redusert fysisk yteevne
  • Utmattelse og tretthet
  • Svimmelhet, nesten-besvimelse og kvalme

Hjerteflimmer er årsak til hvert femte hjerneslag.

FLIMMEREKSPERT: Maja-Lisa Løchen er professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø og overlege i hjertemedisin ved Universitetssykehuset Nord-Norge. © Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

Hjerteslag

Et friskt hjerte slår mellom 60 og 80 slag i minuttet, i en såkalt sinusrytme, litt avhengig av kjønn og aktivitetsnivå. Et flimrende hjerte kan komme opp i 200 slag i minuttet, fordi forkamrene i hjertet kommer i utakt med hjertekamrene (ventriklene). I verste fall kan hjerteflimmer pågå dag og natt i flere døgn. Mange pasienter får flimmeranfall om nettene.

(Kilde: nhi.no)

Sjekk pulsen!

For å skille ufarlig hjertebank fra hjerteflimmer bør man sjekke egen puls hver gang "hjertet løper løpsk".

- Dersom pulsen virker høyere enn normalt, eller du føler deg syk, bør du oppsøke lege raskt for å bli undersøkt med EKG (elektrokardiogram) mens anfallet pågår. Dette er den eneste undersøkelsen som kan påvise hjerteflimmer, opplyser Løchen til Bedre Helse.

I sjeldne tilfeller kan man ha hjerteflimmer, også med normal eller lav puls. Derfor er EKG-undersøkelsen viktig, uansett. Hvis anfallene kommer og går, kan man også få gjort 24-timersmåling med EKG eller syvdagers-EKG.

Ny folkesykdom

Nesten én av hundre nordmenn under 50 år og ti prosent av alle over 70 år har et flimrende hjerte, som er en av flere typer rytmeforstyrrelser.

Hvert fjerde tilfelle av hjerteflimmer kan forklares med arv. Hvis en av foreldrene dine har hjerteflimmer, har du 85 prosent økt risiko for å få samme rytmeforstyrrelse.

Du er også ekstra utsatt hvis du selv har hjertesykdom, medfødt hjerteklaffeil eller har mye hjertesykdom i familien.

Et friskt hjerte er likevel ingen garanti mot hjerteflimmer.

Sliter du med overvekt, høyt blodtrykk, diabetes, stoffskiftesykdom, søvnapné, eller har en hverdag mye stress og høyt alkoholinntak kan dette utløse hjerteflimmer.

Mye alkohol

De som har et langvarig, høyt alkoholinntak, som overstiger de anbefalte grensene, har økt risiko for å få hjerteflimmer, viser flere studier.

Flere typer hjerteflimmer

Hjerteflimmer oppstår fordi hjertets forkammer trekker seg fortere sammen enn normalt og kommer i utakt med hjertekamrene (ventriklene). Forkamrene klarer ikke å pumpe blod ut på en effektiv måte, og blodet kan samle seg opp og i verste fall levre seg til blodpropper, som blir ført med blodstrømmen opp til hjernen.

Nyoppstått hjerteflimmer: Ikke tidligere kjent flimmer.

Paroksystisk flimmer: Minst to episoder med atrieflimmer som spontant går over innen syv dager,

Persisterende atrieflimmer: Varer lenger enn syv dager og krever elektrisk konvertering eller medisiner for å gjenopprette sinusrytme.

Langvarig persisterende atrieflimmer: Flimmer som har vart over ett år.

Ved permanent atrieflimmer har man ikke oppnådd sinusrytme, enten fordi behandlingen ikke er tilrådelig eller fordi behandlingen ikke har hatt effekt.

Kilder: "Kaotiske hjerter - Artieflimmer - en moderne epidemi" av Dag S. Thelle og Maja-Lisa Løchen- Gyldendal Akademiske

- Regelmessig, men lavt alkoholinntak, ser ikke ut til å være like farlig. Men personer som vanligvis har et lavt alkoholinntak og som gjentatte ganger plutselig drikker mye mer enn normalt, har økt risiko for flimmer, påpeker Løchen.

WHO definerer høyt alkoholinntak (storforbruk) på denne måten: 14 alkoholenheter per uke for kvinner, og 21 alkoholenheter per uke for menn. Alkoholinntak over dette nivået gir forhøyet risiko for helseskader.

Verre for kvinner

Generelt har menn høyere risiko for hjerteflimmer enn kvinner. Disse kjønnsforskjellene jevner seg ut med alderen. Blant hjerteflimmerpasienter over 75 år er seks av ti kvinner.

-Hjerteflimmer er en farligere sykdom for kvinner enn menn. Kvinner har større bivirkninger av medisiner, de har mer plager og smerter og er vanskeligere å behandle, opplyser Løchen.

Slik behandles flimmer

Målet med all behandling er å få hjertet inn i stabil sinusrytme. Dette kan enten gjøres ved hjelp av ulike medisiner, både forebyggende og rytmeregulerende, eller ved elektrisk konvertering. Her gir man hjertet et lett elektrosjokk, mens pasienten er i kortvarig narkose.

Personer med hjerteflimmer som har andre hjertesykdommer, høyt blodtrykk eller over 65 år må ha blodfortynnende medisin i tillegg. Dette for å unngå hjerneslag på grunn av blodpropp.

De som ikke har effekt av annen behandling eller som får kronisk hjerteflimmer, kan få en mer avansert operasjon, såkalt ablasjonsbehandling.

Her går man inn via lysken opp til hjertet og slår av "den elektriske ledningsveien" i hjertet som skaper flimmer. Helsemyndighetene har nå bestemt at flere pasienter med kronisk hjerteflimmer skal få tilbud om ablasjon.

Les også:

Slik finner du din biologiske alder

8 tegn på at du har et helseproblem

Else slanket bort 80 kilo

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!