Tung pust

Dyspnè

Sist oppdatert 24.08.2016

Tung pust beskriver en følelse av besværet pust og en subjektiv fornemmelse av ikke å få nok luft. Når dette opptrer i situasjoner man normalt ikke ville merke det, er det som regel uttrykk for sykdom.

Definisjon

Tung pust beskrives ofte som at man er andpusten eller kortpusten. I medisinen benyttes begrepet dyspné. Dyspné er som regel en reaksjon på at kroppen ikke får nok oksygen. Tung pust er et relativt vanlig symptom, og hyppigheten øker med økende alder. Den vanligste årsaken til tung pust er sykdommer i luftveiene. Disse tilstandene står for rundt 70 prosent av henvendelsene for tung pust i allmennpraksis. Men tung pust kan også skyldes blant annet hjertesykdommer, sykdommer i lungene eller psykisk sykdom. Opplever man å være tungpusten uten å vite hvorfor, er det viktig å oppsøke lege raskt.

Når vi puster inn, ved inspirasjon, utvider lungene seg med hjelp fra pustemuskulaturen mellom ribbena og i magen og den store kuppelformede muskelen som utgjør mellomgulvet (diafragma). Det oppstår et undertrykk i lungene som fører til at luft suges inn. I lungene skjer en utveksling av gasser; innåndingsluften avgir oksygen til blodet og tar opp karbondioksyd som så pustes ut med utåndingsluften. Oksygenet fraktes med blodet rundt i kroppen, bundet til de røde blodcellene. Utåndingen, ekspirasjonen, skjer passivt ved at lunger og brystkasse gir etter. Pusten (respirasjonen) styres fra pustesenteret i hjernen. Det finnes en rekke følere (sensorer) i kroppen som sender melding til dette senteret om kroppens tilstand og varierende behov.

En følelse av tung pust kan oppstå ved sykdommer som på forskjellige måter påvirker respirasjonssystemet eller blodomløpet. Forsnevringer i luftveiene, stivhet eller smerter i brystveggen og lammelser i pustemuskulaturen kan hindre luftinntaket og pustebevegelsene, og således gi besværet respirasjon og en følelse av ikke å få nok luft.

Forandringer i lungevevet eller lungekretsløpet som forstyrrer gassutvekslingen, hjertesykdommer som reduserer hjertets pumpefunksjon eller lav blodprosent (anemi), der blodets evne til å binde og transportere oksygen er redusert, er tilstander som medfører at det transporteres for lite oksygen med blodet ut i kroppen. I slike tilfeller sendes det via forskjellige reguleringsmekanismer beskjed til pustesenteret i hjernen om at man må puste raskere eller dypere eller anstrenge seg mindre.

I tillegg kan ubalanse i syre-baseforholdet i kroppen gi tungpustethet. Ved tilstander som øker surheten i blodet, må kroppen balansere dette ved å puste ut mer karbondiokyd. Dette skjer ved at pustefrekvensen økes. Eksempler på slike tilstander er akutt forverret diabetes, alvorlig nyresvikt og forgiftninger.

Psykiske lidelser, spesielt panikkangst, kan gi en følelse av tung pust som ikke skyldes at man får for lite oksygen, men som arter seg på samme måte. 

Tung pust kan oppstå akutt, og kan da være uttrykk for en alvorlig tilstand, som oftest i luftveiene eller i hjertet. Ved mange tilstander kan tung pust utvikle seg over tid. Ofte vil tungpustethet da først gjøre seg gjeldende ved anstrengelse som tidligere ikke voldte besvær (anstrengelsesdyspnè). Etter hvert kan den også opptre i hvile (hviledyspnè). Ved hjertesvikt og astma kan man oppleve tung pust om natten, ved hjertesvikt også når man ligger ned (ortopnè).

Vurdering

Tung pust kan ha en rekke forskjellige årsaker, men det vanligste er astma og infeksjoner i luftveiene. Akutt innsettende eller kraftig tungpustethet er tegn på alvorlig sykdom, og bør føre til at man raskt tar kontakt med lege. Likeledes bør man kontakte lege ved økende tungpust eller tungpust over tid.

Tung pust er en subjektiv fornemmelse og i seg selv ikke målbar. Men ved å observere pasienten kan legen vurdere om pustefrekvensen er økt, for lav eller uregelmessig, om det er hørbare fremmedlyder ved pusting og om pasienten inntar en spesiell holdning for å puste bedre. Pasienter som har alvorlig dyspnè vil ofte være urolige, engstelige, bleke, kaldsvette og i uttalte tilfeller være blå på leppene.

Sykehistorien gir viktig informasjon om årsaken til den tunge pusten. Hvordan den startet, i hvilke situasjoner den opptrer, om man har andre symptomer i tillegg og hvilke sykdommer man ellers har eller har hatt, vil være av betydning. Opplysninger om røyking, arvelig sykdommer i familien, medikamentbruk og om man har vært utsatt for spesielle skadelige stoffer er også viktig å få klarlagt.

Ledsagende symptomer som for eksempel hoste, feber, brystsmerter eller hevelser i bena vil lede legens oppmerksomhet i riktig retning når han eller hun skal finne årsaken til tungpustetheten. Legen vil foreta en grundig klinisk undersøkelse med spesiell oppmerksomhet på hjerte og lunger. Avhengig av hvilken underliggende tilstand som mistenkes, kan det også være aktuelt å undersøke om det foreligger hevelser i bena, hovne lymfeknuter på halsen eller trange forhold i hals og svelg.

Det vil ofte være aktuelt å ta en del orienterende blodprøver. Ved mistanke om lungesykdom vil man ofte foreta en lungefunksjonsmåling (spirometri). Det er ofte også aktuelt å ta en hjerteprøve (EKG).

Ved uklarhet om årsaken kan det være aktuelt med ytterligere diagnostisk utredning i form av røntgenundersøkelse av lungene, bronkoskopi hvor man titter ned i bronkiene med et rør med kamera og tar prøver av lungevevet, ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi) eller andre undersøkelser.

Akutt og alvorlig tung pust krever innleggelse i sykehus. Behandlingen ellers vil avhenge av underliggende sykdom. Ofte kan det være nødvendig med videre henvisning til lungespesialist eller hjertelege.

Forekomst

Astma er en av de hyppigste årsaken til tungpustethet. Astma er en betennelsetilstand i bronkiene som gir symptomer i form av pipelyder ved pusting, tranghetsfornemmelse i brystet og av og til hoste i tillegg til besværet pust. Pasienten opplever økt motstand i luftveiene, spesielt ved utpusting (ekspirasjon).

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) gir kronisk morgenhoste og økende tung pust på grunn av forandringer i lungene som hindrer luftstrømmen. Tilstanden er vanligst hos storrøykere.

Infeksjonssykdommer i lungene forårsaket av bakterier eller virus, som lungebetennelse eller bronkitt, kan gi tung pust i varierende grad. Klassisk lungebetennelse gir i tillegg ofte hoste med farget oppspytt og som regel, men ikke alltid, feber og nedsatt allmenntilstand. Ved bronkitt er man som regel mindre allment påvirket. Tilstanden domineres av hoste og kan gi tung pust ved anstrengelse.

En virusbetennelse i strupehodet (akutt laryngitt) gir i typiske tilfeller heshet, hoste og eventuelt besværet pust. Hos små barn kan en slik betennelse gi pipende og besværet respirasjon og en typisk "gjøende" hoste, og kalles da falsk krupp.

Epiglotitt er en alvorlig tilstand som skyldes en betennelse i strupelokket forårsaket av bakterien hemophilus influenzae. Hos små barn gir den plutselig innsettende kraftig pustebesvær, pipende inspirasjon, uttalte svelgeproblemer (ofte slik at barnet ikke klarer å svelge sitt eget spytt) og eventuelt feber. Denne tilstanden krever umiddelbar sykehusinnleggelse. Den har imidlertid blitt sjelden etter at man innførte vaksinasjon.

Fremmedlegemer i luftveiene, opphovning av slimhinnene på grunn av en allergisk reaksjon eller andre tilstander som gir trange forhold kan være andre årsaker til pustebesvær som har sitt opphav i de øvre luftveiene. 

Blodpropp i lungen (lungeemboli) skyldes en blodpropp som som regel er ført med blodstrømmen fra samleårene i bena, og er en alvorlig årsak til tungpustethet. Tilstanden gir i tillegg ofte akutt innsettende brystsmerter og hoste. Ved store propper (embolier) kan smerter være fraværende. Disponerende faktorer for lungeemboli er lengre tids sengeleie, lange flyreiser, p-pillebruk, røyking og kreftsykdom. Noen mennesker har en arvelig økt risiko for å få blodpropp.

Punktert lunge, eller pneumothorax, betegner en tilstand hvor den ene lungen plutselig klapper sammen. Dette kan skje i forbindelse med skade, men også uten spesiell foranledning, og fører til stikkende smerte i brystet og tungpust. Den typiske pasienten som får spontan pneumothorax er en høy og slank unge mann.

Hjertesykdommer som hjertesvikt, hjerterytmeforstyrrelser og klaffefeil gir ofte dyspnè, fordi det pumpes for lite blod fra hjertet ut kroppen. Ikke sjelden er tung pust det eneste eller dominerende symptomet ved disse tilstandene. Ved hjertesvikt kan økt væskeopphopning i kroppen ytterligere forverre tungpustetheten. Lungeødem er en akuttsituasjon hvor lungene blir fylt med væske. Dette gir kraftig åndenød og en "surklende" pust.

Akutt hjerteinfarkt skyldes helt eller delvis tilstopping av en av blodårene til hjertet (kransårene). Hjerteinfarkt gir i typiske tilfeller klemmende, pressende eller snørende smerter bak brystbenet eller på venstre side i brystet. Av og til med utstråling til en eller begge armer, hals eller underkjeve. Smertene ledsages ofte av kvalme, tung pust og blek, klam hud.

Lav hemoglobin/"blodprosent" (anemi) gir i uttalte tilfeller tungpustethet, blek hud, rask puls og slapphet og tretthet. Anemi kan skyldes en rekke tilstander som enten gir for dårlig produksjon, tap eller destruksjon av de røde blodcellene.

Anfall av panikkangst kan gi en plutselig innsettende fornemmelse av åndenød og i tillegg fysiske symptomer som brystsmerter, hjertebank, skjelvinger, svette og svimmelhet. Anfallene er ufarlige, men oppleves ofte svært skremmende. Følelsen av ikke å få nok luft kan føre til at man puster raskere og dypere (hyperventilering), noe som i sin tur kan lede til at man føler nummenhet og prikking i fingrene og rundt munnen, skjelvinger og i uttalte tilfeller muskelkramper

En rekke andre tilstander, blant annet visse sykdommer i muskler, nerver og skjelett, stoffskiftesykdom, kreft i lunger eller lungehinne og fedme kan gi tungpustethet som en del av sykdomsbildet.

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk