Besvimelse

Synkope

Besvimelse er et kortvarig bevissthetstap som skyldes en forbigående nedsatt blodtilførsel til hjernen. Besvimelse er karakterisert ved at den som regel starter relativt raskt, varer kort og ikke gir langvarig tretthet eller slapphet i etterkant.

Definisjon

En person som har besvimt vil se blek og livløs ut, og ha rolig og langsom pust. I noen tilfeller kan man observere noen små rykninger i armer og ben. Kraftige, rytmiske kramper tyder derimot på et epileptisk anfall. En besvimelse varer kort, og pasienten våkner til av seg selv i løpet av noen sekunder til maksimalt et par minutter. Vedkommende som har besvimt kan føle seg litt omtåket en kort periode etterpå, men som regel er han eller hun raskt tilbake i sin normaltilstand. Ufrivillig urinavgang og tungebitt er ikke vanlig ved besvimelse.

En besvimelse, også kalt synkope, inntreffer når blodtrykket blir så lavt at hjernen i en periode ikke får tilstrekkelig oksygentilførsel. Et slikt blodtrykksfall kan enten skyldes at blodårene i kroppen plutselig utvider seg eller at hjertet ikke får pumpet nok blod ut i kroppen.

En besvimelse som skyldes en plutselig utvidelse av blodårene, gir ofte forvarsel i form av at man kan føle seg svimmel, kvalm og kaldsvett før man mister bevisstheten. En besvimelse forårsaket av tilstander i hjertet inntreffer ofte plutselig og uten forvarsel.

Vurdering

Svært mange opplever å ha en besvimelsesepisode en eller annen gang i løpet av livet. Hvis man ikke har kjent eller mistenkt hjertesykdom, er det som regel ufarlige årsaker som ligger bak.

Hvis man har lett for å besvime, kan man forsøke å unngå utløsende situasjoner ved at man for eksempel ikke reiser seg for brått opp eller står for brått opp av sengen. Hvis man kjenner at man er nær ved å besvime, kan man forebygge anfallet ved å sette seg ned med hodet mellom bena, eller legge seg ned med bena høyt.

En besvimelse kan imidlertid også skyldes mer alvorlige tilstander. Spesielt hvis besvimelsesanfallet kommer uten forvarsel og uten spesiell utløsende årsak, hvis det skjer under fysisk aktivitet eller i sittende eller liggende stilling, kan dette være tegn på hjertesykdom.

Sykehistorien er svært viktig ved vurdering av besvimelse. Omstendighetene rundt besvimelsen vil ofte kunne si mye om opprinnelsen; i hvilken situasjon besvimelsen oppsto, om man fikk noe forvarsel i form av kvalme, svimmelhet eller kaldsvette, hvor lenge den varte, om man følte seg slapp etterpå. Opplysninger om medisinbruk, tidligere besvimelser, underliggende sykdommer og familiehistorie med plutselig hjertedød er også av stor betydning.

Legeundersøkelsen omfatter måling av blodtrykk og puls. I tillegg vil legen lytte på hjertet og lunger, og gjøre en generell klinisk undersøkelse. Ved spørsmål om ortostatisk hypotensjon (lavt blodtrykk i stående stilling) vil legen måle blodtrykk liggende og deretter stående etter ett og tre minutter. Ved ortostatisk hypotensjon vil blodtrykket være lavere stående enn liggende.

Ved utredning av besvimelse vil det ofte bli tatt et EKG (hjertekardiogram). Hvis dette ikke er normalt eller det foreligger en bilyd på hjertet, vil man bli henvist til en ultralydundersøkelse av hjertet, såkalt ekkokardiografi.

Hvis man mistenker hjerterytmeforstyrrelse som årsak vil pasienten bli henvist til langtids-EKG. Ved besvimeolse som inntreffer under fysisk aktivitet, kan det være aktuelt med et arbeids-EKG ( på sykkel eller tredemølle). En sjelden gang vil pasienten bli henvist til en vippetest. Man blir da lagt på et brett som vippes i forskjellige posisjoner for å se om dette utløser besvimelse.

Hvis det ut fra sykehistorie og kliniske funn er tvil om det dreier seg om en besvimelse eller om det foreligger bevissthetstap av annen årsak, for eksempel en svulst, epilepsi eller et hjerneslag, kan det være aktuelt å ta CT, MR eller EEG.

Behandling av synkope avhenger av årsaken. Ved den vanligste formen for besvimelse, reflekssynkope, våkner pasienten gjerne opp av seg selv etter kort tid. Hvis man observerer en som besvimer, bør man forsøke å legge personen ned og legge bena høyt. Hvis personen ikke kommer til bevissthet i løpet av ett til to minutter, må man kontakte lege snarest.

Ved de hjerterelaterte besvimelsene vil man behandle den underliggende tilstanden. Ved langsom hjerterytme eller lange pauser i hjerterytmen vil det bli lagt inn pacemaker. Ved forandringer i hjerteklaffene er behandlingen operasjon. Rask hjerterytme kan også behandles operativt eller med medikamenter.

Ved ortostatisk hypotensjon, blodtrykksfall i stående stilling, anbefales det at man sørger for tilstrekkelig væskeinntak. Man bør også øke inntaket av salt fordi dette binder vannet i kroppen. 

Forekomst

Den vanligste formen for besvimelse skyldes en reflektorisk utvidelse av blodårene i kroppen. En slik blodåreutvidelse kan utløses av sterke sanseinntrykk - for eksempel ved synet av blod eller når man ser en skummel film, ved sterke smerter, eller også i forbindelse med hoste, vannlating eller avføring. Et reflektorisk blodtrykksfall kan også forårsakes av press mot halspulsåren. I området rundt halspulsåren sitter det følere (reseptorer) som kan påvirke blodtrykket. En stram skjortekrave, barbering eller at man vrir på hodet kan hos noen være nok til at denne refleksen utløses.

Det vi kaller ortostatisk hypotensjon, lavt blodtrykk i oppreist stilling, skyldes at de store samleårene i bena ikke trekker seg tilstrekkelig sammen når man plutselig reiser seg opp eller hvis man står lenge. Mye blod vil da samle seg i disse årene, og hjernen får som følge av dette ikke tilstrekkelig blodtilførsel for en kortere periode. Dette kan gjøre at man føler seg svimmel eller at man besvimer. En slik tendens kan forsterkes hvis man har lav blodprosent (anemi), ved store blødninger eller kraftig diaré eller hvis man har drukket for lite væske (dehydrering).

Visse typer medisiner kan gi besvimelse av samme grunn. Dette gjelder særlig blodtrykksmedisiner. Eldre mennesker er spesielt utsatt for blodtrykksfall og besvimelse på grunn av medikamentpåvirkning fordi reguleringsmekanismen for blodtrykk og puls fungerer dårligere hos eldre.

Besvimelser som er forårsaket av at hjertet ikke får pumpet ut nok blod kan skyldes hjerterytmeforstyrrelser; enten at hjertet pumper for fort, for langsomt eller at det tar pauser. Det kan også skyldes forsnevringer i en hjerteklaff, blodpropp i lungene (lungeemboli) eller andre sykdomstilstander i hjertet.

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk