diabetes type 1 og 2

Du kan ha diabetes uten å vite det

Dette er symptomene på diabetes

DIABETES: Du kan ha diabetes type 2 uten at du vet det.
DIABETES: Du kan ha diabetes type 2 uten at du vet det. Foto: gettyimages.no
Publisert Oppdatert

Diabetes er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er forhøyet.

Rundt 250.000 nordmenn har fått diagnosen, og i tillegg regner man med at det er et relativt stort antall mennesker som har type 2 diabetes uten å vite det.

- Forskjellen på type 1 og type 2 diabetes er at personer med type 1 er avhengig av tilførsel av insulin for å leve, enten gjennom injeksjoner eller fra en insulinpumpe. Diabetes type 1 oppstår i alle aldersgrupper, men oftest hos barn og unge, forteller Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet, og utdyper:

- Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom som i liten grad er arvelig, kan ikke forebygges, men som oppstår helt tilfeldig.

Diabetes type 2 skyldes dels nedsatt insulinproduksjon, dels at insulinet virker for dårlig. Dette er den vanligste formen for diabetes.

Sykdommen kan til en viss grad reguleres og behandles med vekttap, fysisk aktivitet og kosthold, men for de fleste vil også medisiner være nødvendig.

- For å utvikle diabetes type 2 må man være arvelig disponert, men overvekt og mangel på fysisk aktivitet er de viktigste triggerfaktorene, sier Allgot.

Arter seg forskjellig

Sykdommen arter seg forskjellig ved de to typene diabetes. Type 2 diabetes utvikles gjerne over flere år, og gir ingen eller få symptomer i tidlig fase. Typiske symptomer kan være kvalme, hodepine, tretthet og hyppig vannlating, og noen opplever også uventet vekttap.

- I noen tilfeller oppdages sykdommen først ved senkomplikasjoner, i form av nyresvikt, synsproblemer eller hjerte/karsykdom, forteller Nicolai Skarsgård, lege og daglig leder hos Hjemmelegene.

- Type 1 diabetes har litt lignende type symptomer med tørst, hyppig vannlating, vekttap, mangel på energi og så videre. Men symptomene kommer mye kraftigere og mer akutt, og derfor settes diagnosen oftest raskt, forklarer han.

Diagnosen stilles via blodprøver og/eller sukkerbelastningstest.

Kroniske sykdommer

Diabetes type 1 er en sykdom du har livet ut. Dette gjelder i utgangspunktet også type 2, men det er ifølge Skarsgård noe uenighet om muligheten for å bli helt frisk av type 2.

- Man har sett at noen overvektige personer med diabetes type 2 og nedsatt insulinsensitivitet, ikke lenger har hatt behov for blodsukkersenkende medisiner, etter de har gått ned i vekt og gjort livsstilsendringer, sier legen.

- Dette krever likevel en stor egeninnsats og ikke minst tett oppfølging fra helsepersonell.

Les mer om Diabetes type 1 i Helseleksikonet.no

Les mer om Diabetes type 2 i Helseleksikonet.no

Fysisk aktivitet er viktig

Både kosthold og fysisk aktivitet har innvirkning på blodsukkeret. Helsedirektoratets kostholdsråd anbefales, men for personer med diabetes type 2 er det ekstra viktig å begrense inntak av mat og drikke med mye sukker.

- I tillegg bør personer med diabetes type 2 være oppmerksomme på karbohydratinnholdet i frukt og grove kornprodukter. Det er også anbefalt å øke inntaket av belgvekster og nøtter, forklarer Allgot.

Som for resten av befolkningen anbefales det for personer som i utgangspunktet er fysisk inaktive en halvtimes aktivitet med moderat intensitet hver dag. Å doble dette, gir ekstra gevinst.

- Generelt er det viktig å tenke på å holde blodsukkeret mest mulig stabilt. Det gjør man best gjennom en kombinasjon av medisiner, fysisk aktivitet og et riktig kosthold, råder generalsekretæren.

Les også: Har du en autoimmun sykdom?

Råd til deg som har fått diagnosen diabetes

Skarsgård har følgende råd til deg som har diabetes:

En livsstil med regelmessig aktivitet og et sunt kosthold er grunnpilaren i all diabetesbehandling.

Daglig aktivitet som tilsvarer minst 30 minutter rask gange anbefales.

Det anbefales et kosthold bestående av mye grønnsaker, fullkornprodukter og magre meieriprodukter, samt begrense inntak av sukker og salt.

Du bør også forsøke å holde blodsukkeret så jevnt som mulig gjennom døgnet ved å spise regelmessige, hyppige og små maltider. Dette gir bedre sykdomskontroll – på kort sikt betyr det mer energi og mindre symptomer. På lang sikt betyr det lavere risiko for å utvikle komplikasjoner som nyresvikt, synsproblemer, hjerte/karsykdom m.m.

Vær oppmerksom på tegn og symptomer på for lavt blodsukker (føling), samt hvordan du skal takle det. Lær dette også til dine nærmeste. Et godt råd er å alltid ha noe søtt lett tilgjengelig, om blodsukkeret skulle falle og gi symptomer.

Mål blodsukkeret ditt jevnlig. Et godt regulert blodsukker minsker risikoen for komplikasjoner.

Les også: Symptomene du aldri må ignorere

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning