Dette gjør bekymringer med kroppen din

Langvarig angst og bekymring setter kroppen din i beredskap, slik at den ikke slapper av. Dette kan etter hvert gi muskelspenninger, hodepine, brystsmerter, skjelving, økt tretthet og uro. Andre reaksjoner kan være hjertebank, tørrhet i munnen, svetting, hetetokter/frysninger, kvalme, kortpustethet, svimmelhet, urolig mage og svekket konsentrasjonsevne.

Kilde: nhi.no

Er du blant dem som lever med et lager av katastrofefilmer i hodet om alt det fæle som kan skje med deg og dine? Trøst deg med at du kan lære teknikker som gir mer ro i sjelen.

Hvorfor svarer han ikke på meldingen? Kan det ha skjedd noe? Og denne kulen på halsen min, tenk om det er kreft! Men huff, som jeg har lagt på meg! Hvordan skal jeg komme inn i julekjolen?

La det være sagt med én gang: Du er ikke alene om å bekymre deg for stort og smått. Negative tanker er et normalfenomen og en naturlig konsekvens av at livet ikke er en problemfri sone.

- I løpet av en uke vil de aller fleste mennesker ha bekymret seg for et eller annet knyttet til barn, familie, partner, jobb, økonomi eller andre ting, sier psykologspesialist og professor Leif Edward Ottesen Kennair ved Psykologisk institutt, NTNU i Trondheim.

Han både behandler og fors­ker på pasienter med sterk bekymring og angst.

Onde sirkler

Kjedelig nok er det slik at jo oftere du sier til deg selv at du skal slutte å bekymre deg for noe bestemt, desto mer påtrengende blir tankene om nettopp det. Dermed øker ubehaget og uroen, noe som vil gjøre deg enda mer bekymret. Den onde sirkel er i gang, ifølge Kennair.

- Det er dessverre ikke mulig å tvinge tanker ut av sitt eget hode. Noe av det mest fa­scinerende med hjernen er at når vi forsøker å ikke tenke på noe, så tenker vi enda mer på det. Si til deg selv at du ikke skal tenke på hvite kaniner den neste halvtimen. Hva er det første du nå tenker på?

Medfødt sårbarhet

Det kan være mange veier inn til en tilværelse styrt av bekymring. Noen har en medfødt sårbarhet for å være litt som Ludvig i Flåklypa, som tolker enhver endring som farlig.

Andre kan ha opplevd tøffe ting i livet som har gjort dem engstelige, eller de er preget av et oppvekstmiljø med fokus på alt som kan gå galt.

Som psykiater og leder ved Hypokonderklinikken i Bergen, Ingvard Wilhelmsen, sier det: Noen mennesker har fått bekymringer som vuggegave og er disponert for katastrofetanker.

Generalisert angst

Generalisert angstlidelse defineres som stort sett daglig uttalt bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet i minst et halvt år.

Sykdommen starter ofte i 20-årsalderen, men kan opptre i alle aldre. Forekomsten i Norge og andre land er 1–2 prosent av befolkningen, og den rammer dobbelt så mange kvinner som menn.

I løpet av livet vil ca. 3–5 prosent av befolkningen oppleve minst én episode med generalisert angstlidelse.

Kilde: nhi.no

Generalisert angst

Hvor går så grensen mellom sykelige bekymring og normal bekymring?

Både mengden, intensiteten og ikke minst handlingene du foretar deg på grunn av bekymringer, avgjør om du har en lidelse. I første rekke snakker man da om generalisert angstlidelse (GAD).

- Blant kriteriene er at du opplever å ha mistet kontroll over bekymringene dine, og at de påvirker funksjonsevnen din. Å trekke seg tilbake, slutte med aktiviteter, la være å dra på ferie, sove dårlig på grunn av grubling eller ikke å fungere i jobb, tyder på at du har en bekymringslidelse, sier Kennair, og legger til:

- Det er ikke noe farlig å gruble, men det er en lite hensiktsmessig levemåte. Å bekymre seg kan både bli en uvane og en måte å løse problemer på.

Utav fangenskap

En vanlig misforståelse er at vi selv ikke kan noe for at vi er så bekymret, og at tankene er umulige å kontrollere.

Feil, hevder fagfolk. Selv om disse katastrofetankene føles ukontrollerbare, så er de ikke det.

- Bekymringstanker av typen «tenk hvis» er noe du tenker med vilje. Heldigvis er det mulig å bli kvitt denne skrekkfilmregissøren som lager forferdelige filmer i hodet og styrer livet ditt, sier Kennair.

Ikke ta dem på alvor

Første steg mot et litt mer bekvemt liv er å innse at tanker ikke er sannheter. Uansett hvor mange ganger du har tenkt den samme tanken, så blir den ikke sannere av den grunn.

- Hjernen er full av en uendelig strøm av tanker, observasjoner, teorier og konklusjoner. Både sanne og usanne. Aksepter at bekymringstanker og negative tanker utgjør en del av tankene dine, uten at du må gi dem spesiell oppmerksomhet, sier Kennair.

Det samme rådet gir Ingvard Wilhelmsen sine pasienter:

- Ikke dull med katastrofetankene dine. Øv deg på å la dem komme og gå. Det kan også være smart å teste seg selv. Hvis tanker som høres OK ut i hodet ditt, høres helt syke ut når du sier dem høyt, så er de sannsynligvis veldig syke.

Test deg selv

Hvor bekymret er du?

  • Bekymrer du deg veldig mye?
  • Er du bekymret over at du bekymrer deg?
  • Kommer bekymringen i veien for trivsel og mestring i hverdagen?
  • Opplever du bekymringen som ukontrollerbar?
  • Opplever du fysisk ubehag som følge av bekymring?
  • Hvis du svarer ja på flere av disse spørsmålene kan det være lurt å ta en prat med lege eller psykolog.

Kilde: Leif Edward Ottesen Kennair

Magiske tanker

Noen ganger møter de to behandlerne pasienter som bruker bekymringer som overlevelsesstrategi og metode for å løse problemer. «Jeg tør ikke å la være å bekymre meg. For hvis jeg slutter å bekymre meg, kan jo alt skje,» er blant argumentene. Denne formen for magisk tenkning, også kalt metatanker, innebærer at dersom vi tar nok sorger på forskudd, så reduseres sjansen for vonde ting skal skje. Eller vi er i det minste litt forberedt.

- Å øve på katastrofer man ikke kan gjøre noe med, eller som sannsynligvis ikke kommer, er både veldig slitsomt og gir null gevinst. Den dagen det smeller, vil øvingen ha null

verdi. I mellomtiden har du bare oppnådd å holde igjen på mye glede, sier Wilhelmsen.

Tre store bekymringer

Ifølge Wilhelmsen er det særlig tre temaer som vi bruker mye bekymringsenergi på: Vi er bekymret for barna våre, også lenge etter at de ikke kan kalles barn lenger, vi er redde for hva andre mennesker tenker om oss, såkalt sosial angst, og sist, men ikke minst, er vi bekymret for døden.

- Felles for alle disse tre er at det dreier seg om noe som er umulig å kontrollere. Derfor sier jeg ofte at hvis du først skal bekymre seg for noe, velg noe kontrollerbart. Ikke prøv deg på døden, andres tanker eller voksne barn!

Bortsett fra at flere kvinner enn menn oppsøker hjelp, ser Wilhelmsen få kjønnsforskjeller. Vi bekymrer oss for det samme og har dessuten en del felles personlighetstrekk:

- Folk som er mye bekymret er ofte kreative, fantasifulle, sjarmerende og utholdende.

Du må jo være litt kvikk i hodet for å kunne tenke ut alt det farlige som kan skje, og du kan ikke være av typen som gir seg så lett.

Bry seg, ikke bekymre seg

Psykologspesialist Kennair mener vi bør være mer bevisste på å skille mellom det å bekymre seg for noen og det å bry seg om noen. For eksempel egne barn.

- Hvorfor skremme seg selv med forferdeligste tanker om alt som kan skje dem man er glad i? Hva med å bry seg om dem, uten at du automatisk må bekymre deg så veldig? Bekymring har lett for å skape avstand mellom mennesker og ødelegge alt det fine man kan oppleve her og nå. Dessuten er det sjeldent positivt å være den personen som andre er bekymret for. Å høre at noen bryr seg veldig om deg er mye bedre enn å høre at noen er veldig bekymret for deg, påpeker Kennair.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!