Muskelkramper
Muskelkramper
Muskelkramper er ufarlige muskelsammentrekninger som er mest vanlige i beina.
Muskelkramper er ufarlige, men smertefulle muskelsammentrekninger som oftest kommer i beina, og gjerne på natten. Muskelkramper er svært vanlig, og hos de fleste finner man ingen åpenlys årsak. Muskelkrampene kommer plutselig, og kan vare fra noen sekunder til minutter.
Muskelkramper er vanligere i slitne muskler, og mange plages ekstra i perioder med hard trening eller psykisk stress. Muskelkramper er vanlig hos gravide, og man antar at mangel på magnesium kan være mulig årsak her. Hos noen kan derimot muskelkramper være del av en mer kompleks sykdom, men da har man oftest andre symptomer i tillegg.
Symptomer
Muskelkramper er plutselige, smertefulle muskelsammentrekninger.
Muskelkramper er plutselige, ufrivillige muskelsammentrekninger som er smertefulle. Man kan merke at muskelen blir stiv og hard mens krampen står på. Krampen varer vanligvis fra noen sekunder til få minutter, men man kan føle at musklene er stive og støle i etterkant. Man kan få flere kramper etter hverandre hvis muskelen ikke klarer å slappe ordentlig av. Dersom man klarer å tøye ut muskelen tidsnok, kan man klare å lindre krampen.
Behandling og forebygging
Muskelkramper går som regel over av seg selv.
Muskelkramper går som regel over av seg selv, men dersom det ødelegger nattesøvnen, kan man behandles. Det er gjort flere studier på hva som er den mest effektive behandlingen for muskelkramper, men ingen gir gode svar. Man forsøker oftest først med magnesiumtilskudd, og noen opplever at det kan hjelpe. Eldre med muskelkramper kan ha effekt av vitamin B-tilskudd. Det finnes en rekke andre medisiner som har blitt forsøkt mot muskelkramper, men ingen av dem har vist effekt som er god nok til å veie opp for bivirkninger.
For å forebygge muskelkramper bør man sørge for å drikke rikelig med vann, særlig etter mye svetting og hard fysisk aktivitet. Uttøying og massasje kunne lindre muskelkrampene mens de står på.
- Magnesiumtilskudd
- B-vitamintilskudd
- Rikelig med drikke
- Tøying
- Massasje
Undersøkelse og diagnostikk
Muskelkramper diagnostiseres på bakgrunn av symptomer.
Muskelkramper diagnostiseres på bakgrunn av symptomer. En blodprøve kan tas i tillegg for å sjekke eventuelle forstyrrelser i saltbalansen, jernmangel eller nedsatt nyrefunksjon.
Årsak
Muskelkramper har hos de fleste ingen klar årsak.
Muskelkramper har hos de fleste ingen klar årsak, og man har bare teorier om hvorfor de oppstår. Mange opplever muskelkramper etter hard fysisk aktivitet, eller perioder med psykisk stress. Man antar at opphopning av avfallsstoffer, lite væskeinntak og mangel på magnesium eller andre forstyrrelser i saltbalansen spiller en rolle. Slitne muskler er mer utsatt. Vanndrivende medisiner skyller ut vann og salter av kroppen, og kan være årsak hos de som bruker dette. Gravide har økt behov for magnesium, og får derfor lettere mangel på dette hvis ikke nok tilføres. Er man plattfot, står mye og jobber på betonggulv eller sitter mye stille, kan dette være medvirkende årsaker. Muskelkramper kan være en del av en mer kompleks sykdom, og personer med lavt stoffskifte eller høyt stoffskifte, jernmangel, diabetes, åreknuter, urinsyregikt og alkoholisme er mer utsatt.
Prognose
Muskelkramper går oftest over av seg selv uten behandling.
Muskelkramper kommer ofte i perioder, og går som regel over av seg selv uten behandling.
Fakta om Muskelkramper:
Muskelkramper er ufarlige, smertefulle muskelsammentrekninger som er vanligst i beina. De kommer ofte på natten, og man kan kjenne seg stiv og støl i muskelen dagen etterpå. Muskelkramper kommer vanligvis hos ellers friske mennesker, og mekanismen er ukjent. Man antar at forstyrrelser i saltbalansen, lite væskeinntak og hard fysisk trening kan spille en rolle. Gravide er også mer utsatt. Muskelkramper går som regel over av seg selv, og man ikke funnet noen behandling som er dokumentert effektiv.