Angstlidelser er en av de vanligste psykiske lidelsene i Norge, og ifølge Statens Helsetilsyn vil 25 prosent av oss få en eller flere angstlidelser i løpet av livet.

Men hva er angst og hvordan kan du vite at du har angst? Hva er forskjellen på å være nervøs eller redd for noe - og å ha angst?

– Angst er en normal følelse. Du skal ha et visst nivå av angst i kroppen for å overleve. Det er kroppens alarmberedskap. Hvis du møter en bjørn i skogen for eksempel, skal denne beredskapen settes i gang øyeblikkelig, sier Kristin Austheim, gestaltpsykoterapeut, kursholder og styreleder av Norsk Gestaltterapeutforening. 

– Det innebærer at hodet spinner og hjertet banker raskt. Du «fryser» på stedet, angriper eller begynner å slåss. Det er når kroppen henger seg opp i denne tilstanden at vi kaller det for hemmende angst, sier Austheim.

Angst  - et ordløst traume

Austheim har selv slitt med angst, og holder kurs om emnet. Hun kaller lidelsen for «et ordløst traume».

– Det kan være et livsnødvendig behov som man ikke klarer å uttrykke eller helt få grep om hva dreier seg om. Nettopp det med å kunne sette ord på en erfaring synes å være kjernen i problematikken til de som lider av panikkanfall. Og å lete etter årsaken kan være som å lete etter den berømmelige nåla i høystakken, sier hun.

– Ofte handler det om at omgivelsene blir truende og at man ikke makter å sette opp en grense. Man finner ikke støtte i seg selv eller omverdenen. Og så kommer angsten. Angsten kan også ligge i rommet mellom nået og fremtiden. Den velkjente prestasjonsangsten er et godt eksempel på dette: Man tegner skrekkscenarier for det som kan komme til å skje, sier Austheim.

Holder pusten

Angst handler mye om å holde pusten. Man stivner, glemmer å puste, og så får man ikke nok oksygen. Dermed kommer en instinktiv opplevelse av panikk.

Når kroppen har roet seg igjen, sitter man gjerne igjen som et spørsmålstegn. Hva skjedde? I det ene øyeblikket var alt stille og fint innvendig, og i det neste bryter stormen løs.

– Når dette har skjedd noen ganger, kan man begynne å utvikle frykt for at det skal skje igjen, og utvikle hemmende angst. Dette begrenser livsutfoldelsen. Noen slutter å gå ut, og unngår sosiale situasjoner eller spesielle steder der angsten kan komme. De får en angst for angsten, sier psykoterapeuten.

Visste du at...

… forskerne ikke vet hvorfor man utvikler angst? De tror imidlertid at enkelte kan ha en medfødt sårbarhet til å utvikle sykdommen. De tror også angstlidelser utvikles gjennom både biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer. Angst kan fremtre etter store traumer og påkjenninger, det kan være et symptom i en utviklingsfase, eller en reaksjon på en uheldig barndom.

… det er viktig å ta angsten på alvor? Hvis ikke kan problemet forverres og føre til tilleggsproblemer som depresjon, isolasjon, fobier, unngåelsesadferd, alkohol- og rusproblemer. Snakk med noen om problemet ditt - familie, venner eller en lege som kan gi deg henvisning til en samtaleterapeut. Man får også god hjelp av Angstringen, der de kan møte andre med samme utfordringer (angstringen.no)

… omtrent 50 prosent av angsttilfeller forbedres eller blir bra av seg selv? Sykdommen har dermed en god prognose, forutsatt at sykdommen oppdages relativt tidlig og at pasienten er forberedt på en stor dose egeninnsats.

Kilder: NRK, Aftenposten, Forskning.no

Eksistensiell angst

En annen form for angst er den eksistensielle angsten. Den har også Austheim kjent på.

Når livet kjennes for stort og mulighetene for mange. Når døden og det ukjente presser seg frem i pannebrasken. Eller alt kjennes meningsløst.

– Eksistensiell angst kan komme når du oppdager at du er et lite sandkorn i ørkenen. Et menneske blant milliarder av andre. Som bare skal leve en begrenset mengde med tid. Det kan gi en følelse av meningsløshet. Eller en dypere forståelse for at alt er forgjengelig. Og det kan oppleves skremmende. Den angsten deler veldig mange av oss, i større eller mindre grad, den er på en måte universell.

Har du angst? Lær deg kjennetegnene

Hvordan kan du vite om du har en angst som er så sterk at du bør søke behandling?

– Man kan se etter ytre og indre kjennetegn, sier psykolog Karl Bang med praksis i Oslo.

– Noen kjennetegn er mer grunnleggende enn andre, og noen er spesifikke for bestemte angsttyper. Man kan også ta tester. Disse to tilnærmingene griper over i hverandre, da tester velger ut bestemte kjennetegn som særlig avgjørende.

Han understreker at selv om tester kan være en indikasjon på om man har et så høyt angstnivå at man bør søke hjelp, må man være klar over at noen personer tenderer til å overdrive sine egne symptomer, andre til å bagatellisere dem. Hvordan man svarer kan være avhengig av dagsformen.

– Hvis du har en veldig lav skår, er det oftest tegn på at alt er bra, men det kan også være en indikasjon på at du prøver å skjule for deg selv de symptomene du har. En veldig høy skåre gir som regel grunn til bekymring, men kan også være et tegn på at du har tendens til å overdrive, sier Bang.

Ytre kjennetegn

Ytre tegn er kjennetegn andre kan legge merke til:

  • Unngåelse. Man unngår situasjoner eller tar forhåndsregler for å unngå angstfulle følelser.
  • Fysiologiske eller kroppslige utslag, når disse er varige og ikke går over når en bestemt situasjon (f.eks. en eksamen) som man engster seg for er over. Det kan være (ytre tegn på) irritabilitet som oppfarenhet, sinne som for andre er uforståelig ut fra situasjonen, skjelvinger og rykninger, svetting, søvnproblemer, hjertebank, rødming (ved sosial angst).

Ved panikkangst: Hyperventilering.

Indre kjennetegn

Indre tegn er kjennetegn som bare personen selv kan observere:

  • Vedvarende grubling og bekymringer. Man bekymrer seg ikke over en bestemt situasjon, og slutter så å bekymre seg når situasjonen er over (man er ferdig med eksamen eller presentasjonen på salgsmøtet), men finner stadig nye ting å bekymre seg over.
  • Vedvarende rastløshet, uro og irritabilitet, tristhet og tretthet.
  • Ved panikkangst: Man kan tro at man holder på å dø. De mest sentrale av disse kjennetegnene finner man i diagnosemanualene DSM-IV (amerikansk) og ICD-10 (europeisk).
Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!