Nå ser hun på sensitiviteten som en styrke
Maria Mena: – Det har vært en lang reise med både selvskading, anoreksi og alkohol
Da Maria Mena begynte å dyrke relasjonen til seg selv, ble hun den hun er ment å være. Og da hun omsider følte seg lykkelig alene, snek kjærligheten seg inn i livet.
Kjolen flagrer rundt Maria Mena idet hun entrer Delicatessen på Grünerløkka, smilende og med bestemte skritt, fire-fem minutter over 12.
Den varme bruntonen i kjolen matcher den gylne huden, og sminken er dus og naturlig.
– Beklager at jeg er sein. Jeg traff en «Hver gang vi møtes»-kollega, og det var så hyggelig å sees igjen, sier Maria som nylig kom hjem fra Vestre Kjærnes gård i Våler utenfor Moss hvor de spilte inn ny sesong av TV 2-programmet.
Maria stråler. Det å synge på gården gjorde henne godt.
Samtidig var hun så sliten at hun nærmest dirret da innspillingen var ferdig.
– Jeg måtte be folk om å ikke maile og sende meg meldinger en liten stund, sånn at jeg kunne hente meg inn igjen, sier Maria, som har forstått at hun er høysensitiv, et uttrykk hun egentlig ikke liker så godt.
– Jeg tror mange tenker på det å være høysensitiv som noe alternativt – og enkelte putter meg nok i «en boks» og sammenligner meg med Lili Bendriss, sier Maria og bestiller tapas og et glass Secreto de Candela, via mobilen.
Den største styrken
Maria er like introvert som hun er ekstrovert.
Hun ser tenksomt ut i luften og forklarer at det har vært vanskelig å få den siden ved henne, som driter i alt, tåler mye og er jævlig kul, til å passe inn i definisjonen av høysensitivitet.
– Jeg er begge deler. Hun superkule og hun sensitive – og jeg har ikke alltid fått disse delene av meg selv til å passe sammen. Jeg har tøyd grensene mine – og det har vært en lang reise med både selvskading, anoreksi og alkohol. Man kan ruse seg på mye, også på mennesker og relasjoner. Alt som kan distrahere den urolige følelsen inni deg, forklarer Maria, som bærer på en historie om tøffe barneår, som har ført til at hun har utviklet posttraumatisk stress.
– Uten å undergrave posttraumatisk stress, tror jeg at jeg var ekstra sensitiv for det jeg opplevde. Når jeg spør faren min om hvordan jeg var som barn, svarer han: «Du var så følsom, Maria!».
Maria Mena (34)
- Hun er født og oppvokst i Oslo.
- Maria slo igjennom med låten «My lullaby», som oppnådde 5. plass på VG-lista. Da var hun bare 16 år gammel.
- På nyåret kommer den andre og lyse delen av Marias niende album «They never leave their wives».
I dag opplever 34-åringen at det hun ofte har følt var hennes svakhet, nemlig sensitiviteten, også er hennes aller største styrke.
Nå ser Maria varseltegnene tydeligere, og bruker avslapningsteknikker og tar forholdsregler for å unngå å bli utladet.
En lys og en mørk del
Popstjernen har lært mye om livet og seg selv gjennom å skrive musikk.
– Jeg har delt mye jeg har skammet meg over; hemmeligheter, forelskelser jeg ikke turte å snakke høyt om, forholdet til moren min … Mye jeg egentlig ikke ville snakke om. Jeg har holdt igjen flere album fordi jeg ikke har vært klar til å dele de innerste følelsene mine. Plata som kom nå, har jeg ventet med i fem år.
«They never leave their wives» er tittelen på første halvdel av albumet, som kom i oktober.
– Jeg var ikke klar for å tilgi og si det jeg sier til denne personen, før nå. Det føltes feil å gi ut et album der jeg bare var sint. Derfor ventet jeg – og brukte denne tiden til å øve meg på å synge.
Maria understreker at historien om mannen hun hadde et forhold til, ikke er så spennende.
– Han er ikke spennende. Drit i han! Det interessante er hvordan jeg kunne la dette skje. Han lovet gull og grønne skoger. Men jeg er ikke dum, dét vet alle som kjenner meg. Likevel lot jeg det skje. Hvordan kunne jeg tillate dette? spør Maria mens hun gestikulerer for å understreke at det ikke er greit å tråkke over grensene hennes.
Les også: (+) Kong Haralds store sorg: – Jeg fikk ikke tatt farvel
Har lagt bak seg fem vanskelige år
Da Maria satt og skrev i fjor sommer, dukket det opp en lys del også. Den lyse delen av albumet kommer på nyåret.
– Det var litt overraskende, men jeg hadde lagt bak meg fem vanskelige år, tre av dem er de mørkeste jeg har opplevd noensinne – og jeg var på et godt sted da den nye, lyse delen dukket opp, sier hun.
Maria tar en kunstpause før hun forteller at det tok tid å komme seg opp igjen da hun traff det aller mørkeste.
– Jeg er sånn at jeg prøver ut mine egne ruter før jeg erkjenner at jeg trenger hjelp. Da psykologen min sa at mindfulness og yoga kan hjelpe, svarte jeg at det er mye yoga i et glass vin.
Øynene glitrer. Maria ler før hun blir alvorlig igjen.
– På et tidspunkt for mange år siden var angsten så overveldende at jeg dro til psykologen, som har et stort, lyst yogastudio. Angsten hadde rast hele natten, og jeg satte meg i en taxi. Jeg fikk ligge i yogastudioet alene. Der lå jeg i en krok inntullet i noen pledd og sov i flere timer. Da psykologen min skulle ha en time med terapeutisk yoga, lå jeg der fortsatt – og hun sa til alle som kom på timen at de måtte huske på at de hadde taushetsplikt, forteller Maria.
Det var godt, men det er klart at det kostet henne litt. Der lå hun, i et hjørne av salen, og alle visste hvem hun var.
Les også: Slik feirer kjendisene familiejul
Livsoppgaven
– Det er ikke alltid du vet at du har vært i en krise før etterpå. Kanskje du gråt og ringte eksen da du var full, kanskje kuttet du deg selv og gjorde alt det du ikke skal gjøre. Men det var krise – og så reiser du deg opp og prøver igjen, sier Maria og legger til at det ville vært annerledes om vi hadde lært å elske oss selv.
Da kunne vi unngått skamfølelsen som vokser seg stor som kreft. Her om dagen traff Maria tilfeldig på en person som gjorde henne vondt for mange år siden.
– Det tok lang tid å komme seg over at noen som sa de var glad i meg, i voksen alder, også kunne svikte. Jeg har erfart det et par ganger, sier hun med dempet stemme.
Maria opplevde at det andre mennesket skammet seg.
– Selv har jeg dealet med det. Jeg har stått i min gode og dårlige oppførsel, ryddet opp og lar ikke den opplevelsen definere meg. Men det var tydelig at den andre står stille, i sin redsel og skam. Jeg vurderte å si noe om hva jeg har lært, men lot være.
Maria er opptatt at vi må innse at vi alle gjør feil.
– Det vil være mennesker som sender deg blikk og sier: «Det der kunne aldri jeg ha gjort!» Gi dem noen år og erfaringer, så kommer de krypende. Vi må åpne opp og forstå at dårlig oppførsel ikke gjør oss uelskbare, fastslår artisten, som innleder konsertene sine med å invitere til gruppeterapi.
Maria vil gi håp, og hun er ganske sikker på at hennes innboks på Facebook og Instagram skiller seg fra de andre artistene på topplisten sine.
– Jeg, med all denne bagasjen, har klart meg. Jeg har det bra – og dét er viktig for meg å formidle, sier Maria, som deler, løfter og trøster tusenvis av mennesker gjennom å være seg selv, uten filter, i sosiale medier.
Hun leter etter en sang på Spotify.
– «Forgive yourself for what you did when you still were in survival mode», tror jeg den heter …
Maria vil gå foran. Sørge for å alltid være ærlig. Hennes livsoppgave er å formidle det hun vet mange ikke våger å sette ord på.
– Tenk deg de signalene det sender når jeg sier at jeg trodde jeg skulle daue av angst. Det hadde jeg også trengt å høre! I stedet leste jeg biografier i min jakt på å forstå.
Maria søkte på nettet også, hun ville lese om andre som hadde overlevd dette. I dag er Marias verktøykasse innholdsrik.
Les også: «Farmen»-Karianne Vilde: – Holdt på å bli drept
Ringte psykologen
– På mange måter er jeg heldig som har opplevd såpass heftige nederlag. De jeg omgås nå, har også opplevd nederlag. Vi analyserer hverandre – og jeg vil heller ha det sånn kontra det å snakke om plenen vi skal rulle ut til uken, sier Maria.
For litt siden ringte Maria psykologen sin for å spørre om noe.
– Jeg fortalte at jeg hadde møtt noen. Psykologen lurte på hva som var galt – om han ikke var snill mot meg. Jeg svarte at det ikke var noe spesielt, at han er veldig snill – og psykologen lurte på om jeg hadde tatt kontakt for å snakke om at jeg hadde det bra. Da svarte jeg at det har gått fort – og at jeg ville finne ut hva som kan gå galt, hvordan det kan komme til å ende dårlig. Psykologen svarte at noen ganger går det fort. Fordi det er riktig. Der fløy tusen kroner for å få bekreftet det, gitt, forteller Maria mens hun spiser tapas.
Hun lar brødet bli liggende i kurven, men former en trutmunn og gir gjærbaksten et kyss.
– Brød, I miss you so much, sier hun.
Maria har sluttet med brød, og magen hennes har aldri hatt det bedre.
– Når du opplever en barndom med brå vendinger i livsstil og blant menneskene rundt deg, blir du fratatt noe og lærer deg å sette sjøbein. Du lærer at du ikke kan knekke når du mister noe. Der er jeg god. Jeg vet at jeg overlever om noe forsvinner ut av livet mitt, sier Maria stille – og legger til at det er en slagside ved denne strategien.
Den kan føre til en selvoppfyllende profeti.
– Du forventer at noe skal gå galt, og dét er min største utfordring nå. Jeg jobber med dette daglig. Å falle til ro. Og tenke at; det kan faktisk hende at det går bra med kjærligheten denne gangen!
Maria setter de hasselnøttbrune øynene i meg. Hun er alvorlig. Så smaker hun på vinen, smiler forsiktig og lener seg mot meg.
– Dette har jeg aldri sagt før. Men jeg har bestemt meg for han her, jeg! Jeg blir hos Morten, sier Maria.
Les også: «Skal vi danse»-Helene: – Jeg fortalte aldri at jeg trengte hjelp
Nær og autentisk
Menneskene rundt Maria føler at hun ser dem. Hun oppleves som nær og autentisk.
– Nå er målet at denne dama skal være snill mot seg selv. Jeg har kommet et stykke på vei og har lært at man ikke kan redde andre hvis de ikke evner å redde seg selv. Det har vært «en issue» i livet mitt. Jeg har følt at jeg må fikse alt. Det å hjelpe andre gjorde meg godt. Men jeg har vært dårlig til å se hva jeg selv trenger, sier Maria, som har levd med en sannhet om at hun må prestere for å bli elsket.
I går gikk hun seg en tur. Fordi hun ville det. Hun sendte en melding til kjæresten om at frokosten sto klar på bordet.
– Nå vet jeg at jeg ikke må gjøre sånne ting for å bli elsket. Men jeg gjør det når jeg er sliten. Da kommer den lille jenta fram, hun som tror at hun må prestere noe.
Maria erfarer at det tar tid å endre inngrodde mønstre.
– Det krever øvelse å skjønne at du ikke er mindre elskbar fordi om det går en dag uten at du gjør noe, sier Maria og refererer til en låt, slik hun ofte gjør: «That I would be good» av Alanis Morissette.
Les også: Han rører alle før jul, men på hjemmebane ble det full skjærings for Colin Firth
Home for Christmas
Familielivet har falt på plass. Maria omtaler vennegjengen sin som familien. De er drøyt 20 familiemedlemmer – og de fleste bor i den samme bygården på Grünerløkka og går inn og ut hos hverandre.
Familien har tacofredager, feirer bursdager – og til jul blir det travelt for 34-åringen til tross for at juleturneen er avlyst grunnet korona. Jula har ikke alltid vært lystbetont for Maria.
Et par år har hun valgt å være alene på julaften. Men i år har hun mange venner, eller familiemedlemmer om du vil, som hun vil besøke og feire litt sammen med – før hun reiser til Sandnes med Morten, hjem til hans familie.
I år er det ti år siden Maria ga ut «Home for Christmas», sangen som fikk terningkast 6 i VG, og som har dukket opp på VG-lista hver eneste jul siden.
For tre år siden toppet sangen lista for andre gang. Samme år var også sangen den nest mest strømmede julesangen i Norge, bare slått av Mariah Carey og «All I want for christmas».
– Jeg gleder meg til jul. Jeg føler meg så rik. Her sitter jeg på Løkka og kjenner at ingenting er A4. Og likevel er alt A4. Skjønner du?
Det var sammen med en nær venninne Maria først satt ord på dette med å velge seg en familie. Venninnens mann hadde kreft – og litt før han døde, skrev Maria sangen «Not OK».
– Vi trengte begge en gjeng som føltes som familie, sier Maria og legger til at hun nok er litt inspirert av moren sin også.
Maria vokste ikke opp i en kjernefamilie, men blant mange mennesker som passet på hverandre.
Les også: Jostein Pedersen hadde satt en dato for sin egen død. Nå har han en bønn til alle i julehøytiden
Omsorgsfullt mammavesen
Det tikker inn en SMS fra en nybakt mamma i Marias selvkomponerte familie.
– Åhhh, hun lurer på om hun kan snike seg inn hjemme hos meg, sånn at hun ikke trenger å sitte i bilen og amme, sier Maria. Stemmen er myk.
– Er det ikke vakkert? spør hun.
Det har dukket opp mange babyer i det siste.
– Når venninnen jeg nettopp gikk på ungdomsskolen sammen med, blir mamma …
Maria trekker på skuldrene, ser ut i luften uten å feste blikket på noe. Det er fint, men litt rart også, konkluderer hun.
– Det er jo fantastisk når bra mennesker får barn, mener Maria, som er litt usikker på om hun selv bør få barn eller ikke.
Flere som kjenner henne vil, ifølge Maria, omtale henne som det mest omsorgsfulle mammavesenet ever. Dette med barn var også ett av spørsmålene jeg hadde notert meg i forkant av intervjuet, men nå er lunsjen snart over – og jeg har knapt stilt et spørsmål.
Vi har likevel snakket om det meste. Praten flyter av seg selv med Maria. Hun reflekterer over livet og relasjoner, over det som betyr noe, når alt kommer til alt.
Les også: Inger Lise Rypdal: – Et kjærkomment lyspunkt i et tøft år
Ny strategi
Da Maria var liten, sa moren til henne at de man er mest glad i, også er de som sårer deg mest. Maria trodde lenge at det skulle være sånn.
Hun har selv forbundet kjærlighet med mye vondt, men har nå kommet fram til at hun er uenig i den gamle sannheten.
– Selvbeherskelse er viktig. Ikke si alt du tenker i en nær relasjon. Og husk at ingen vokser på å få kjeft. Jeg har i alle fall aldri møtt noen som har reagert positivt når de blir kjeftet på. Kritikk er én ting, men jeg tror vi vokser mer på ros. Min nye strategi for kjærligheten, er å løfte det som er bra. Se på de kjæresteparene som krangler og sier at de hater hverandre i fylla! Det går kanskje uker før ting føles bra igjen. Dét har jeg ikke i meg lengre, sier Maria og mener flere vil vært tjent med å spørre seg: Er det de guttene jeg velger, eller er det faktisk meg?
Den lyse delen av Maria
– 2020 har for mange har vært et drittår, med korona og alle Black lives matter-historiene, blant annet, men for meg personlig har det vært et av de bedre årene i mitt liv. Det er godt å ikke ha behov for å klage når så mange andre har gode grunner til det. Det er fint å ha overskudd til å kunne være der for andre. Jeg liker det bedre enn å være hun som trenger hjelp, sier Maria, som ser fram til å slippe den lyse delen av det nye albumet på nyåret.
Den lyse delen er en beskrivelse av de siste to årene av Marias liv. Fra bruddet med Bård Hauki, som hun beskriver som et lykkelig brudd – og inn i singeltilværelsen.
– Det føltes som om jeg endelig hadde fått vingene mine! Jeg som alltid har vært redd for å være singel. Det frister ikke å være alene når du selv er din verste fiende. Og skal jeg være helt ærlig, så er jeg veldig monogam av meg. Jeg trives godt i relasjonene mine, de er dype, spesielt kjærlighetsrelasjonen, sier Maria, som ikke liker dating, der du gir av deg selv for å teste ut noe som i de fleste tilfeller ikke blir noe mer.
Les også: (+) – Ingen kom på besøk eller ville snakke med meg. Så fikk jeg vite hvorfor
– Fuck, jeg har forelsket meg!
Det som funket for Maria var å dyrke relasjonen til seg selv.
– Jeg hadde hørt om folk som var single i seks år, og tenkte at jeg fikk prøve det. Jeg dyrket vennskap, laget meg gode frokoster, gikk turer. Du må ikke falle av lasset fordi du er singel; ende opp som ensom eller sexfreak … Hun flirer. Marias mål var å ha en genuint god hverdag og ikke se på en søndag alene som noe ensomt. Tidligere var det sånn at jo mer uinteressert en mann virket, jo mer interessant var han for Maria. Det endte dårlig hver gang, meddeler hun. Mottoet: «Om du ikke velger meg, velger jeg deg bort» fungerte bedre.
– Den lyse delen av albumet mitt ender opp med hun som er drita kul, sier ha det til mannfolk og liker å være alene.
Og så dukket Morten opp.
– Det var så nydelig, for han snek seg inn i livet mitt da jeg var lykkelig alene, sier Maria.
Stemmen er mild.
– Plata har et par sånne låter du får styrke av. Og så ender det med: Fuck, jeg har forelsket meg! På det tidspunktet jeg var så meg selv som jeg kunne være, sier Maria Mena.
Les også: Yuliane (19) er redd for å være lykkelig
Denne saken ble første gang publisert 18/12 2020, og sist oppdatert 18/12 2020.
