Jostein Pedersen hadde satt dato for sin egen død
Trodde alt ville bli så mye bedre når han ikke var mer
Jostein Pedersen var vellykket på overflaten, men slet med depresjon og selvmordstanker i mange år. Nå frykter Melodi Grand prix-legenden at koronapandemien og julehøytiden kan bli ekstra tøff for mange. Han oppfordrer folk til å se hverandre og bry seg om hverandre.
– Jeg var det typiske eksempelet på selvmordsstatistikken. Middelaldrende mann, vellykket på overflaten, men som ikke fikset det. Når du først har havnet i et sånt depressivt spor, så konsumerer selvmordstankene alt. Noen velger dessverre å gjøre noe med det, mens andre velger lyset og livet. Det er derfor jeg nå sier til folk – og spesielt mannfolk – at det er barskt å prate. Få det ut! Det var det som hjalp meg, forteller Jostein Pedersen (61).
Selv har den tidligere Melodi Grand Prix-kommentatoren ingen problemer med å snakke om det vonde og vanskelige lenger. Men veien dit har vært lang.
Var deprimert
I 13 år var Pedersen fast inventar under den årlige sangkonkurransen, der de vittige gullkornene kom på løpende bånd. Han var mannen som ble forbundet med folkefest og glede.
Men kontrasten mellom den ytre fremtoningen og sinnet kunne ikke vært større. Av andre ble Jostein beskrevet som «hyggelig og snill».
At han ofte tenkte stygge tanker om seg selv var det bare hans daværende kone som skjønte.
– Det må være helt forferdelig å se den du elsker forsvinne på den måten. Jeg var stille, molefonken og nedstemt. Hun ba meg gå til legen, og da jeg kom inn til ham, sa jeg at min kone mente jeg var deprimert. «Det har hun helt rett i», svarte legen.
Les også: «Skal vi danse»-Helene: – Jeg fortalte aldri at jeg trengte hjelp
– Hadde fått nok
Jostein ble satt på medisiner og begynte å gå til psykiater en gang i uken. Det gjorde han i over 10 år. MGP-kommentatoren innrømmer dog at depresjonene er noe han aldri vil bli helt kvitt.
I dag har han lært seg å leve med dem, og har gode mestringsteknikker på lager. Men i 2009 skulle han nå et absolutt bunnpunkt, slik han selv beskriver det som. Da hadde han ikke dusjet, barbert seg eller pusset tennene på flere uker.
– Et typisk tegn på psykisk sykdom. Du blir for apatisk og lever i din egen verden, sier han.
Men datoen for å forlate denne verden var satt. Jostein betalte alle regningene sine, ordnet sine to barns bankbøker, forsikringspapirer og annen informasjon om hans eget bo. Alt ble lagt synlig hjemme hos hans engelske ekskone, som bodde et steinkast unna ham i London.
Trenger du noen å snakke med?
- Du kan ringe til Mental Helse og Kirkens SOS hele døgnet.
- Mental Helses døgnåpne hjelpetelefon: 116 123
- Kirkens SOS døgnåpne telefon: 22 40 00 40
– Jeg hadde fått nok, men det var også rasjonelle handlinger. Tanken var at alt ville bli så mye bedre når jeg ikke var mer. Det er en slags omvendt kjærlighet. Det tror jeg er felles for mange i den situasjonen der man ikke ser en annen utvei. Jeg følte meg som en byrde, og dette var løsningen.
Tilfeldigheter gjorde at han ikke fikk fullbyrdet planene sine.
– Kompisen min kjørte meg rett til terapeuten min, og jeg ble øyeblikkelig innlagt på en selvmordsklinikk. Det ble min redning, sier Jostein stille. Mestringsteknikker, «snakke det i hjel», og mye svart humor gjorde underverker.
Les også: Inger Lise Rypdal: – Et kjærkomment lyspunkt i et tøft år
Populær foredragsholder
61-åringen er siden blitt brennende engasjert i problematikken. Jostein ramser opp selvmordsstatistikk, snakker glødende om tiltak til forebygging og økte ressurser fra statlig hold.
Han mener holdningskampanjer lik Trygg Trafikks kan forebygge selvmord. Skilt med korte menneskelige beskjeder og hjelpetelefonnummer på spesielt utsatte selvmordssteder, har også vist seg å kunne redde liv i andre land.
Jostein er blitt en populær foredragsholder om temaet, og har også en åpen Facebook-profil slik at terskelen for å ta kontakt med ham skal være lav.
I 2012 kom selvbiografien hans «Nesten», der han åpenhjertig fortalte om sin psykiske helse og selvmordsforsøket.
– Det føles veldig godt å kunne hjelpe. Å prate med folk etterpå tar faktisk dobbelt så lang tid som selve foredraget varer. Jeg får ofte en lapp i hånden underveis, og da blir jeg veldig rørt. For jeg vet hvor mye det koster å oppsøke hjelp, og innrømme at man sliter. Jeg tror grunnen til at mange tar kontakt med meg, er nettopp fordi jeg ikke er skolert. Jeg er hverken lege eller psykolog, men har sunn fornuft kanskje? Jeg er bare en mann som har vært gjennom det selv, og dermed vet hvordan det føles, reflekterer Jostein.
Les også: – Det var mange som var ute etter Roald da vi ble sammen
Bekymret for psykisk helse under koronapandemien
Den tidligere NRK-profilen, som nå er radiostemme i Radio Vinyl, er spesielt bekymret for befolkningens psykiske helse under koronapandemien.
Isolasjon, ensomhet, angst, stress, samlivsbrudd og tap av jobb og inntekter. Mørketallene er store på hvordan dette påvirker nordmenn i dagens situasjon. Selv kjenner Pedersen fem som har tatt livet sitt hvor triggere var tap av jobb, inntekt og status.
– Jeg frykter konsekvensene. Derfor er det så viktig at man har noen å prate med. Bare det å høre sin egen stemme si det man før bare har tenkt. At man er ensom, at man sliter, at man har vonde tanker. Vi lever i et prestasjonssamfunn der sosiale medier selger oss et vellykket bilde av andre. Derfor tror jeg det fortsatt er tabu å snakke om psykisk helse. Men det å vise sårbarhet er en styrke. Vi må lære oss å slå oss til ro med at vi ikke er verdensmestere. «Du er god nok som du er», sier Jostein, og ler litt av mottoet han beskriver som en klisjé.
– Men det er en klisjé fordi det er sant. Og det hjelper å si det til seg selv, slår han fast.
Les også: (+) – Ingen kom på besøk eller ville snakke med meg. Så fikk jeg vite hvorfor
Tungsinn
MGP-legenden forteller at han alltid har vært preget av tungsinn. Han mener den utløsende faktoren til de tunge depresjonene var å bli far til sine to barn, som nå er 21 og 19 år gamle. Det å se seg selv i dem. Jostein beskriver en «turbulent barndom» preget av vold og avvisning i biografien sin. Enebarnet vokste opp med en fjern far, og en underkuet mor.
– Som barn handler tilværelsen om å overleve. Reaksjonene kommer ofte som voksen. Jeg tror de fleste som sliter psykisk er verdensmestere i å fortrenge, men det er klart det preger deg resten av livet. Men du verden så mye jeg har lært! Og den lærdommen tar jeg med meg. Jeg er blitt flink til å lese situasjoner i dagliglivet. Og det som er deilig med å bli eldre, er å vite når du skal gi F. Før sto jeg på mitt, men sånt spiller ingen rolle lenger. Det er befriende, smiler han.
At mange sliter ekstra rundt høytider som jul, er han fullt klar over. I år er det mange som forbereder seg på en isolert julaften grunnet koronapandemien. Selv kan Jostein erindre juletider der han heller prioriterte å jobbe, enn å feire.
– Det ble en slags mekanisme, for da slapp jeg å late som om alt var OK. Men det endret seg heldigvis etter at jeg ble pappa. Da ser du jula gjennom barnas øyne, og det er helt fantastisk, forklarer han.
Les også: Yuliane (19) er redd for å være lykkelig
Stresser ikke med jula
Jostein regner med at han må feire årets jul uten sine nå voksne barn. De bor i England, der koronatiltakene er spesielt strenge. Han mener de nordlandske røttene er grunnen til at han ikke stresser med jula.
– Vi nordlendinger tar ting som de kommer. Heldigvis finnes det både Skype og telefon. Dessuten skal man aldri undervurdere musikkens gleder! Den fargelegger tilværelsen. Ta deg en tur rundt kvartalet, ta en telefon selv, se på en film. De fleste er klar over at det blir en uvanlig jul i år, så vi må gjøre det beste ut av det, sier han.
Selv om den tidligere NRK-profilen forteller at både profesjonell hjelp, medisiner og mestringsteknikker kan være til stor hjelp for den mentale helsen, er han klar på at det er den menneskelige kontakten som er den beste lindringen.
– «Skal vi ta en kopp kaffe?», «Skal vi gå på kino?», «Hvordan går det egentlig med deg?» Jostein ramser opp spørsmålene, som for å vise hvor lite som skal til.
– Vi må begynne å se hverandre. Bry oss om hverandre. Og for dem som sliter, er det kun én ting som hjelper: Prate, prate og prate! Da vil du kjenne på hvor modig du er. For det er du. Det er alltid modig å leve, sier Jostein Pedersen.
Les også: Arve Juritzen tilbake i TV-sirkuset: – Jeg liker at det stormer
– Økning i selvmord
Kristin Bergersen, kommunikasjonssjef i organisasjonen Mental Helse, forteller at de siste selvmordstallene fra FHI er fra 2018. Da ble det registrert 674 selvmord i Norge. 472 hos menn og 202 hos kvinner.
– Dette er en økning i selvmord sammenlignet med de seneste årene, og er det høyeste tallet vi har sett siden 2001. Den største økningen de siste årene er menn i aldersgruppen 40–60 år. To av tre som tar selvmord er menn, forteller Bergersen til Her og Nå, og understreker at regjeringen nå har kommet med en handlingsplan for forebygging av selvmord, hvor mer kompetanse, kunnskap og forskning er blant tiltakene.
Fordi det ikke er kommet nyere selvmordsstatistikk, sier Bergersen at det ikke er belegg for å hevde at tallene har økt under koronapandemien.
– Det som imidlertid har økt er angst, depresjon og psykisk uhelse blant folk flest. Ting som kan føre til at folk vurderer selvmord som siste utvei.
En studie gjort ved UiO viser at angst og depresjonssymptomer hos voksne er nærmere tredoblet under koronatiltakene. I en undersøkelse gjort av Opinion svarte én av fire at de opplever livssituasjonen og hverdagen som psykisk belastende.
– I tillegg har Mental Helses hjelpetelefon hatt en økning i antall besvarte henvendelser på over 32.000 fra 2019 til 2020. Andelen som har kontaktet oss på chat fordi de har hatt selvmordstanker har økt betraktelig. 80 prosent av innskriverne på chatten vår er under 26 år, så dette gir virkelig grunn til bekymring, sier Bergersen, som ikke har noen sikre tall på selvmordsstatistikk i julehøytiden.
– Men det vi vet er at følelser forsterkes rundt høytider, både gode og vonde. I år blir det kanskje forsterket ytterligere på grunn av strenge smitteverntiltak, som fører til isolasjon og ensomhet.
Trenger du noen å snakke med? Disse tjenestene er til for å hjelpe deg:
Mental Helses hjelpetelefon: 116 123
Foreldresupport 116 123 (tast 2)
Arbeidslivstelefonen 225 66 700
Kirkens SOS 22 40 00 40
Denne saken ble første gang publisert 04/12 2020, og sist oppdatert 13/01 2021.
