Diagnosen er symptomfri og farlig. Ekspert ber deg sjekke dette nå

– Det gjør så vondt når vi får kvinner inn på sykehuset som har fått en blodpropp, og som har blitt alvorlig syke i ung alder, selv om de ellers har levd sunt. Det er så unødvendig, for det er noe vi enkelt kan gjøre for å forebygge det.

Slik lyder det fra Merete Heitmann, som er en dansk hjertespesialist og klinisk lektor med ansvaret for lipidklinikken ved Bispebjerg Frederiksberg Hospital.

Hun har i over 20 år arbeidet med pasienter med forhøyet kolesterol, og i dag har hun et klart budskap: Få det sjekket nå.

Man regner med at så mange som 2,2 millioner nordmenn har forhøyet kolesterol. Av disse har over 600 000 mennesker i Norge har resept på medisiner for å senke kolesterolet.

Se video: Kokkeprofil gikk ned 45 kilo. Dette spiser han nå:

I vårt naboland Danmark, er tallene lignende.

– Vi regner med at to millioner dansker har forhøyet kolesterol. Og forhøyet kolesterol er i og for seg ikke en sykdom i seg selv, men det øker risikoen for åreforsnevring og blodpropper – i noen tilfeller ganske betydelig, sier hun.

For høyt kolesterol rammer menn og kvinner i like stor grad – og det kan ramme oss alle. For noen skyldes det livsstil, men for en ikke ubetydelig andel skyldes det en genetisk tilstand kalt familiær hyperkolesterolemi, som betyr at man blir født med et høyt nivå av det «dårlige» LDL-kolesterolet i blodet.

– Vi vet at dette gjelder mange siden det arves med 50 % sannsynlighet til neste generasjon. Dessverre er det mange som vi ennå ikke har funnet, og det vil si at det er veldig mange som går rundt uten å vite at de har det.

Symptomene er usynlige

Merete Heitmann opplever at mange forbinder det å ha høyt kolesterol med en bestemt type. Men både yngre og normalvektige, og særlig kvinner i overgangsalderen, kan ha for høyt kolesterol uten å vite det.

– For noen henger det høye kolesterolet sammen med at man lever usunt – det vil si dårlig kosthold, manglende mosjon, overvekt eller kanskje noen hormonelle forandringer. Men det vi vet, er at selv om man endrer livsstil, kan man faktisk ikke senke kolesteroltallet sitt med mer enn 10–15 prosent, med mindre man lever ekstremt usunt. Og for veldig mange er det ikke nok. Og har man arvelig forhøyet kolesterol, kan man verken løpe eller spise seg til et lavere kolesteroltall. Så man kan leve veldig sunt og likevel ha et veldig høyt kolesteroltall.

En av utfordringene ved høyt kolesterol er at symptomene er usynlige. Man kan verken se eller merke om man har forhøyet kolesterol, og derfor blir det ofte oversett, forteller Merete Heitmann.

– Og fordi det er symptomfritt, oppdages det først for sent hos mange. Når det kommer symptomer, skyldes det åreforkalkning, og symptomene kan være brystsmerter eller smerter i beina når man går, eller at man får en faktisk blodpropp, og det kan være i hjertet, beinet eller hodet. Så det er først når det er like før det går helt galt, at man merker det.

Og det er derfor det er så viktig at vi måler kolesterolet vårt i tide, råder Merete Heitmann, slik at man kan komme i behandling. I tillegg til å anbefale en sunn livsstil med fokus på kosthold og mosjon, finnes det kolesterolsenkende medisiner, statiner.

– Som sagt kan en sunn livsstil sjelden gjøre det alene. Derfor anbefaler vi typisk medisiner. Vi vet at det tolereres veldig godt av de aller fleste. Så det er en enkel, lett og svært billig behandling, og den redder liv, sier Heitmann og fortsetter:

– Det er imidlertid også viktig at man ser på kostholdet sitt hvis man får påvist forhøyet kolesterol. Vi anbefaler at man unngår å få i seg for mye animalsk fett, som smør, fløte, fet ost og kjøtt med høy fettprosent. Erstatt det med enumettet fett fra planteriket, som for eksempel avokado, nøtter, raps- eller olivenolje, havregryn og fisk.

Kolesterol i overgangsalderen

Men Merete Heitmann understreker at selv om man lever sunt, trener og spiser sunt, er det fortsatt viktig at man får målt kolesterolnivået – og gjerne så tidlig som mulig. Er det for eksempel noen i den nærmeste familien som i ung alder har fått en blodpropp, skal man være særlig oppmerksom på at man kan ha arvelig forhøyet kolesterol, og da bør man også få det målt – og det gjelder både deg og barna dine.

– Hvis man får målt kolesteroltallet sitt, og det viser seg at man har arvelig forhøyet kolesterol, gjør man selvfølgelig seg selv en tjeneste ved å bli behandlet i tide, men det gjelder også dine pårørende, barna dine og søsknene dine, for hvis du har det, er det 50 % sjanse for at de også har det, og jo tidligere man får behandlet forhøyet kolesterol, desto mindre er risikoen for at man får en blodpropp i ung alder.

En annen gruppe som også skal være oppmerksomme, er kvinner som nærmer seg menopausen, for da faller østrogenproduksjonen i kroppen, og det kan få både kolesterol og blodtrykk til å stige, og det øker dermed kvinners risiko for hjerte- og karsykdommer.

– Og det er derfor man bør få sjekket kolesterolet og blodtrykket sitt når man kommer i menopausen. Selv om du først i 50-årsalderen oppdager at du har levd med arvelig forhøyet kolesterol, er det fortsatt noe å gjøre, sier Heitmann.

– Det finnes flere studier som viser at årene blir renset opp igjen ved hjelp av medisiner. Det viktigste er at man får det undersøkt. Jeg synes det er en lavthengende frukt når man snakker om forebygging av sykdommer generelt. Det er bare en enkelt blodprøve. Den koster nesten ingenting å ta. Svaret er enkelt, og behandlingen er enkel.

Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.