BMI og overvekt etter 60: Derfor kan noen ekstra kilo være bra

Idealvekt, drømmefiguren, sommerkroppen … Mange ønsker seg en slankere og strammere kropp. Og vi blir stadig minnet på hvor «viktig» det er å oppnå en perfekt BMI.

Men er det egentlig viktig? Er det «krise» hvis BMI-en er litt høyere enn du hadde ønsket?

Nei, mener ekspertene.

Se video: Jenny Jenssens effektive øvelser med en kjøkkenstol

Lavere dødelighet

Vekten bør selvsagt ikke bli for høy. Høy vekt øker risikoen for en rekke sykdommer og plager. Men BMI er ikke den ideelle måten å definere vekten på.

– BMI er nyttig som et grovt mål på helserisiko i befolkningen, men har klare begrensninger for enkeltpersoner fordi det ikke skiller mellom fett- og muskelmasse, eller sier noe om fettfordeling, sier Elisabeth Lind Melbye, klinisk ernæringsfysiolog og professor ved Universitetet i Stavanger.

Hun understreker at det ikke nødvendigvis er farlig å ha en BMI som tyder på lett til moderat overvekt.

– Forskning viser at dødelighetsrisikoen ofte er uendret eller til og med lavere i BMI‑området 25–30 sammenlignet med «normalvekt», sier hun.

Ikke nødvendigvis farlig

Det samme sier Sindre Lee-Ødegård. Han er overlege ved Oslo universitetssykehus, seniorforsker ved Universitetet i Oslo og fagsjef i Helseresepten.

– Det er ikke nødvendigvis farlig å ha en BMI som er litt høyere enn anbefalt, særlig ikke hvis man ellers er frisk, fysisk aktiv og har gode blodprøver. Samtidig vet vi at risikoen for flere sykdommer øker når vekten blir høyere, særlig ved fedme og mye bukfett.

– Jeg pleier derfor å si at BMI kan være et startpunkt for en samtale, men ikke en dom over helsen til et menneske, sier han.

I stedet for å se seg blind på BMI-kalkulatoren, er det andre ting som er lurt å være oppmerksom på.

– For en enkeltperson er det ofte vel så viktig å se på midjemål, blodtrykk, kolesterol, blodsukker, fysisk form, arvelig risiko og om man har sykdommer som type 2-diabetes, søvnapné eller hjerte- og karsykdom, sier han.

Unngå rask vektnedgang

Når det snakkes om vekt og slanking, er alder sjelden en del av diskusjonen.

Men hos eldre må vi tenke litt annerledes om vektnedgang enn hos yngre, forteller Lee-Ødegård.

– Etter 60-årsalderen blir muskelmasse, styrke, balanse og funksjon svært viktig. Hvis en godt voksen person går raskt ned i vekt uten samtidig å trene styrke og få nok protein og næring, kan man miste muskelmasse. Det kan øke risikoen for skrøpelighet, fall, dårligere funksjon og redusert livskvalitet, sier han.

Han legger til at det ikke betyr at godt voksne aldri bør gå ned i vekt. Norske tall viser at kvinner når sin høyeste vekt i livet i 60-årene. 

For personer med fedme, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, søvnapné eller belastningsplager, kan vektreduksjon gi stor helsegevinst også etter 60 år.

– Men målet bør sjelden være «slanking» i tradisjonell forstand. Målet bør være bedre helse, bedre funksjon og bevaring av muskelmasse. Hos eldre bør vektnedgang derfor skje mer kontrollert og med større vekt på styrketrening, nok protein og medisinsk oppfølging, sier han.

En umulig drøm?

Det er lett å lengte tilbake til den kroppen vi hadde i ungdomstiden, før alder, menopause og svangerskap satte sine spor. Men er det mulig å få tilbake vekten fra ungdommen?

– Det er mulig, men det kan være utfordrende og er ofte ikke realistisk eller nødvendig for god helse, sier Lind Melbye, og fortsetter:

– Det er vanlig å legge litt på seg gjennom voksenlivet, og både svangerskap, overgangsalder og aldring kan bidra til små, varige endringer i vekt og fettfordeling. Det betyr ikke at noe er galt – en litt høyere vekt enn i ungdommen er helt normalt.

Samtidig er det viktig at dette ikke blir en sovepute.

– Livsstil betyr mye. Regelmessig aktivitet, vedlikehold av muskelmasse og gode matvaner kan i stor grad motvirke uønsket vektøkning og bevare god helse, sier hun.

Gunstig med litt reserver

Når alderen blir høyere, øker også risikoen for å bli alvorlig syk. Og når kroppen blir redusert og man kanskje ikke orker å spise så mye, er det vel ikke dumt å ha noen kilo ekstra på kroppen?

– Det er noe sant i at litt reserver kan være gunstig hvis man blir alvorlig syk, særlig hos eldre. Vi vet at lav vekt og ufrivillig vekttap hos eldre ofte er et faresignal, sier Lee-Ødegård.

Men han påpeker at dette ikke betyr at mye fett er beskyttende eller ønskelig.

– Fedme kan øke risikoen for blant annet type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom, søvnapné, fettlever, enkelte kreftformer og belastningsplager, sier han.

Det viktigste er ikke å ha «minst mulig vekt», men å ha en kropp som fungerer godt.

– Hos godt voksne er det særlig viktig å unngå ytterpunktene: For lav vekt og muskeltap på den ene siden og fedme med sykdom og redusert funksjon på den andre. God helse handler mer om muskelstyrke, fysisk aktivitet, ernæring, metabolsk helse og livskvalitet enn om et bestemt tall på vekten, sier han.

Naturlig styrketrening

Ved benskjørhet kan også litt ekstra fett være gunstig, selv om det ikke betyr at «mer fett er bedre».

– Litt kroppsfett kan bidra til sterkere skjelett fordi vekten fungerer som «naturlig styrketrening» for skjelettet. Ved undervekt får man ikke denne effekten, så det er en medvirkende årsak til at lav vekt er forbundet med økt risiko for osteoporose, sier Lind Melbye.

For å unngå benskjørhet er det også viktig å ha en sunn livsstil med fysisk aktivitet og et kosthold som sikrer inntak av næringsstoffer, særlig kalsium og vitamin D, som er viktige for å opprettholde en god benmasse.

– Dette er viktig enten du har normalvekt, overvekt eller undervekt, understreker Lind Melbye.

Viktige indikatorer

BMI kan altså gi nyttig informasjon, men bør ikke tolkes alene. Men hvordan skal vi da vite om vekten er farlig høy?

– Økende kroppsvekt, spesielt kombinert med mye magefett, gir en tydelig økning i risiko for både type 2‑diabetes og hjerte‑ og karsykdom. Det finnes ikke en enkelt vektgrense som gjelder for alle. Risikoen varierer mellom personer og påvirkes også av livsstil og metabolsk helse, sier Lind Melbye.

Tegn som høyt blodtrykk, høyt blodsukker, ugunstig kolesterol og mye magefett er ofte viktigere indikatorer på risiko for diabetes og hjerte‑ og karsykdom enn vekten alene.

– Dette kan enkelt vurderes hos fastlegen som ser på helheten og ikke bare tallet på vekten, sier hun.

Monica ble andpusten og tung i kroppen. Diagnosen kom som et sjokk