BMI og overvekt etter 60: Derfor kan noen ekstra kilo være bra

Litt ekstra fett på kroppen kan faktisk være bra for personer over 60 år.

MAGEFETT: BMI sier ikke noe om hvor på kroppen vekten sitter. Magefett er noe av det du helst bør unngå å ha for mye av.
Publisert

Idealvekt, drømmefiguren, sommerkroppen … Mange ønsker seg en slankere og strammere kropp. Og vi blir stadig minnet på hvor «viktig» det er å oppnå en perfekt BMI.

Men er det egentlig viktig? Er det «krise» hvis BMI-en er litt høyere enn du hadde ønsket?

Nei, mener ekspertene.

Se video: Jenny Jenssens effektive øvelser med en kjøkkenstol

Lavere dødelighet

Vekten bør selvsagt ikke bli for høy. Høy vekt øker risikoen for en rekke sykdommer og plager. Men BMI er ikke den ideelle måten å definere vekten på.

Elisabeth Lind Melbye: Klinisk ernæringsfysiolog og professor ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger. Forsker på helserelatert adferd og folkehelserelaterte temaer med et særlig fokus på ernæring og munnhelse.

– BMI er nyttig som et grovt mål på helserisiko i befolkningen, men har klare begrensninger for enkeltpersoner fordi det ikke skiller mellom fett- og muskelmasse, eller sier noe om fettfordeling, sier Elisabeth Lind Melbye, klinisk ernæringsfysiolog og professor ved Universitetet i Stavanger.

Hun understreker at det ikke nødvendigvis er farlig å ha en BMI som tyder på lett til moderat overvekt.

– Forskning viser at dødelighetsrisikoen ofte er uendret eller til og med lavere i BMI‑området 25–30 sammenlignet med «normalvekt», sier hun.

Ikke nødvendigvis farlig

Det samme sier Sindre Lee-Ødegård. Han er overlege ved Oslo universitetssykehus, seniorforsker ved Universitetet i Oslo og fagsjef i Helseresepten.

– Det er ikke nødvendigvis farlig å ha en BMI som er litt høyere enn anbefalt, særlig ikke hvis man ellers er frisk, fysisk aktiv og har gode blodprøver. Samtidig vet vi at risikoen for flere sykdommer øker når vekten blir høyere, særlig ved fedme og mye bukfett.

– Jeg pleier derfor å si at BMI kan være et startpunkt for en samtale, men ikke en dom over helsen til et menneske, sier han.

BMI

BMI (Body Mass Index) eller KMI (kroppsmasseindeks) er et mål på forholdet mellom kroppsvekt og høyde. Det brukes som en indikator på om en person er undervektig, normalvektig, overvektig eller har fedme.

BMI skiller ikke mellom fett og muskler og forteller heller ikke hvor på kroppen vekten ligger.

En person med mye muskelmasse kan havne i kategorien «overvektig» uten at det er helseskadelig. For eldre (over 65–70 år) er en litt høyere BMI regnet som sunnere enn den tradisjonelle normalvekten for yngre. Dette gir bedre motstandskraft mot sykdom. Barn under 17 år har en egen tabell.

Midjemål er en bedre indikator på om vekten er for høy enn BMI. En gyllen regel sier at midjen bør være mindre enn halvparten av høyden din.

Dette kalles midje-høyde-ratio. Hvis du er 170 centimeter høy, bør midjemålet dermed være under 85 centimeter.

Gjennomsnittsvekten til kvinner er 71,6 kilo og for menn 86,6 kilo.

Kilde: Store norske leksikon, NHI.no

I stedet for å se seg blind på BMI-kalkulatoren, er det andre ting som er lurt å være oppmerksom på.

– For en enkeltperson er det ofte vel så viktig å se på midjemål, blodtrykk, kolesterol, blodsukker, fysisk form, arvelig risiko og om man har sykdommer som type 2-diabetes, søvnapné eller hjerte- og karsykdom, sier han.

Unngå rask vektnedgang

Når det snakkes om vekt og slanking, er alder sjelden en del av diskusjonen.

Men hos eldre må vi tenke litt annerledes om vektnedgang enn hos yngre, forteller Lee-Ødegård.

– Etter 60-årsalderen blir muskelmasse, styrke, balanse og funksjon svært viktig. Hvis en godt voksen person går raskt ned i vekt uten samtidig å trene styrke og få nok protein og næring, kan man miste muskelmasse. Det kan øke risikoen for skrøpelighet, fall, dårligere funksjon og redusert livskvalitet, sier han.

Han legger til at det ikke betyr at godt voksne aldri bør gå ned i vekt. Norske tall viser at kvinner når sin høyeste vekt i livet i 60-årene. 

For personer med fedme, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, søvnapné eller belastningsplager, kan vektreduksjon gi stor helsegevinst også etter 60 år.

– Men målet bør sjelden være «slanking» i tradisjonell forstand. Målet bør være bedre helse, bedre funksjon og bevaring av muskelmasse. Hos eldre bør vektnedgang derfor skje mer kontrollert og med større vekt på styrketrening, nok protein og medisinsk oppfølging, sier han.

En umulig drøm?

Det er lett å lengte tilbake til den kroppen vi hadde i ungdomstiden, før alder, menopause og svangerskap satte sine spor. Men er det mulig å få tilbake vekten fra ungdommen?

– Det er mulig, men det kan være utfordrende og er ofte ikke realistisk eller nødvendig for god helse, sier Lind Melbye, og fortsetter:

– Det er vanlig å legge litt på seg gjennom voksenlivet, og både svangerskap, overgangsalder og aldring kan bidra til små, varige endringer i vekt og fettfordeling. Det betyr ikke at noe er galt – en litt høyere vekt enn i ungdommen er helt normalt.

IKKE VIKTIGST: Det er ingen vits i å veie seg hele tiden. Hvis du er usikker på om du har for høy vekt, bør du be om en sjekk hos fastlegen.

Samtidig er det viktig at dette ikke blir en sovepute.

– Livsstil betyr mye. Regelmessig aktivitet, vedlikehold av muskelmasse og gode matvaner kan i stor grad motvirke uønsket vektøkning og bevare god helse, sier hun.

Gunstig med litt reserver

Når alderen blir høyere, øker også risikoen for å bli alvorlig syk. Og når kroppen blir redusert og man kanskje ikke orker å spise så mye, er det vel ikke dumt å ha noen kilo ekstra på kroppen?

Lege og forsker Sindre Lee-Ødegård.

– Det er noe sant i at litt reserver kan være gunstig hvis man blir alvorlig syk, særlig hos eldre. Vi vet at lav vekt og ufrivillig vekttap hos eldre ofte er et faresignal, sier Lee-Ødegård.

Men han påpeker at dette ikke betyr at mye fett er beskyttende eller ønskelig.

– Fedme kan øke risikoen for blant annet type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom, søvnapné, fettlever, enkelte kreftformer og belastningsplager, sier han.

Det viktigste er ikke å ha «minst mulig vekt», men å ha en kropp som fungerer godt.

– Hos godt voksne er det særlig viktig å unngå ytterpunktene: For lav vekt og muskeltap på den ene siden og fedme med sykdom og redusert funksjon på den andre. God helse handler mer om muskelstyrke, fysisk aktivitet, ernæring, metabolsk helse og livskvalitet enn om et bestemt tall på vekten, sier han.

Naturlig styrketrening

Ved benskjørhet kan også litt ekstra fett være gunstig, selv om det ikke betyr at «mer fett er bedre».

– Litt kroppsfett kan bidra til sterkere skjelett fordi vekten fungerer som «naturlig styrketrening» for skjelettet. Ved undervekt får man ikke denne effekten, så det er en medvirkende årsak til at lav vekt er forbundet med økt risiko for osteoporose, sier Lind Melbye.

For å unngå benskjørhet er det også viktig å ha en sunn livsstil med fysisk aktivitet og et kosthold som sikrer inntak av næringsstoffer, særlig kalsium og vitamin D, som er viktige for å opprettholde en god benmasse.

– Dette er viktig enten du har normalvekt, overvekt eller undervekt, understreker Lind Melbye.

FYSISK AKTIVITET: Uansett hvilken vekt du har, er det viktig å holde seg fysisk aktiv.

Viktige indikatorer

BMI kan altså gi nyttig informasjon, men bør ikke tolkes alene. Men hvordan skal vi da vite om vekten er farlig høy?

– Økende kroppsvekt, spesielt kombinert med mye magefett, gir en tydelig økning i risiko for både type 2‑diabetes og hjerte‑ og karsykdom. Det finnes ikke en enkelt vektgrense som gjelder for alle. Risikoen varierer mellom personer og påvirkes også av livsstil og metabolsk helse, sier Lind Melbye.

Tegn som høyt blodtrykk, høyt blodsukker, ugunstig kolesterol og mye magefett er ofte viktigere indikatorer på risiko for diabetes og hjerte‑ og karsykdom enn vekten alene.

– Dette kan enkelt vurderes hos fastlegen som ser på helheten og ikke bare tallet på vekten, sier hun.