Hjerte-eksperter ber deg sjekke disse fem tingene

Det er viktig å ikke bekymre seg for mye. Men det er noen ting det er viktig å ha kontroll på når det gjelder helsen og som er så lett å sjekke, sier forsker Karoline Bjarnesdatter Rypdal, som er aktuell med boken «Hjertefrisk».

Det er fem sentrale risikofaktorer for hjertesykdom, nemlig de «de fem B-ene»: høyt blodtrykk, blodkolesterol, blodsukker, bukfett og betennelse.

– Å ta jevnlige kontroller av dette er det aller viktigste du kan gjøre for hjertehelsen din, råder hun.

Høyt blodtrykk

Blodtrykket alene gir ikke hele bildet av helsen din, men det er en av de viktigste faktorene som påvirker risikoen for hjerte- og karsykdom.

– Siden vi sjelden merker om blodtrykket er for høyt, er vi helt avhengig av å måle det regelmessig. Derfor bør blodtrykksmåling inngå som en rutinemessig del av alle legeundersøkelser, uansett hvorfor du egentlig er på legekontoret. Hvis legen din ikke tilbyr deg det, bør du be om en måling, sier Rypdal.

Er du over 50 år, bør du gå til fastlegen og sjekke blodtrykket og kolesterolverdiene en til to ganger i året. Tidligere ble et overtrykk opp til 140 mmHg ansett som normalt, men de nye retningslinjene som kom i fjor, har senket grensene for hva som er et normalt blodtrykk. 

– Er overtrykket normalt, skal det ligge på maks 120 til 130. Er det mellom 120 og 140 over flere målinger, er det ifølge de nyeste retningslinjene for høyt blodtrykk grad 1 og bør følges opp oftere enn en gang i året, forteller Jostein Grimsmo, overlege ved Lovisenberg Rehabilitering, Cathinka Guldbergs Sykehus og faglig rådgiver i LHL.

Blodkolesterol

Kolesterol er et fettstoff som i all hovedsak er veldig bra for oss. Det fungerer som råstoff for hormoner og vitamin D. I tillegg bidrar kolesterolet til transport av fettstoffer gjennom blodet.

Uten kolesterol ville ikke kroppen fungert. Det er først når kolesterolet pakkes i bestemte transportpartikler i blodet, at det får merkelappen «bra» eller «dårlig».

– Høyt kolesterol er i stor grad arvelig. Det gir en svært høy risiko for tidlig hjerte- og karsykdom og død dersom det ikke behandles tidlig. Det kan være skyhøyt uten at du aner det, så her er det lurt å sjekke med en enkel blodprøve, sier Rypdal.

Risikofaktorer for hjerte og karsykdommer kan deles inn to grupper- arvelighet og livsstil. Røyking, dårlig kosthold og lav fysisk aktivitet er eksempler på risikofaktorer man kan endre.

– Har du fått påvist høyt kolesterol, eller har opphopning av dette i familien, er det grunn til å være på vakt. Dette er symptomer som tilsier at man bør oppsøke lege for videre utredning av årsaken, sier Grimsmo.

Blodsukker

I dag har mange et kosthold som gir et vedvarende overskudd av kalorier. Det fører til at kroppen lagrer mer fett, men også at blodsukkeret forblir høyt over tid. Da må kroppen produsere store mengder insulin for å få nok sukker ut av blodet og inn i cellene. Insulinresistens er første steg på veien mot type 2-diabetes. 

– Etter fylte 45 år vil de fleste få tilbud fra legen om å undersøke risikoen for hjerte- og karsykdom, og da bør det også gjøres en blodsukkermåling. Diabetes er en sykdom som ikke kan reverseres, så det er mye bedre å forebygge, sier Rypdal.

Høyt blodsukker over tid (høye målinger av sukker i blodet over tid: HbA1c >42 mmol/l) er en egen risikofaktor for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

Når du har hatt to målinger >48 mmol/l, har du diagnosen diabetes, som er enda sterkere knyttet til høy risiko for hjerte- og karsykdom og nyresykdom.

– De to viktigste faktorene for å redusere og normalisere blodsukkeret er å være fysisk aktiv og trene, samt unngå overvekt og fedme. Det kanskje aller viktigste er å unngå for my stillesitting, det vil si å være mye inaktiv, advarer Grimsmo.

Bukfett

Bukfettet pakker seg tett rundt organene i bukhulen og fungerer både som en støtdemper og en energireserve for dem. Bukfettet «snakker» med andre organer gjennom hormoner, signalstoffer og immunceller, og påvirker tilstanden i resten av kroppen.

– Når bukfettet sprer seg, påvirker det også andre risikofaktorer. Både blodsukker, kolesterol og blodtrykk stiger, kronisk inflammasjon øker, og det samme gjør risikoen for mange sykdommer, sier Rypdal.

Bukfett er det fettet som samler seg rundt organene inne i magen din. Dette fettet har vist seg å være farligere enn fett andre steder på kroppen og rammer oftere menn enn kvinner. Kvinner får økende grad av dette etter overgangsalderen.

– Dette fettet er det vi kaller mer aktivt og mobiliseres lettere ut i blodbanen, noe som gjør at det påvirker fettnivået i blodet og gjør at det øker risikoen for mange helseproblemer og spesielt hjerte- og karsykdommer, understreker Grimsmo.

Betennelse

Kronisk betennelse er en stadig større bidragsyter til hjerte- og karsykdom. De tydeligste bevisene for dette, har vi fått fra kunnskap om den økende betennelsesforekomsten av autoimmune betennelsessykdommer. 

– En lavgradig betennelse i kroppen måles med høysensitiv CRP, som forkortes til hsCRP. Verdier under 1 mg/L gir lav risiko, 1–3 moderat risiko og over 3 høy risiko, sier Rypdal.

Det har lenge vært kjent at denne typen betennelse gir øket risiko for hjerte- og karsykdommer, slik at det er viktig å komme tidlig i gang med forebyggende behandling.

– Forebyggende behandling vil være å behandle andre kjente risikofaktorer, nemlig å behandle for høyt kolesterol, ha kontroll med blodtrykk og unngå overvekt og fedme, avslutter Grimsmo.

«The silent killer»

Kronisk høyt blodtrykk er en av de vanligste årsakene til hjerte – og karsykdom og nyresvikt. Siden disse tilstandene utvikler seg sakte ettermange år med skjult slitasje, har høyt blodtrykk fått dette dystre kallenavnet.

Heldigvis er høyt blodtrykk som regel enkelt å behandle, med både medisiner og livsstilsendringer. Men ikke «vent og se» om medisiner blir nødvendig dersom du får påvist hypertensjon.

Gjør begge deler samtidig, så får du best virkning. Bare det å senke blodtrykket litt kan ha stor effekt på sykdomsrisikoen din. Og i alle fall, ikke slå deg til ro med at det er «vanlig» at trykket øker med alderen. Et blodtrykk ned mot, og gjerne under, 120/70 mmHg er best for alle. 

Ta kontroll over trykket tidlig, så har du allerede gjort en av de viktigste investeringene du kan gjøre for helsen din.

Råd for å senke blodtrykket

Mer fysisk aktivitet: Trening er noe av det mest effektive vi kan gjøre for blodtrykket. Anbefalingen er minst 150 minutters trening i uken med moderat intensitet, som rask gange, sykling, eller en skitur.

Sunt kosthold og sunn vekt: Studier viser at blodtrykket i gjennomsnitt faller med mer enn 4 (mmHg) for hvert 5. kilo en overvektig person går ned.

Mindre salt: For hver 2 til 3 gram salt du kutter per dag, synker blodtrykket med rundt 5 (mmHg), og sykdomsrisikoen reduseres med omtrent 20 prosent. Kvinner er mer saltsensitive og mer utsatt for å utvikle høyt blodtrykk enn menn og har derfor enda mer å tjene på dette.

Mer kalium: Kalium fungerer nærmest som en motvekt til natrium og er viktig for reguleringen av blodtrykket. Et høyt kaliuminntak kan derfor dempe de uheldige effektene av for mye salt, særlig hos kvinner. Dropp alkoholen: Et høyt alkoholforbruk øker blodtrykket og gir større risiko for hjerte- og karsykdom.

Stressmestring: Kronisk stress holder kroppens alarmsystemer i gang, og kan gi et vedvarende høyt blodtrykk.

Kilde: Boken «Hjertefrisk»

3 råd for å senke kolesterolet

Velg riktig type fett: Umettet fett har god kolesterolsenkende effekt. Disse fettsyrene finnes i vegetabilske oljer som olivenolje og rapsolje, fet fisk og fettrike planter som avokado, nøtter og frø. Middelhavskostholdet inneholder mye av det gode fettet.

Drikk riktig type kaffe: Ufiltrert kaffe, slik som kokekaffe, presskanne-kaffe og kapsel-kaffe inneholder stoffene cafestol og kahweol, som øker kolesterolet. Velger du filtrert kaffe, slipper du å få disse stoffene både i koppen og i kroppen.

Spis mer mat fra planteriket: Mat fra planteriket inneholder plantesteroler som konkurrerer med kolesterolet om opptak i tarmen og dermed senker blodkolesterolet. Vi finner mye plantesteroler i vegetabilske oljer, nøtter og frø. I tillegg inneholder belgfrukter, fullkornsprodukter og grønnsaker ofte mye fiber, som også effektivt reduserer kolesterolet. Middelhavskostholdet inneholder mye av det gode fettet. 

Kilde: Boken «Hjertefrisk»