Beinbruddet ble starten på et mareritt for Viveca (66)

– Jeg har aldri hatt så vondt i hele mitt liv. Jeg hadde solgt sjelen min til djevelen for å slippe den smerten, det var forferdelig. Men så var det også bare smuler igjen der inne, forteller den kjente svenske forfatteren Viveca Sten (66).

At hun var benskjør skulle hun, som så mange kvinner, få oppdage på den mest brutale måten.

– Jeg trodde at jeg var i toppform. Jeg spiser sunt, står på ski og trener yoga jevnlig, røyker ikke og har gått på helsekontroller annethvert år i 25 år uten at noen har vært galt.

Men én ting var aldri blitt sjekket.

– Men ikke en eneste gang har de sjekket meg for benskjørhet, til tross for at faren min hadde sykdommen, og til tross for at jeg har vært gjennom overgangsalderen, noe som øker risikoen.

Se video: Jenny Jenssen viser effektiv treningsøkt med en kjøkkenstol

Den indre reisen

Viveca er litt stiv når hun går, men ­fornøyd. Etter 25 år med bokskriving har hun byttet ut mord og krim-mysterier med utroskap og romantikk. Den nye boken, «Helenas reise», er en feelgoodroman der en 50 år gammel kvinne bryter sammen etter å ha oppdaget at mannen hennes gjennom et halvt liv er utro.

Hun drar til India på yogaretreat som en måte å få perspektiv på og rydde opp i følelseskaoset. Der treffer hun selvsagt kjærligheten.

– I 2024 dro jeg og venninnen min Nicole til en yoga-resort i Kerala i ­India, og det var helt fantastisk! Shalaen, strendene, bassenget, maten … Jeg kjente med en gang at jeg måtte skrive om dette. Og det var utrolig gøy å få fråtse i romantiske måneskinnsturer og kjekke menn, ler hun.

I tillegg til de ytre rammene handler boken mye om den indre reisen, om å som middelaldrende kvinne begynne å lytte innover igjen og ta seg selv på ­alvor. Men også å våge å se sin egen verdi utover det å være kone og mor.

– Jeg kjenner mange kvinner som etter skilsmissen har trodd at de aldri kommer til å treffe noen igjen. Det er trist at man har så dårlig selvfølelse. Derfor var det fint å få skrive om ­gryende kjærlighet og det å våge å stole på sine egne følelser.

Benet var pulverisert

Og kanskje finnes det et uventet berørings­punkt mellom Helena og Viveca selv. Innsikten om at livet noen ganger tvinger en til å stoppe opp, tenke seg om og lytte til kroppen.

For Viveca kom den innsikten ikke på en strand i India – men i en isete skibakke i desember 2022.

Etter fallet og benbruddet ble hun fløyet til sykehus der en elleve timer lang operasjon og to kirurgteam måtte til for å lappe sammen benet. Hun viser bilder av hvordan hun nå har en kjegle i titan rett under kneet og forteller at de også fylte på med bensement for å stabilisere.

– Ved et vanlig benbrudd legger man benene riktig igjen, men dette var som pulver fordi jeg var så benskjør.

Opprørende

Viveca synes det er opprørende at ­venske kvinner ikke blir screenet for dette, ettersom benskjørhetsbrudd koster det svenske samfunnet rundt 23 milliarder i året. 

– Vet du hvor mye av det som går til forebyggende tiltak? Fire promille. Til tross for at en bentetthetsmåling koster veldig lite i sammenligning med hva det kostet å først operere meg på et sykehus og deretter fly meg med ambulansefly til et annet, der jeg var innlagt i to uker. Så var det rehabilitering i to og et halvt år. Spesialister først kom hjem til meg, og så fikk jeg ambulansetransport til sykehuset.

Tall viser at dette her i landet koster oss minst ti milliarder årlig. Vi har heller ikke noe nasjonalt screeningprogram, selv om høyrisikogrupper screenes. Det anslås at 300 000 nordmenn er benskjøre.

Ja, prisen er høy både for samfunnet og personen som rammes. Etter intensiv rehabilitering ble Viveca etter hvert bedre, men i fjor høst viste det seg at hun hadde fått artrose som en følge av traumet.

– Jeg leste at 70 prosent av alle som får en slik skade, får artrose. Så i vinter gikk jeg på krykker i fem uker igjen og måtte begynne på nytt med en masse øvelser. Du kan kalle meg «queen of rehab», sier hun og smiler. Hun får medisin mot benskjørhet. Først fikk hun tabletter, men effekten var ikke god nok, så nå tar hun injeksjoner hver kveld.

Klart råd til andre

Hva gjør du ellers for å unngå flere brudd?

– Jeg trener mer styrke, tar kalk og D-vitamin og er mer forsiktig når jeg er ute og går på isete gater.

Tør du å stå på ski?

– Ja, men jeg har sluttet å kjøre off-piste. Familien truet med å si opp bekjentskapet, ler hun.

Vivecas råd til andre kvinner er:

Hvis du har vært gjennom overgangsalderen, og spesielt hvis du har benskjørhet i slekten, så be fastlegen din om en DXA-skanning, altså en røntgenmetode der man kan oppdage benskjørhet.

Mas deg til det hvis det trengs. Å oppdage benskjørhet ­gjennom et brudd er så mye verre. 

Slik styrker du skjelettet

Nesten annenhver kvinne rammes en eller annen gang av et brudd knyttet til benskjørhet.

Det lumske er at sykdommen ofte ikke merkes før noe brekker. Men det finnes varselsignaler du bør være obs på, og mye du kan gjøre selv for å styrke både skjelettet og balansen.

Det begynner så uskyldig. Du snubler på en fortauskant eller sklir på en isflekk. Slike ting som kroppen vanligvis tåler, men likevel står du plutselig der med brukket håndledd.

– Mange vet ikke at de har benskjørhet før de får et brudd, sier Linnea Malmgren, lege og dosent i geriatrisk forskning ved Lunds universitet.

Og nettopp det er det lumske med osteoporose. Den hverken synes eller kjennes før skaden allerede har skjedd.

Samtidig er det en av våre vanligste folkesykdommer. Nesten annenhver kvinne og hver fjerde mann vil en eller annen gang i livet bli rammet av et brudd knyttet til benskjørhet.

Tegn på osteoporose: Mister benmasse

Så hva skyldes det?

Forenklet sagt handler det om at skjelettet hele tiden brytes ned og bygges opp på nytt. Frem til omtrent 25-årsalderen bygger vi opp vår ­maksimale benmasse. Og fysisk aktivitet lader skjelettet med benmasse. Men etter fylte 25 begynner den sakte å minke. For kvinner akselererer prosessen etter overgangsalderen. Resultatet blir et skjelett som inneholder mindre benmasse og har dårligere kvalitet, og dermed lettere brekker.

– Men selv om dette er en stille s­ykdom, finnes det tegn å være oppmerksom på, ifølge Linnea Malmgren.

– Hvis moren eller bestemoren din har vært benskjør eller har hatt et osteoporosebrudd, kan det være lurt å være ekstra oppmerksom. Et håndleddsbrudd etter fylte 50 år etter et relativt lett fall kalles ofte et signalbrudd og er noe som kan kreve videre utredning.

Tegn på osteoporose: Du krymper

Et annet tegn kan være at man har krympet flere centimeter i høyden. Har du krympet mer enn tre centimeter i høyden før du fyller 70, eller mer enn fem centimeter etter, bør du utredes for osteoporose.

Det gjelder også om du har brukt eller skal bruke kortison over en lengre periode. Andre legemidler som kan øke risikoen, er hormonbehandling mot bryst- eller prostatakreft. Undersøkelsen er enkel og gjøres med såkalt DXA-røntgen, der man måler bentettheten.

Malmgren oppfordrer folk til selv å be om en utredning når man mistenker benskjørhet.

– Helsevesenet burde oppdage dette. Jeg treffer ofte personer som har fått et alvorlig hoftebrudd i 75-årsalderen, og når jeg ser i journalen, har de kanskje hatt et håndleddsbrudd lenge før. Hadde de blitt behandlet for benskjørhet ved det første bruddet, hadde de kanskje sluppet hoftebruddet.

Medisiner styrker skjelettet

– Hvorfor tror du så mange blir oversett?

– Det er vanskelig å bevise, men sannsynligvis fordi det er en kvinnesykdom …

Det positive er at det finnes gode medisiner som styrker skjelettet. Men du kan også påvirke bentettheten selv.

– Det er lett å tro at skjelettet er «bare ben», men skjelettet er et dynamisk organ, så du kan styrke beina.

Det er én ting til du kan gjøre for å minske risikoen for brudd – å forbedre balansen.

– Hvis du ikke faller, får du heller ikke brudd, sier Linnea Malmgren og smiler.

Maten som gir sterke ben

Det er tre byggesteiner du bør kjenne til:

Kalsium – finnes for eksempel i meieri­produkter, nøtter og grønne bladgrønnsaker.

D-vitamin – en viktig byggestein for skjelettet som også hjelper kroppen med å ta opp kalsium. Du finner det i fet fisk og egg, men du får det også ved å være ute i solen.

Protein – trengs for å bygge opp kroppen og bør gjerne komme fra flere ulike kilder.

Men du trenger ikke å gjøre det komplisert.

– Spiser du allsidig, får du som regel i deg det du trenger, sier Linnea Malmgren.

Livsstilen som gjør en forskjell

Dette er de klassiske rådene som vi har hørt tusen ganger, men som faktisk spiller en rolle.

Røyking øker risikoen for benskjørhet.

Alkohol i større mengder påvirker skjelettet negativt.

Når man er eldre, bør man heller være litt «rund» enn for tynn.

Ekspertens beste tips for å styrke skjelettet

Det er lett å tenke at skjelettet bare er der. Men det påvirkes av hvordan du lever. Det betyr at du kan gjøre en forskjell uansett om du er 45, 65 eller 80 år.

– Skjelettet trenger belastning for å bli sterkt. Gjør vi ingenting, mister vi benmasse, sier Linnea Malmgren ved Lunds Universitet.

Det betyr ikke at du må begynne å løpe maraton, men jo mer belastning, desto bedre effekt.

Bra ting å satse på:

Jogging eller gåtur i raskt tempo, gjerne med staver eller i bakker.

Styrketrening med strikk, vekter eller din egen ­kroppsvekt – fordi musklene støtter opp skjelettet.

Dans, trapper og hagearbeid – ja, alt der kroppen ­jobber og bærer.

Det viktigste? At det blir gjort. Heller litt og ofte enn sjelden og ambisiøst.

3 øvelser som holder deg på bena

Det er supert med sterke ben, men hvis du i tillegg kan unngå å falle, har du virkelig redusert bruddrisikoen.

Eva Ekvall Hansson, professor i fysioterapi ved Lunds universitet, byr på sine favoritt-balanseøvelser.

1. Flamingoterapi

Stå på ett ben og trekk opp det andre slik at foten hviler mot kneet. Hold balansen. Gjør det gjerne når du pusser tennene. Ta det ene benet om morgenen og det andre om kvelden.

2. Rist på hodet

Still deg i et hjørne av rommet, gjerne på en myk pute (øker instabiliteten). Lukk øynene og rist på hodet. Jo nærmere føttene er hverandre, desto vanskeligere. Det er en kjempebra balanseøvelse!

3. Tell baklengs

Stå på ett ben og tell baklengs fra 100, der du trekker fra tre om gangen: 100, 97, 94, 91 … Når du legger til en kognitiv oppgave som hjernen må konsentrere seg om, blir balansen automatisert, noe som er målet. For vi faller ofte når vi må gjøre noe, eller svare en person, samtidig som vi skal holde balansen.

Agathe gikk ned 62 kilo: Én metode var svært effektiv