Stoffskifte i ubalanse: Symptomene kan komme snikende
Når stoffskiftet kommer ut av balanse, kan det merkes i hele kroppen. Dette er symptomene du må være obs på.
Du sover kanskje åtte timer, men våkner fortsatt trøtt. Vekten kryper oppover, selv om du ikke har endret vanene dine.
Du fryser når andre har det varmt, og det føles som om hjernen jobber i sakte film. Mange kvinner avfeier det som stress, overgangsalder eller «bare en del av det å bli eldre».
Men for noen ligger forklaringen et helt annet sted - nemlig i stoffskiftet.
Lavt stoffskifte er langt mer utbredt enn de fleste tror. En internasjonal studie fra 2023 anslår at rundt 15 av 1000 mennesker lever med sykdommen, og kvinner rammes hele fem ganger så ofte som menn.
- Lavt stoffskifte skyldes ofte at skjoldbruskkjertelen ikke produserer nok stoffskiftehormon. I rundt 80 prosent av tilfellene er årsaken en autoimmun sykdom, der kroppens eget immunforsvar angriper skjoldbruskkjertelen.
Symptomene kan komme snikende over flere år og kan lett forveksles med stress, overgangsalder eller vanlig utmattelse. Tretthet, hjernetåke, vektøkning, frysing, tørr hud, nedstemthet og treg fordøyelse er noen av de vanligste tegnene, forklarer lege Pia Norup i boken «Styrk stoffskiftet ditt», som hun nettopp har gitt ut.
Boken er en gjennomgang av stoffskiftet og hvilke problemer det kan skape når det ikke fungerer optimalt, men den presenterer Pia Norups vei ut av utfordringene.
Pia Norup arbeider med en funksjonell tilnærming for å få stoffskiftet i balanse, som enten kan stå alene eller være et supplement til medisinsk behandling.
- For mange begynner behandlingen med medisiner, og det kan være helt nødvendig. Men medisinen løser ikke alltid hele problemet. Flere opplever at de fortsatt har symptomer, selv om blodprøvene ser normale ut. Derfor er det viktig å se på hele kroppen - blant annet kosthold, tarmhelse, næringsstoffer, stress, søvn og betennelse, sier hun i boken.
Boken er skrevet av lege Pia Norup og henvender seg til de mange, særlig kvinner, som opplever problemer med lavt stoffskifte.
Danske Norup har fokus på å gjenopprette hormonbalansen og øke energien gjennom en naturlig og helhetlig tilnærming.
Kroppen arbeider langsomt
Men hva er egentlig stoffskiftet, og hvorfor er det så viktig at det fungerer optimalt? Tenk på stoffskiftet som kroppens innebygde motor. Det er et hormonsystem som bestemmer hvor raskt og effektivt kroppens celler arbeider.
Når stoffskiftet er i balanse, merker du ikke så mye til det. Men hvis det kommer i ubalanse, kan det påvirke nesten hele kroppen. Motoren styres av skjoldbruskkjertelen - en liten kjertel foran på halsen som produserer stoffskiftehormonene T4 og T3.
De har blant annet betydning for forbrenningen, kroppstemperaturen, vekten, energinivået, søvnen, humøret, fordøyelsen, hormonbalansen samt hud, hår og negler.
Pia Norup ramser opp noen vanlige symptomer:
- Har du for høyt stoffskifte, er det som om kroppen kjører med gasspedalen i bånn. Du kan føle uro, ha høy puls, sove dårlig og gå ned i vekt. Ved lavt stoffskifte er det motsatt. Da er det som om bremsen er tråkket helt inn. Kroppen arbeider langsommere, og mange opplever tretthet, at de fryser lett, hjernetåke og vektøkning.
Lavt stoffskifte oppstår når kroppen ikke har nok stoffskiftehormoner. Det kan skyldes at skjoldbruskkjertelen produserer for lite hormon, eller at kroppen ikke omdanner hormonene effektivt nok.
Det er også en av grunnene til at noen kan ha tydelige symptomer, selv om blodprøvene ikke viser et entydig bilde. Stoffskiftet er nemlig mer komplekst enn ett enkelt tall på en blodprøve.
Sårbar tarm
En av de vanligste årsakene til lavt stoffskifte er den autoimmune sykdommen Hashimotos.
Her begynner kroppens eget immunforsvar ved en feil å angripe skjoldbruskkjertelen, og over tid kan det svekke kjertelens evne til å produsere hormonene som styrer stoffskiftet.
- Ved autoimmun sykdom har immunforsvaret kommet i ubalanse, og det kan påvirke hele kroppen - ikke bare skjoldbruskkjertelen. Mange med Hashimotos opplever også at bestemte matvarer kan forverre symptomene.
Det kan være et tegn på at tarmen er sårbar eller mer gjennomtrengelig enn normalt. Denne sammenhengen ses også oftere hos personer med cøliaki, der opptaket av viktige næringsstoffer kan være redusert, forteller Pia Norup.
Flere av næringsstoffene kroppen bruker til å danne stoffskiftehormoner, kan i den forbindelse være særlig viktige. Det gjelder blant annet jod, selen, jern, sink, magnesium, D- og B-vitamin.
Når kroppen er belastet av autoimmunitet, kan den ha behov for ekstra støtte - gjennom både kosthold, restitusjon og en mer skånsom livsstil, slik at belastningen på systemet reduseres.
Søvnen spiller også en sentral rolle. For lite eller dårlig søvn kan øke stresset i kroppen og dermed forverre ubalanser i immunforsvaret og stoffskiftet.
I boken «Styrk stoffskiftet ditt» presenterer Pia Norup veien hun mener er mest effektiv i arbeidet for et stoffskifte i balanse.
Det første steget er å følge en grunnplan med et næringsrikt kosthold, deretter en eliminasjonsplan, der du utelukker bestemte matvaregrupper for å finne ut hvilke matvarer kroppen din reagerer negativt på, og til slutt en plan for å gjeninnføre matvarene du reagerer godt på, samtidig som du fortsatt utelukker dem du ikke tåler.
Trinn for trinn: Veien mot et sterkere stoffskifte
Et stabilt stoffskifte bygges steg for steg ved å skape ro i kroppen, styrke næringsbalansen og finne ut hva akkurat din kropp reagerer på.
Det første steget er grunnplanen, som varer de første seks ukene. Her skaper du ro og stabilitet i kroppen. Du spiser regelmessige, næringsrike måltider basert på rene råvarer som fisk, kjøtt, egg, grønnsaker, bær, nøtter og sunt fett. I denne fasen sier du farvel til mer usunne, bearbeidede og næringsfattige matvarer som godteri, kaker, chips, kjøttpålegg, lettprodukter, brus og alkohol. Målet er mer stabil energi og bedre støtte til tarm, nervesystem og stoffskifte.
Det andre steget er eliminasjonsplanen, som varer fra uke sju til tolv. Her fjerner du midlertidig matvarer som kan belaste kroppen. Ofte starter man med gluten og meieriprodukter, og deretter kan også egg, mais, belgvekster, alkohol og grønnsaker i søtvierfamilien utelates. Etter en periode innfører du de utelatte matvarene igjen, én om gangen, for å se hva du reagerer på.
Når du har funnet triggerne, er tiden inne for å bygge opp kostholdet igjen. Her fokuserer du på å styrke kroppen med næringsrik mat som støtter tarm og immunforsvar, og som gir stabil energi i hverdagen.
Til slutt samler du alt i en personlig livsstil med fokus på mat, søvn, bevegelse, stress og restitusjon. Målet er en hverdag som støtter kroppen din - ikke belaster den.
Kilde: Pia Norup
Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.
