Besteforeldrenes rolle i oppdragelsen: – Kan bli svært viktig for barnebarnet
Som besteforelder kan du gi barnebarnet ditt mye mer enn du kanskje tror. Ved å skape nærhet og trygghet kan du bygge en viktig relasjon som varer livet ut.
Anna Sylvén Natt och Dag er psykolog, psykoanalytiker, familieterapeut, lærer og selv tobarnsmor. Sammen med journalisten Maggan Hägglund har hun skrevet en veiledningsbok om godt foreldreskap. Nøkkelen til dette er mentalisering, mener Anna Sylvén Natt och Dag.
Kort fortalt betyr det å lære seg å forstå og lese barnet sitt, men også å stoppe opp og reflektere over egne tanker, følelser og handlinger – en slags superkraft som rett og slett hjelper oss å forstå hverandre.
Ute i Europa og i våre nordiske naboland har mentalisering vært etablert i mange år.
Se video: Halvor Bakke: - Jeg liker så absolutt ikke mye farger
Anna Sylvén Natt och Dag
Alder: 53 år.
Familie: Mann og to barn, 13 og 16 år.
Bor: I Stockholm.
Yrke: Psykolog, psykoanalytiker, familieterapeut og lærer.
Aktuell: Med boken «Trygge barn», som hun har skrevet sammen med journalisten Maggan Hägglund (Max Ström)
Favorittsitat: «Gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer kjærlighet, så kommer folkeskikken av seg selv.» (Astrid Lindgren)
Mentalisering for tryggere barn
– Jeg tør påstå at hvis du kan mentalisere godt nok, får du tryggere barn. Det går ofte bedre for dem på skolen, de får det lettere i sosiale situasjoner, og samtidig kan det fungere som et immunforsvar mot psykiske plager, sier Anna.
Det er dessuten aldri for sent å begynne – og det er her du som besteforelder kommer inn. Når du øver på å mentalisere, styrker du barnebarnets selvfølelse, samtidig som det kan åpne opp for og kanskje skape en bedre relasjon til dine egne voksne barn.
– Besteforeldre kan bli svært viktige for et barnebarn. De kan bidra til en grunnleggende trygghet og forankre barnebarnet i historien – og ikke minst bli en stor støtte for barna sine i foreldrerollen.
Besteforeldre skal ikke oppdra
Men som besteforelder gjelder det å holde seg i «sitt eget felt», som Anna uttrykker det.
Noen ganger kan det klø i fingrene etter å blande seg inn i oppdragelsen av barnebarna: «Kan de ikke sitte ved bordet til middagen er ferdig?» «Skal du virkelig gi etter for masingen deres igjen?» Eller den klassiske: «På min tid, så ...»
Det er i slike situasjoner mentalisering kommer inn. Tenk over hvorfor det er så viktig for deg hvordan barnebarna oppfører seg akkurat da.
– Det kan være smertefullt når den yngre generasjonen handler helt annerledes enn du selv gjorde. Du ønsker gjerne en bekreftelse på at du gjorde det riktig, ellers blir det jo stilt spørsmålstegn ved hele foreldreskapet ditt, sier Anna.
– Hvis du i stedet tar deg tid til å reflektere over foreldrerollen din, kan det føre til noe veldig fint mellom generasjonene, fortsetter hun, og foreslår at du spør de voksne barna dine: «Hvordan var jeg som forelder? Hva vil du ta med deg fra det og gi videre til ditt eget barn?» Det ville vært fantastisk om flere turte å åpne seg for det, i stedet for å peke med hele hånden.
Å gi slipp på prestisjen i alltid å vite best, er et annet godt råd.
– Det handler om å respektere at du ikke er den oppdragende forelderen. Noen ganger må du kanskje trekke deg litt tilbake. Hvis det er noe som bekymrer deg, så spør om det på en nysgjerrig og respektfull måte, slik at det ikke oppfattes som om du opptrer ovenfra og ned og klandrer.
Tid er verdifullt
Anna mener at det finnes så mye annet å fokusere på som besteforelder enn å lære barnebarnet å oppføre seg.
Kanskje er du pensjonist, og da har du ofte mulighet til å gi barnebarnet noe det er mangelvare på i dag – tid. Tid til å lytte, til å leke og tid til å gi barnebarnet din fulle oppmerksomhet. Å se på en blomst eller en bille uten stress kan være fantastisk.
– Sørg for å ha det gøy sammen! Å ta seg tid til å være i parken i to timer er viktigere enn å være en person som stiller en hel masse krav, råder Anna.
Men skal barnebarnet altså få gjøre litt som det vil?
– Nei, det skal det ikke. Trygghet handler også om å være en voksen som veileder, en som forklarer hvorfor det er viktig å vente på tur eller for eksempel ikke avbryte noen som snakker. Det er jo slik du hjelper barnet med å bygge opp sin sosiale kompetanse.
En annen vanlig diskusjon er at barnebarnet blir skjemt bort hos besteforeldrene med «is og godteri hver dag».
– Her må du prioritere relasjonen til forelderen. Hvis det er veldig viktig med godteriforbud, kan du kanskje tilby litt god frukt i stedet. Men de fleste barn klarer å skille mellom at «når jeg er hos bestemor, får jeg noe spesielt», og at is hver dag ikke er noe som gjelder til vanlig.
– Mine egne barn hadde det kjempemoro med farfaren sin da de fikk spise middag baklengs hos ham, med desserten først. Det ble deres egen lille greie.
Hvordan tenker barnet?
Trassige toåringer eller bestemte fireåringer vekker raskt minner om at dette med foreldreskap ikke alltid var så enkelt. Her kan mentalisering igjen hjelpe deg med å håndtere barnas følelsesutbrudd og møte vanskelige situasjoner.
Når du er i ferd med å miste tålmodigheten, bør du tenke over hvorfor. Forsøk å forestille deg hva det lille barnet med skostørrelse 26 egentlig vil formidle.
At små barn forsøker å manipulere seg til oppmerksomhet eller til å få viljen sin, er en gammel forestilling som ikke stemmer. Små barn har rett og slett ikke evnen til å manipulere.
– Jeg mener tvert imot at oppmerksomhet er den fineste gaven du kan gi! Forsøk å forstå hva barnet prøver å fortelle deg. Det er dette mentalisering er – at du med kjærlig nysgjerrighet undersøker hva som skjer inni barnet og inni deg selv. Gå ut av boblen din, sett deg ned i øyehøyde og møt barnet, sier hun.
Ikke gjør samværet med barnebarna komplisert
Du trenger heller ikke å gjøre samværet med barnebarnet komplisert. Å invitere barnet inn i din verden kommer du ofte langt med. Barn elsker å få hjelpe til og føle seg nyttige.
Å leke butikk eller bare legge et teppe på gulvet for en piknik er enkelt og morsomt. En god rollemodell for besteforeldre kan være Bamses farmor, forklarer Anna.
– Ja, hun er jo der i bakgrunnen hele tiden, hun lager kjøttboller og åpner hjemmet sitt for familien når det trengs. Hun har bedre tid, gir barna rom og viser at «her er du i fokus, nå som vi er sammen», sier Anna, som selv har viet boken til sin farmor Inga.
– Hun var en klippe i livet mitt, og jeg fikk være mye sammen med henne som barn. Hun hadde tid til å leke og pusle, og lærte meg å sy og strikke. Farmor Inga hadde tid og tålmodighet – hun var en stor trygghet for meg.
Rikdom for et barn
Det klassiske ordtaket «It takes a village to raise a child» («det kreves en landsby for å oppdra et barn») er klokt og velbegrunnet.
– Ja, det er en berikelse for barn å kunne forholde seg til ulike personer på ulike måter. Det gjør at de lettere kan samarbeide med andre i fremtiden, de blir tryggere og får tillit til verden, sier Anna.
Artikkelen ble først publisert på hemtrevligt.se, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en redigert versjon.
