Derfor bør du ikke si «det går bra» når barnet er lei seg
Når barn slår seg eller blir lei seg, bør du møte følelsen før du trøster med «det går bra». Familieveileder forklarer hva du heller bør gjøre.
Barnet leker på lekeplassen, men plutselig snubler det og slår seg. På ren refleks sier du kanskje: «Det går bra. Reis deg opp igjen.» Barnet er likevel tydelig lei seg, og tårene triller nedover kinnene. Med et betryggende smil gjentar du «det går bra», mens du hjelper barnet på beina.
Men er det egentlig lurt å si «det går bra», eller bør vi møte slike situasjoner på en annen måte?
Familieveileder Oda Bjerknes tok opp dette spørsmålet i en video på sosiale medier, der hun peker på hvorfor foreldre med fordel kan tone ned bruken av denne frasen.
– Dette er en situasjon jeg ser ofte: at foreldre sier «det går bra» på autopilot når barnet slår seg eller blir skremt. Jeg vet at det kommer fra et godt sted, med et ønske om å berolige, men det finnes bedre måter å gjøre det på. Det var nettopp dette jeg ville åpne opp for i videoen, sier Bjerknes til Klikk.
Hun er utdannet barnehagelærer og har master i barnehagekunnskap. Hun har jobbet innenfor barnehagefeltet i 15 år. Nå jobber hun som foreldreveileder i Bedre Familieliv.
Se video: Halvor Bakke: Unngå å gjøre dette
Rekkefølgen er viktig
Bjerknes understreker at det ikke nødvendigvis er selve ordene det er noe galt med, men rekkefølgen handlingene gjøres i.
– Hvis et barn har slått seg, er redd eller veldig lei seg, og vi umiddelbart sier «det går bra», kan vi signaliserer at opplevelsen deres ikke stemmer. For barnet går det jo ikke bra akkurat der og da.
– Hvis vi i stedet møter barnets opplevelse først – for eksempel ved å si «au, det gjorde vondt, ja» eller «jeg ser at du ble lei deg» – kan vi heller si «det gikk heldigvis bra» etterpå. Det er denne lille forskjellen jeg ønsker å gjøre foreldre bevisste på: Møt følelsen først, og hjelp barnet videre etterpå.
Dersom et barn over tid opplever at følelsene blir bagatellisert eller oversett, kan det få færre muligheter til å lære å forstå og håndtere det som skjer på innsiden.
– Barn lærer om følelser i samspill med oss voksne. Når vi hjelper dem med å sette ord på det de kjenner, og viser at det er greit å ha de følelsene de har, hjelper vi dem med å utvikle evnen til å regulere følelsene sine. Hvis vi voksne stadig signaliserer at det barnet føler ikke stemmer, kan barnet bli mer usikker på egne følelsessignaler. Det kan også sitte igjen med en opplevelse av at de voksne ikke helt forstår hvordan barnet har det.
Over tid kan også barnet lære seg å holde enkelte følelser tilbake.
– Forskning viser at slike mønstre over lang tid kan henge sammen med dårligere følelsesregulering og økte psykiske plager. Men her snakker vi om langvarige mønstre over tid, ikke om at en forelder glipper og sier «det går bra» en gang iblant, beroliger Bjerknes.
Å validere følelser
Familieveilederen peker på viktigheten av validering av følelser.
– Det handler ganske enkelt om å vise barnet at vi ser hvordan det har det akkurat nå. Vi trenger verken å være enige i reaksjonen eller prøve å fikse problemet der og da. Hvis barnet gråter, kan vi si: «Jeg ser at du er lei deg nå.» Mer trengs ofte ikke. Som regel er det nok bare å være til stede.
Noen eksempler på hvordan dette kan gjøres i hverdagen:
Barnet faller: Si «Oi, det gjorde vondt, ja», og tilby en klem, et fang eller bare sett deg ned ved siden av. Trøst først, og si etter hvert: «Det gikk heldigvis bra.»
Fireåringen har raserianfall fordi brødskiven ble kuttet i firkanter og ikke trekanter: Møt følelsen med ord: «Du ville ha trekanter, og nå ble du skikkelig sint.» Du trenger verken å si «det er ikke noe å være sint for» eller å smøre en ny skive. Følelsen kan få være der uten at vi må fjerne den umiddelbart.
– Disse situasjonene handler om å vise barnet at opplevelsen deres blir registrert og tatt på alvor. De perfekte ordene er ikke det viktigste, forklarer hun.
Forskjellen på validering og grensesetting
Bjerknes understreker et viktig skille: Å validere følelser betyr ikke at man godtar all oppførsel, eller at barnet alltid skal få viljen sin.
– Vi kan fint validere ved å si: «Jeg skjønner at du er sint på lillebror», samtidig som vi fysisk hindrer barnet i å slå. Følelsen kan få være der, men handlingen er ikke grei. Vi kan ikke bestemme hva barnet skal føle, men noen ganger må vi sette grenser for hva de får lov til å gjøre. Validering og grensesetting utelukker ikke hverandre; vi kan møte barnet med empati og samtidig være tydelige og trygge voksne.
– Hvem er setningen egentlig til for?
Familieterapeut Otto Stormyr deler Bjerknes' synspunkter. Han peker på at foreldre nesten alltid handler i beste mening.
– Det kommer fra et ønske om å hjelpe. Vi vil at barnet skal slippe å ha det vondt, og «det går bra» blir et forsøk på å trøste. Ofte er det dessuten sant: Skaden er ufarlig, og det går bra til slutt, sier Stormyr.
Likevel mener han det er verdt å reflektere over hvem vi egentlig sier det for.
– Ofte sier vi det like mye for å roe oss selv. Det er ubehagelig å se barnet vårt ha vondt, og vi vil helst få situasjonen raskt overstått. Det er en helt naturlig reaksjon. Utfordringen oppstår når ordene kommer før barnet føler seg sett, eller hvis det er det eneste svaret barnet får.
– Hvis det brenner i et oppskrapet kne og den voksne sier «det går bra», sitter barnet igjen med to motstridende signaler: Kroppen sier én ting, den voksne sier noe annet.
Konsekvensen kan variere:
– Noen barn begynner å gråte enda høyere, rett og slett fordi de ikke har nådd frem ennå. Gråt er et signal som gjerne forsterkes til budskapet er mottatt. Andre barn slutter kanskje å gråte og kan fremstå som «tøffe», men har i realiteten bare lært at slike følelser ikke er velkomne.
Samtidig er ikke Stormyr tilhenger av absolutte forbud mot enkelte fraser.
– Da gir vi bare foreldre enda en ting å frykte at de gjør galt. Det avgjørende er ikke ordlyden, men om barnet opplever at du er emosjonelt til stede. Validering krever ikke store ord eller lange forklaringer; et enkelt «au!», et varmt blikk eller en hånd på ryggen er mer enn nok. Når «det går bra» kommer etter at du har anerkjent smerten, får det en helt annen klang. Da betyr det «jeg passer på deg, og dette skal vi klare sammen», fremfor «slutt å gråte».
Ikke la rådene skape usikkerhet
Stormyr mener mange foreldre i dag overanalyserer sine egne reaksjoner.
– Dagens foreldre er generelt mer bevisste enn før, og mye av den økte kunnskapen er positiv. Men når man bombarderes med råd om hva man bør og ikke bør si, skaper det lett usikkerhet. Mange mister troen på egne instinkter. Vi er biologisk programmert til å svare på barnas behov, og de aller fleste foreldre har allerede alt som trengs i seg.
– Mange går rundt med en slags indre sensur der de veier hvert eneste ord. Resultatet er ofte at man blir mindre til stede i øyeblikket. Barn trenger ikke perfekte foreldre. Mitt råd er å bruke mindre energi på å finne den perfekte replikken, og heller være nysgjerrig: Hva trenger barnet akkurat nå – ren trøst, eller hjelp til å komme seg på beina igjen?
Hva gjør du når du trår feil?
Mange foreldre kjenner på dårlig samvittighet når de innser hvor ofte de tyr til innlærte fraser. Bjerknes har et trøstende råd til dem:
– Vi foreldre går alle på autopilot innimellom. Vi har sagt ting vi angrer på før, og vi kommer garantert til å gjøre det igjen. Det handler ikke om å være feilfri, men om å bli litt mer bevisst. Hvis vi merker at vi ofte reagerer på refleks, kan vi øve på å ta en liten pause før vi snakker, og se hva barnet faktisk formidler.
Hun minner også om at det aldri er for sent å snu:
– Det ligger enormt mye trygghet og reparasjon i å gå tilbake og si: «Vet du hva, jeg svarte litt for fort i stad. Jeg ser jo at du slo deg skikkelig.» Barn trenger ikke feilfri voksne, men voksne som viser vilje til å forstå, og som kan rydde opp når det ble feil.
Stormyr er enig:
– Barn er robuste og tåler mange små bommerter. Ingen treffer blink hver gang. Å si: «Jeg sa at det gikk bra, men det gjorde jo vondt. Unnskyld at jeg var så kjapp», gjør et langt sterkere inntrykk på barnet enn om du hadde sagt det formelt riktige fra første sekund, sier han og legger til:
– Pust med magen. Hvis du sier «det går bra» fordi du vil trøste, betyr det at du er en omsorgsfull forelder. Ingen foreldre har perfekt kontakt med barnet sitt til enhver tid. Det som skaper trygge barn, er ikke fraværet av feil, men evnen til å reparere etterpå.
