Påsken er her, og de som har vært med oss gjennom vinteren raser nå over slettene og oppover bratte bakker med stadig mer optimal teknikk.

Her spiller kroppsbevissthet og en dose trening en viktig rolle.

Sett utfor

Å mestre nedoverbakker er gøy! Når du endelig setter utfor kan du virkelig skumme fløten av det arbeidet som har tatt deg opp i høyden.

Likevel er det mange som gruer seg til å bikke kanten og la det stå til. Med bedre teknikk kan du flyte ned bakker og gjennom svinger med god balanse og full kontroll. Med enkle, konkrete grep kan du dessuten holde farten gjennom svingen i bunnen av bakken.

Dette er vel verdt å jobbe litt med. Du kommer til å få mye igjen for det. Det er ikke til å komme utenom at man trenger å bremse iblant også.

Derfor går vi gjennom hvordan du ploger effektivt, unngår å få en stav i øyet om du ramler, og i det hele tatt unngår å ramle.

Lær deg å mestre nedoverbakker med god fart. Tenk gjennom hva du mestrer og ikke mestrer i bakken. Hvor har du mest å hente? Øv deg mest på akkurat det! Da vil bakkene få deg til å hyle av fryd, ikke skrekk, innen snøen har smeltet.

Husk å ta med deg skikkelig nistepakke.

Åtte tips til bedre utforkjøring

UTFORKJØRING: Med riktige teknikker kan du bli en mester i bakken. © Foto: Colourbox

1. Lavt tyngdepunkt

Kroppen har best balanse når tyngdepunktet er lavt. Trikset er bøyde ankler og knær og en senket overkropp. Slik er det fordi:

• Med bøyde ankel- og kneledd har du en dynamisk kropp som tilpasser deg variasjonene i terrenget. Den som blir redd, reiser seg ofte opp og blir stiv i kroppen. Balansen blir dårligere av å stå høyt, så unngå det.

• Bøy i ankelleddet sikrer at kroppstyngden holdes fremme. Du unngår å komme bakpå hælen, hvor veien til ufrivillig snøkontakt for rumpa er kort. Kroppstyngden er dessuten fordelt over hele foten. Det er et godt utgangspunkt for balanse og avspenning.

• Overkroppen utgjør en stor del av kropps-tyngden. At du senker den ned, bidrar mye til å senke tyngdepunktet og skape det trykket du trenger mot underlaget for å styre og bremse.

2. Armene skal holdes foran deg, og ned mot bakken.

Ta armene fram og ned og stavene bakover. Hvis man strekker stavene fremover som for å «ta imot», kan du få en stav i brystet om du skulle falle. Armene er to viktige vektstenger som hjelper deg å holde balansen.

Da kan resten av overkroppen holdes stabil. Å rette hendene ned mot bakken hjelper dessuten overkroppen til å holde seg nede. Hold alltid hendene foran kroppen i skarpe svinger.

Du kan senke den innerste hånden ned og fram, mens den ytre hånden holdes høyere, som om du holder i et bilratt og svinger. For å korri-gere plutselig ubalanse kan den ene eller begge armene slå opp og fram eller ut, men ta dem aldri bakover.

3. Velg riktig linje gjennom svingen.

Det er viktig å lese underlaget for å kjapt å legge en plan for utforbakken. Legg merke til hvor hard snøen er, og kast blikket fremover for å se om du ser en skrensekant og om det er isete i forkant av denne.

• Generelt vil den beste løsningen være å begynne ytterst i svingen, for så å skjære innover i feltet i løpet av svingen. Det kan være vanskelig om det ligger mye is i svingen fordi mange har skrenset.

Les også: Tren helårskropp, ikke sommerkropp

• Dersom mange har ploget foran deg, kan det ha blitt både isete og en skrensekant gjennom svingen. Da kan du legge deg rett inn på den oppskrensede kanten og følge den, samtidig som du unngår det isete partiet som ligger foran kanten.

• Hvis det er blitt mye is inn mot skrensekanten og denne i tillegg ikke er snørik, kan det være et alternativ å velge en linje som ligger bak skrensekanten. Der er snøen ofte uberørt og lettere å styre på.

4. Brems heller før enn i svingen.

Dersom du tror du vil senke farten i løpet av bakken, er det bedre å gjøre dette før svingen enn i den. Da kan du konsentrere deg fullt om å styre godt. Å både bremse og styre er vanskeligere enn å gjøre én ting av gangen.

5. «Babysteps»

Trampesving vil si at du svinger ved å flytte bena med små steg, uten å bremse eller å ha som mål å øke farten.

Trampesteg skjer med dynamiske ankel- og kneledd. Når du også holder overkroppen senket, synker tyngdepunktet, og balansen blir bedre. Jo høyere fart, jo mer må du jobbe for å holde balansen, og jo mer senker du overkroppen.

BRUK RIKTIG SKITEKNIKK: Skøytesvinger kan du bruke både på flatmark og i utforbakker. © Tian Tollefsen

6. Skøytesvinger

Kan du bruke både på flatmark og i utforbakker. Her legger du bevisst et solid trykk på ytterskien ved å flytte tilnærmet all kroppstyngde over på denne skien, synke ned i ankel og kneleddet, og så gjøre et kraftfullt skyv.

Innerskien er løftet og flyttes i den retningen du vil. Målet er å holde eller å øke farten.

7. Høy hastighet

En av utfordringene med svinger i høy hastighet, er å beholde farten uten å skjære ut i skogen. Mange lar nesen peke innover i svingen, i den retningen de skal. Da stikker samtidig rumpa ut av svingen.

Da kan du miste kantgrepet på skiene, og bli kastet ut av svingen.

Dette trikset er gull verdt: Gå heller inn i svingen med nesen pekende utover, og rumpa pekende innover. Kantgrepet kan da bli optimalt, og skulle du falle i denne posisjonen, faller du sikrere fordi du faller inn i svingen og ikke ut av den.

8. Armer

Ved kjøring rett fram slipper du armene ut foran deg og holder dem lavt. Husk: jo lavere tyngdepunkt, jo bedre balanse. Vil du redusere farten, eller trenger å få bedre oversikt over bakken, kan du også reise overkroppen så du får mer luftmotstand, men behold bøyen i ankler og knær.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!