Pagani
Disse bilene er noe helt for seg selv
Forener kunst og vitenskap.
Gjenforening av fjerne fettere kan være kjedelig. Men når familien det gjelder er alle bilene som den moderne renessansemannen Horacio Pagani har skapt, er saken helt annerledes...
Jeg befinner meg i en Pagani Zonda S, og jobber meg effektivt gjennom det landlige Italia på vei fra Radda til Firenze. Det sitter en kort mann med briller og sølvhår fastspent ved rattet. Han heter Horacio Pagani, og er eier og kreativ leder av en av de mest spennende superbil-produsentene i verden.
Og han har tydeligvis forvekslet fingrene sine med trommestikkene til Ringo Starr. Han trommer mot det fine, håndpolstrede og kremfargede læret på rattet mens han plystrer på Beatles, melodien "I Want to Hold Your Hand". Dette er noe jeg ikke hadde ventet.
Bak kommer sønner, kunder og venner av Horacio, på rekke og rad, i en fargetik linje av kreasjonene hans. Det er en original C12, en Zonda F, roadsterversjonen av samme bil, og en svært sjelden Cinque Roadster som definitivt ser kjedelig ut i selskap med den enkeltproduserte Zonda HH. Og som selve stjernen er en ny Huayra rett fra Mille Miglia-rallyet (derav den viltre lakkeringen).
Nyte fantastiske biler
I denne delen av Toscana har de hatt en måned med mye stas. For knapt to uker siden rystet 350 Lamborghinier årets druer fra stilkene sine mens de buldret seg fram gjennom Chianti-distriktet. Og nå gjør Pagani det samme.
Men dette er ingen konkurranse om hvilke biler som brøler høyest, men en helt annen hendelse. Dette er en tur hjem. Det er en anledning som gir bileiere, hele Pagani-familien og potensielle kunder fra hele verden en anledning til å samles for å nyte de fantastiske bilene.
Og det gir en liten andel italienere anledning til å gå av skaftet.
Kobling til Porsche
- Jeg elsker biler, sier Pagani-sjefen med et smil og et skrått blikk.
- Ferrari, Lamborghini. Jeg elsker alle. Men bilene mine er, annerledes, fortsetter han.
Og han har rett. Alle som har spilt Gran Turismo, lest magasinet hans eller ganske enkelt skrevet "Pagani" på Google vet at de er noe helt for seg selv. Bilene hans er noe hele annerledes estetisk sett, har instrumenter som ligner juveler, og har en særegen følelse og stil. De er visjonene til en omhyggelig, pasjonert og målrettet mann.
Horacio kom opprinnelig fra Argentina, der han lagde bilmodeller av balsatre. Når man ser disse i dag er koblingen til Porsche 917 åpenbar.
Men han ville egentlig bygge ekte superbiler, så han flyttet til Italia etter å ha fått et brev fra vennen "El Maestro" Juan Manuel Fangio. Han anbefalte at Lamborghini skulle fange opp denne vesle designeren. Og det gjorde de.
Kjent for Countach
Så i 1987 ble Horacio leder for den nyopprettede Kompositt-avdelingen. For Horacio er også kalt Herr Karbonfiber. Han har faktisk oppfunnet ulike produksjonsteknikker som nå blir brukt på flyet Airbus A380 og ulike spesialbiler verden rundt.
Men det var Lamborghini Countach Evoluzione som gjorde ham virkelig kjent. Dette var den første bilen som virkelig dro nytte av den nye lettvekts-karbonteknologien hans. Men etterpå mente Lamborghini at karbonfiber ikke var en produksjonsteknologi man burde fortsette med - i det minste akkurat da. Horacio var ikke enig, og sluttet for å bygge sin egen bil. Og den bilen ble kalt Zonda.
- Superbiler pleide ikke å være nyttige, hevder Horacio mens han rynker pannen av sin egen oversettelse.
- Jeg ville ha en komfortabel, sikker og nyttig superbil.
Motor fra AMG
Hele prosessen startet ganske beskjedent; Zondaen ble bakt i en liten autoklav som fremdeles blir brukt i Pagani-fabrikken i Modena. Men Paganis første superbil har stadig blitt videreutviklet, og har nektet å dø i løpet av de ti årene som har gått, og det er til nå produsert 136 stykker.
Den første het C12, og hadde en seksliters V12er med 394 hk fra Mercedes-spesialisten AMG, plassert i et nesten eventyrlig karosseri. Mye har skjedd siden da, og nylig kunne Pagani igjen servere ville drømmer. Vi så det siste kapittelet i Chianti: Den vanvittig strømlinjeformede Zonda
Revolucion, med 810 hester og en prislapp på 2,2 millioner euro. Den skal kunne være 15 sekunder raskere rundt Nürburgring enn den første Zonda R; den raskeste banebilen som noensinne har kjørt rundt Det grønne helvetet.
Men Zonda er mye mer enn kjappe tider på Nordschleife. Det blir vist til perfeksjon når en skokk av dem ruller inn på den sentrale piazzaen på Montepulciano. Vanligvis er dette en rolig middelalderby med bilfrie gater som er elsket av fotgjengere. Men i dag triumferer Paganis kreasjoner, og disse eminent designede superbilene kan fullt ut sidestilles med renessanse-arkitekturen som omgir dem.
Kunst og vitenskap
Noen unger ser bilene, som de sannsynligvis også har på pc-en eller veggene sine. Øynene deres lyser og hakene detter ned på brystet når de ser opptoget der ute.
"Mamma Mia!" skriker de i ulike stemmeleier mens de strømmer mellom bilene og stryker fingrene over de vakre tekniske detaljene til Horacios skapelser.
- Jeg hadde aldri forventet en suksess som dette, innrømmer sjefen sjøl med et visst vemod i stemmen.
- Vi startet helt fra bunnen, og nå er Pagani Automobili et merke som er kjent verden rundt, fortsetter han. Og merket er i ferd med å bli større. Paganis nye hyperbil til 10 millioner kroner (i EU), Huayra, er totalt forskjellig fra Zonda. Den er et ekstremt eksempel på Horacios tanker om at "kunst og vitenskap bør fungere sammen, hånd i hånd".
Den er lagd av 4700 nye deler, og har måkevingedører slik at du ikke må dytte knærne opp i ansiktet for å komme deg inn. Den er lengre, bredere og raskere, og produserer motorlyd-opplevelser som ingen bil jeg har hørt tidligere.
På samme måte som Pagani brukte grensesprengende teknikker i Countach Evoluzione i sin tid, har han nå gått mange hakk videre med Huayra og tatt kompositteknikken til et nytt nivå. Den er lagd utelukkende av karbontitan - altså sammenvevde karbonfibre og titantråder - noe som får vanlig karbonfiber til å virke både svakt og tungt.
Kjærlighet for detaljer
Denne umettelige kjærligheten for detaljer er en nøkkelfaktor i Huayra, og en god indikasjon på det vanvittig nøyaktige arbeidet som legges ned. Som for eksempel at 3000 bolter har blitt individuelt merket, en nøkkel som er frest ut av en aluminiumblokk utformet som en miniatyr av bilen, og de herlige lærstroppene som holder karbonet på plass. Det finnes åpenbart ikke noe som er "godt nok" hos Pagani.
Og denne jakten på det som er helt spesielt tiltrekker seg mengder av velstående og diskrete kunder. Til nå er 20 Huayraer blitt levert, og ytterligere 90 er bestilt. Og dersom du ønsker deg en, må du vente til en gang i 2015 før du kan få en. De økonomiske nedgangstidene treffer ganske enkelt ikke alle.
I den virkelige verden vil du naturligvis ikke kunne nyte Huayraens 370 km/t og 740 hk på normale veier. Men vi har akkurat kommet oss til Firenze, hvor den virkelig verden ikke lenger gjelder for en italiensk superbil - særlig når de kommer i flokk. Politi på motorsykler rydder veien foran oss, og jager gamle damer i Fiat Pandaer ut i grøfta for å gjøre plass til Pagani-paraden.
Mer krefter per kilo en Veyron
Davide Testi er Paganis tatoverte testkjører-sjef, og tilbyr meg en kjøretur.
- Dreiemomentet til denne bilen er utrolig, sier han med et smil.
For å demonstrere det gir han bånn gass. Responsen kommer med svært liten forsinkelse, og en rasende hvining fra de to turboene overdøver den mekaniske lyden fra den AMG-trimmede 6-liters V12-eren bak hodet mitt. Det er ikke en like vakker lyd som den fra en naturlig pustende V12 Zonda, men vi feier nå likevel over brua over Arno - sidelengs.
Senere farter vi av sted gjennom de toskanske fjellene. Nå slippes de ekte, sjeldne og brutale kreftene til Huayra løs. Med mer krefter per kilo enn en Bugatti Veyron og en lineær og nesten umiddelbar levering av kraft, er måten den får farten opp på sjokkerende.
Vi sitter i en mer romslig kupé enn den i Zondaen, med hodet naglet fast til setet. Verden utenfor suser forbi i en vanvittig fart. Jeg prøver å se på speedometeret. Det er mange kilometer i timen som vises der.
Kan magien forsvinne?
Med hjelp fra sønnene Christopher og Leonardo utvider Pagani for tiden fabrikken sin til fem ganger den opprinnelige størrelsen. Bedriften etablerer nå også filialer i Asia, og senere i år er det planer om en større invasjon i Amerika. Huayra skal gjøre denne vesle italienske produsenten til en støraktør innen hyperbil-spillet.
Men vil denne veksten kunne få dem til å miste magien, fantasien og den eksotiske atmosfæren som vi alle har blitt glade i?
Mens disse tankene siver gjennom hodet mitt, ser jeg at Horacio - mannen som søker inspirasjon i renessansen og sikter inn i fremtiden - lener seg henslengt over et rekkverk og ser ut over Firenze. Og så tenker jeg: Sannsynligvis ikke.
Bilene til Pagani er essensen av én mann, og hans kjærlighet for The Beatles, Leonardo da Vinci, vitenskap, teknologi, materialer og detaljer - blant annet.
Han er også selve kjernen av bilmerket og samfunnet som produserer bilene. Horacio er Pagani, og det er derfor så mange andre eiere har reist hit for å få delta på turen.
Det finnes ikke noe bilmerke, eller noe menneske, man kan sammenligne med. Og det er derfor fremtiden til Pagani er trygg. Og det er derfor de neste bilene hans bare vil bli bedre.
Les også:
2013 - De beste sommerdekkene - testet av Forbrukerrådet
2013 - De beste sommerdekkene - testet av NAF
Denne saken ble første gang publisert 16/04 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.