Hvorfor blir vi forelsket?
Frykt kan utløse forelskelse
Hjernen blir forvirret og du lar deg lure.
Kjenner du at det kribler litt ekstra i magen nå som våren kommer snikende?
Da kan det hende at du føler deg klar for å forelske deg.
Har du allerede kjæreste, kan det også hende at gode, gamle følelser også vekkes til live.
Men visste du at det ikke bare er sol og lysere tider som kan utløse forelskelses-hormoner i kroppen?
Frykt kan utløse forelskelse
Illustrert Vitenskap har tidligere skrevet om Amy Bowles ved George Washington University i USA som har forsket seg frem til at vi lettere forelsker oss når vi er i situasjoner der vi allerede er "tent", blant annet i demonstrasjoner, på en idrettstribune eller om bord i et fly i sterk turbulens.
Det forklarer de tette relasjonene - og forelskelsene - som kan oppstå mellom ellers fremmede mennesker som opplever en ulykke eller en naturkatastrofe sammen.
Joar Vittersø, lykkeforsker ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø, mener at det finnes noe sannhet i dette.
- Årsaken er at når kroppen er aktivert eller "tent" kan hjernen tolke dette som et uttrykk for at man er følelsesmessig involvert i noe. Den leter derfor etter en "mental" årsak til den kroppslige reaksjonen. Og siden vi vet at forelskelser kan gi kroppslige reaksjoner, tenker hjernen at forelskelsen må være forklaringen på den kroppslige reaksjonen, sier Vittersø til Kvinneguiden og forklarer videre:
- Dette snur hjernen til det omvendte og man tenker at "siden jeg ser en attraktiv person og siden jeg føler en kroppslig reaksjon, må det bety at jeg begynner på bli forelska".
- Like følelser
Ole André Sivertsen, naturviter, forfatter og formidler kjent for sin programlederrolle i NRKs vitenskapsprogram Newton, har gjort en del research på vitenskapen om forelskelse og holder flere foredrag om tematikken, men han presiserer at han ikke er noen fagmann på området.
Likevel har han noen betraktninger rundt temaet.
- Bankende hjerte, blussende kinn, svette armhuler - som sender ut massevis av feromoner (et duftstoff, et kjemisk signalstoff som utskilles fra kjertler. journ.anm) og store pupiller, er alle reaksjoner på adrenalinet som utløses både ved frykt, opphisselse og forelskelse. At det motsatte kjønn kan tolke dette som interesse vil jo kunne utløse en forelskelse, sier Sivertsen til Kvinneguiden.
- Forelskelse er sunt og utløser kjemiske stoffer i hjernen som i det hele gjør deg lykkelig - nærmest euforisk og rusa. Her spiller det amfetaminlignende stoffet fenyletylamin en rolle, sier Sivertsen videre.
Sivertsen nevner samtidig at dersom du ikke er i stand til å bli forelsket naturlig, kan du oppnå litt av det samme ved å spise sjokolade.
- Det sies at 11 kilo sjokolade inneholder like mye fenyletylamin som en middels forelskelse, men det er klart at det er litt mer lettvint med en naturlig forelskelse. Men dette er neppe bevist i forsøk, sier han.
Grunnen til at vi forelsker oss
Aina Westrheim Ravna, Førsteamanuensis ved institutt for medisinsk biologi ved Universitetet i Tromsø, mener at man kan dele forelskelsen inn i to faser basert på hvilke molekyler som er involvert.
- I den innledende euforiske fasen er det dopamin som i hovedsak er involvert, og når forelskelsen går over i en mer par-dannende fase er det oxytocin som er involvert. I hjernen har vi et lystsenter som styrer urinstinktene våre, og dette lystsenteret er viktig for artens overlevelse. Lystsenteret aktiveres ved aktiviteter som var viktige for urmennesket, som jakt og sex, sier Westrheim Ravna til Kvinneguiden.
Det er i dette senteret dopamin skilles ut som en del av belønningssystemet vårt.
Når dopamin skilles ut i lystsenteret, får vi et "dopaminrush", og vi får lyst på mer.
Når man er forelsket, øker dopaminnivået i lystsenteret kraftig.
Derfor blir man euforisk av å være forelsket.
- Dopamin har nok vært essensielt i menneskenes utvikling med tanke på urmennesket som gjerne måtte gå over lange avstander for å komme seg til den man var forelsket i. Euforien gjorde at man fikk videreført slekta, sier forskeren og forklarer videre:
- I den neste forelskelses-fasen, når den kraftigste dopamindrevne forelskelsen begynner å avta, er det hormonet oxytocin som gjør at man føler seg nært bundet til kjæresten sin. Ved oxytocin-utskillelse knyttes det tette bånd, og hormonet skilles også ut når en mor ammer sitt barn.
- Oxytocin utskilles under kosing, og hormonet er nok kanskje en av årsakene til at de fleste av oss ønsker parforhold og ikke hyppige forelskelser. For mennesker er par-binding og binding til barnet svært viktig for å sikre at avkommet vokser opp.
- Skaper variasjon
Gal av forelskelse
Donatella Marazzitis, professor i psykiatri og leder av Psykofarmakologisk laboratorium ved Universitá di Pisa i Italia, har behandlet mennesker med Obssesive Compulsive Disorder (OCD), det som man tidligere kalte tvangsnevroser.
Etter hvert oppdaget hun likhetstrekk mellom mennesker med OCD og folk som er forelska. Personer med OCD føler seg tvunget til å utføre handlinger på en bestemt måte, selv om det ikke gir noen mening. Dette kan være tvangsmessige handlinger som å telle ting eller gjøre ting i en spesiell rekkefølge.
(Kilde:NHI.no)
Går ned i vekt
- Marazziti oppdaget også at forelskede mennesker hadde et langt høyere nivå av stresshormonet kortisol i blodet enn kontrollgruppen som enten var enslig eller var i et eldre forhold.
- Høye mengder kortisol kan få appetitten til å forsvinne. Dette tror hun blant annet kan forklare hvorfor forelskede par spiser lite og gjerne går ned i vekt.
- Det lave serotoninnivået sørger for at vi holder fokus på den eneste ene. Vi blir forelsket for at vi skal holde sammen og oppfostre avkommet vårt sammen, sier hun til Videnskap.
(Kilde: NHI.no)
Lykkeforsker Vittersø mener at vi forelsker oss grunnleggende sett på grunn av forplanting siden vi er biologiske vesener som helt avhengige av på formere oss.
- Derfor er vi mer eller mindre på konstant utkikk etter en partner. Men det er også evolusjonsmessig lurt at vi er litt forskjellige. I en gruppe mennesker er det derfor bra at noen forelsker seg raskt, mens andre bruker lengre tid. Det skaper variasjon i gruppa og gjør den mer robust, mener Vittersø.
Sivertsen mener det handler mer om den grunnleggende måten vi betrakter følelser og egenskaper på.
- Det som er viktig med "følelsen" er at den utløses når man treffer noen som gir størst mulig sjanse for potensielle barn å overleve. Det betyr at forelskelsesfølelsen utløses når vi ser egenskaper som er attraktive, forståelige og som representerer godt immunforsvar og evne til å overleve.
- Handler om motivasjon
Vittersø mener at forelskelse egentlig handler om motivasjon.
Om å være villig til å inngå et forpliktende fellesskap med en romantisk partner.
- Det høres kanskje litt rart ut, for det føles jo så naturlig å ville være sammen med den man er forelska i. Men dette er altså naturens elegante måte å få oss til å ønske ekstremt sterkt at vi kan bli bedre kjent med et annet, og ofte ukjent, menneske. At vi kanskje kan bli et par, sier han.
Forelskelsen handler derfor om å utvikle en ny forståelse av hvem vi er, en ny identitet der et annet menneske har en veldig sentral plass.
- Det kan være vanskelig nok å organisere seg selv, men i et parforhold må man organisere to mennesker med hver sine viljer og hver sine planer for livet.
Faller raskt
Så hvorfor er det slik at noen klarer å forelske seg tidlig, gjerne etter bare en uke?
- Dersom man føler at man forstår eller kjenner den man har truffet veldig godt, blir man kanskje raskt forelsket. I den situasjonen er det jo lett å tenke at alt man ikke vet om personen også stemmer, så da er kanskje følelsen ganske intens også, sier Sivertsen og fortsetter:
- Skuffelsene står jo dermed i kø når man gang etter gang innser at den man er forelsket i ikke innfrir på "alle punkter". Dermed er det stor fare for at slike forhold med dårlig fundament fort går over.
Asta Kristine Håberg, professor ved Institutt for nevromedisin ved NTNU, tror at noen forelsker seg etter kort tid etter at de treffer en person for første gang fordi det "passer" å forelske seg.
- Jeg tror det har både med personkjemi, med sitasjonen om det passer å forelske seg, nivået av "action" og så videre, og egenskaper hos individet som impulsivitet, åpenhet, kjønnsdrift, sier Håberg til Kvinneguiden.
Hun mener også at det er åpenhet og nysgjerrighet på andre, samt at det kan føles risikofylt å vise sin interesse for andre som gjør at man gjerne forelsker seg raskt.
- Mange har stort behov for kontroll, det må man la fare, man må tillate seg at hormonene styrer av og til, sier Håberg videre.
Westrheim Ravna mener at mennesker svært forskjellige når det gjelder dopamin-nivå i hjernen, og dette kan skyldes både genetiske og miljømessige faktorer:
- Noen mennesker har i utgangspunktet lavere dopaminnivåer i hjernen, for å si det på en enkel måte, og disse søker gjerne spenningsfylte situasjoner oftere enn andre for å øke dopaminnivået. Slike personer har gjerne lett for å kjede seg.
- Promiskuøs atferd kan skyldes at vedkommende i utgangspunktet har et lavere dopamin-nivå i hjernen, ifølge studier, sier Westrheim Ravna.
Forelsket åtte ganger i løpet av livet?
Enkelte hevder at et menneske i gjennomsnitt forelsker seg åtte ganger i løpet av livet.
Vittersø kjenner ikke til noe forskning rundt dette, men mener at det kan hende at gjennomsnittet for antall forelskelser iløpet av et liv er åtte ganger.
- Men en person forelsker seg så mange ganger som vedkommende forelsker seg, og det er litt misvisende å snakke om gjennomsnitt her. Vi forelsker oss så mange ganger som vi forelsker oss, hverken mer eller mindre, sier han.
Sivertsen er skeptisk til teorien:
- Dersom dette stemmer, var jeg langt over gjennomsnittet allerede før jeg var ferdig med ungdomskolen, sier Sivertsen.
Håberg tror at denne teorien er mulig:
- Det kan godt hende. De fleste er forelsker mer enn én gang ihvertfall. Men ikke alle er like interessert i andre. Samtidig tror jeg ikke at noen går lykkelig gjennom hele livet uten å være tilknyttet andre, men det kan jo også være famile eller venner, sier hun.
| Derfor klarer vi å være monogame Lykkeforsker Joar Vittersø forteller at vi mennesker er aller lykkeligst når vi er forelsket. Når vi opplever lykkerus skjer det endringer i hjernen, deriblant skilles det ut et molekyl i hjernen som heter dopamin - også kalt for lykkehormon. Jo lykkeligere vi er, jo mer dopamin skiller vi ut. Hvis det virkelig er sånn at forelskelsesrusen man får av dopamin føles så godt at vi stimuleres til å ønske mer, så er det jo underlig at vi i hovedsak er monogame. Man skulle jo tro at vi jaktet på flere og flere forelskelser for å få nye rush. - Det er da hormonet oxytocin slår inn. Det gjør at du har lyst til å binde deg. Hormonet skilles også ut når en mor ammer sitt barn. Da knyttes det tette bånd. Oxytocin utskilles under kosing, og er en av årsakene til at vi ønsker parforhold og ikke hyppige forelskelser, beskriver forsker i farmakologi Aina Westrheim Ravna. (Kilde: Forskning.no) |
Les også:
Den egentlige grunnen til at vi har sex
Disse har et bedre parforhold enn andre
Dette kan være slutten på forholdet
Dette irriterer oss ved partneren vår
Så stor er faren for at du skiller deg
- Partneren føler seg lite verdsatt
Denne saken ble første gang publisert 01/05 2013, og sist oppdatert 01/05 2017.