FORBRUKERFORDEL: - Det er klart at hevingen av moms-grensen er gode nyheter for forbrukerne, og noe mange har ventet lenge på. Det vil utvilsomt føre til at det vil handles for mer på nett, sier Elin Reitan, forbrukerøkonom ved Nordea.

FORBRUKERFORDEL: - Det er klart at hevingen av moms-grensen er gode nyheter for forbrukerne, og noe mange har ventet lenge på. Det vil utvilsomt føre til at det vil handles for mer på nett, sier Elin Reitan, forbrukerøkonom ved Nordea. © Nordea.

I lys av offentliggjøringen av det nye statsbudsjettet, kommer det blant annet frem at en ønsket endring er at momsgrensen for utenlands netthandel øker fra 200 til 500 kroner.

Dermed gjelder ikke disse momsreglene lenger.

Gode nyheter for forbrukerne:

- Det er klart at hevingen av moms-grensen er gode nyheter for forbrukerne, og noe mange har ventet lenge på. Det vil utvilsomt føre til at det vil handles for mer på nett, og dette vil sannsynligvis handelsnæringen merke på bunnlinjen, sier Elin Reitan, forbrukerøkonom ved Nordea, til Kvinneguiden.

Nå har likevel ikke denne grensen blitt endret siden 1975, derfor mener Reitan, som skriver mer om statbudsjettet i dette blogginnlegget, at det var på tide at man gjorde noe med den.

- Mer netthandel blir det i fremtiden uansett, og den norske handelsnæringen må finne nye måter å gjøre seg attraktive for forbrukerne på, i alle kanaler, sier hun.

Vit dine rettigheter

Økning av momsgrensen vil utvilsomt lokke flere inn i netthandelverden, særlig når man kan få enkelte produkter til en tredjedel av prisen de selges for her hjemme.

Men før man kaster seg ut på shoppingen, bør man sette seg inn i hva slags rettigheter man har om noe skulle gå galt underveis.

Forbrukerrådet gjennomførte nemlig før sommeren en undersøkelse som viser at 84 prosent ikke fremmet krav overfor bank eller kortselskap etter problemer med netthandel - til tross for at det er fullt mulig å gjøre det.

Forbrukerrådet mener at bankene slipper unna krav fra forbrukerne på omtrent 3 milliarder kroner årlig fordi forbrukeren ikke kjenner rettighetene sine godt nok.

- Dette viser at det er et stort underforbruk av rettigheter ved bruk av betalingskort. Netthandelen øker og vi bruker kort som aldri før. Bare i første kvartal steg netthandelen med 20 prosent. Likevel er det få forbrukere som kjenner de gunstige reklamasjonsrettighetene de har når de bruker et kredittkort, uttalte direktør Ragnar Wiik i Forbruker Europa nylig til Forbrukerrådet.

Reitan sitter derimot med et inntrykk av at mange kunder tar kontakt med banken i slike tilfeller, men at det er tydelig at bankene og kortselskapene har et forbedringspotensial når gjelder å informere kundene om sine rettigheter.

- Nordmenn vil handle mer på nett i fremtiden, og det er viktig at forbrukerne er bevisst sine rettigheter når gjelder kortbruk i slike kanaler - og her har bankene og kortselskapene et viktig ansvar, sier hun.

KREDITTKORT: - Den gode beskyttelsen ved netthandel og svindel er nettopp en av grunnene til at bankene anbefaler bruk av kredittkort til denne typen kjøp, så det er synd om ikke forbrukerne benytter seg av denne muligheten, sier Kristina Picard, forbrukerøkonom hos Storebrand.

KREDITTKORT: - Den gode beskyttelsen ved netthandel og svindel er nettopp en av grunnene til at bankene anbefaler bruk av kredittkort til denne typen kjøp, så det er synd om ikke forbrukerne benytter seg av denne muligheten, sier Kristina Picard, forbrukerøkonom hos Storebrand. © Storebrand.

Beskyttelse mot svindel

Kristina Picard, forbrukerøkonom ved Storebrand, forteller at netthandelen stadig øker, og at det meste av slik handel foregår med et Visa-eller kredittkort.

Kjøper du en vare eller tjeneste med kort, kan du klage til banken eller kredittyter og få pengene tilbake, hvis du ikke får det som var avtalt med nettbutikken:

- Den gode beskyttelsen ved netthandel og svindel er nettopp en av grunnene til at bankene anbefaler bruk av kredittkort til denne typen kjøp, så det er synd om ikke forbrukerne benytter seg av denne muligheten, sier Picard til Kvinneguiden og understreker:

- Hvis du ikke får varen som avtalt, eller hvis den har feil eller mangler, så kan du kreve pengene tilbake. En forutsetning er imidlertid at du må ha prøvd å løse saken hos selgeren først.

Picard mener at det er viktig å merke seg at et Visa-kort kan være enten et debetkort eller et kredittkort, men at så lenge du bruker Visa-delen av kortet ved betaling, som er vanlig ved netthandel, så er du uansett beskyttet av Visas kortgaranti.

- De fleste seriøse nettbutikker gjør det enkelt å returnere varer du ikke er fornøyd med, men handler du for eksempel fra en internasjonal forhandler eller blir lurt på en eller annen måte, er kortgarantien veldig god å ha, sier hun videre.

Ifølge Forbrukerrådet opplever halvparten av klagerne å få positiv respons, og bare én av ti opplevde at kravet ble avvist av banken eller kredittyter.

Dette bør du alltid gjøre

Reitan mener at det aller viktigste forbrukere gjør før de netthandler, er å vurdere nettbutikken.

- Det er ikke alle utsalgssteder på nett som er like seriøse, og dette er det viktig å ha i bakhode når man handler på nett, sier hun og tipser;

- Søk på nettet etter «vitnesbyrd» fra andre som har handlet varer i butikken, og bruk dette som underlag når du gjør det opp en helhetsvurdering.

Og skal du netthandle på sikrest mulig måte - bruk kredittkort:

- Når du handler på nett bør du alltid bruke kredittkort. Dersom kortet blir misbrukt er det kreditten og ikke dine egne penger som blir tappet, og man ha også sterkere rettigheter dersom brukerstedet går konkurs eller varene eller tjenestene du kjøper ikke blir levert, forklarer Reitan.

Dette krever samtidig at du har kontroll og oversikt over det du skylder i etterkant.

Rettigheter ved kredittkjøp

Hvis det er feil og mangler på varer og tjenester du har kjøpt på kreditt - og selger ikke evner å ordne opp, kan du rette kravet til kredittyter, som stort sett er banken din. Vær samtidig oppmerksom på at det er fire momenter som må være på plass:

1. Du må ha handlet på kreditt.

2. Du må ha handlet hos en næringsdrivende.

3. Det må foreligge en feil eller mangel ved varen eller tjenesten som du har kjøpt.

4. Du må ha forsøkt å løse saken hos selger først

  • Kravet til banken må være likt det du har overfor selger og kan kun være pengekrav. Du kan altså ikke kreve at banken skal reparere vaskemaskinen din, men du kan få dekket utgiftene du pådrar deg i forbindelse med at en reparatør utbedrer mangelen. Du bør klage skriftlig, og legge ved nødvendig dokumentasjon, for eksempel kopier av kvitteringer og tidligere korrespondanse med selger. Dette bidrar til å få fortgang i prosessen, og det gjør det også lettere i ettertid å dokumentere at du har klaget til kredittyter, dersom det skulle bli et spørsmål om hvorvidt du har klaget i tide.
  • Hvis du blir utsatt for svindel og har betalt med kredittkort, kan du få dekket tapet av banken,
  • Hvis du har forhåndsbetalt for en vare eller tjeneste til et firma som går konkurs, kan du også kreve pengene refundert av banken. Dette gjelder også hvis du har betalt for reisen din.
  • Du må ha en reell grunn for å kunne klage. Dette kan være at varen/tjenesten er forsinket, at den ikke blir levert eller at den har mangler. Et annet eksempel er dersom selgeren ikke lar deg benytte deg av angreretten din, som gjelder blant annet ved kjøp på internett. Les mer om reklamasjon og angrerett.
  • Kredittyter er ansvarlig og skal motta klagen. Kredittyteren er den bank eller finansinstitusjon som har gitt deg kreditt. Rent praktisk vil kredittyter som regel være det selskap som har utstedt kredittkortet. Det står vanligvis på selve kortet hvem som har utstedt kortet og er kredittyter. Har du for eksempel et Nordea Mastercard, er Nordea kredittyter.

(Kilde: Forbrukerrådet.)

Les også:

Slik kredittsjekker du deg selv

Du burde ha et kredittkort

På denne måten klarer du deg på halve lønna

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!