Sparetips

HANDLE STORT: Å handle stort en gang i uken er blitt et ""gjenganger""-tips når det gjelder sparingen i hverdagen. © Foto: THINKSTOCKPHOTO.COM.

Sparetips

EKSPERT: Silje Sandmæl, forbrukerøkonom hos DNB. © Foto: DNB.

Sparetips

EKSPERT: Christine Warloe, Forbrukerøkonom hos Nordea. © Foto: JOHNNY SYVERSEN.

Har ferien gått hardt utover økonomien? Da gjelder det å stramme opp litt fremover, men det betyr ikke at du må kutte ut livets goder helt. Du kommer nemlig langt med noen få justeringer.

Start med å sette deg et mål, for eksempel å klare seg en eller to måneder på halve lønna.

Slik starter du

- Å dele forbruket sitt i to eller mer kan man absolutt klare hvis man går inn for det. Start med å få oversikt over hva du bruker pengene dine på, anbefaler Silje Sandmæl, forbrukerøkonom ved DNB.

Hun nevner eksempler på faste utgifter som telefon, husleie, forsikring, TV, Internett og strøm.

- For å få oversikt over forbruket kan du sjekke nettbanken din. Ta for deg kontoutskrifter for de siste tre månedene. Da får du nok en del overraskelser. Små beløp du ikke tenker over i hverdagen vokser seg store. Så skreller du bort det du kan og setter opp et budsjett, tipser Sandmæl til Kvinneguiden.

Christine Warloe, forbrukerøkonom ved Nordea, mener at mange i Norge kan klare seg med mindre.

- Svært god lønnsvekst kombinert med rekordlavt rentenivå og lav inflasjon, gjør at mange har fått god romslighet i økonomien de senere årene. En romslighet som det er lett å la bli spist opp av økt forbruk. Derfor er det en fin øvelse å se hvor lite man faktisk kan klare seg på - og bonusen er at sparekontoen vokser, sier hun til Kvinneguiden.

Få bedre avtaler og dropp shopping

Warloe mener at det er de variable kostnadspostene man kan påvirke - i alle fall i det korte løp.

- Men mange har mye å hente på å lete etter bedre avtaler for de faste avgiftene. For de variable utgiftene, så gjelder det å skjære bort alt som lukter av unødvendige kostnader, sier Warloe og nevner eksempler som å ikke spise ute, ikke handle på kiosken, droppe kaffen på vei til jobb og droppe impulsshopping.

- Mange lever sikkert godt med noen shoppingfrie måneder hva gjelder klær, sko, sportsutstyr, møbler og interiør. Å avstå fra shopping kan være like vanskelig som å kutte sjokolade for mange. Men etterhvert går "suget" over og blir erstattet av en glede ved å se overskuddet på kontoen. Klarer man å holde den nye, stramme linjen noen måneder, så vil jo overskuddet akkumuleres og saldoen vokse, og man er inne i en god spiral, forteller Warloe.

Hun understreker samtidig at med et stort beløp på kontoen gjelder det å ikke gå på en shoppingsmell. Derfor er det lurt å flytte overskuddet over til en egen sparekonto uten kort.

Kutt ut dette

Enkelte ting kan man spare mer på å kutte ut enn andre, her har begge økonomiekspertene gode råd.

- Man kan spare mye på matposten. For eksempel spise hjemme i stedet for ute, smøre matpakke i stedet for å kjøpe lunsj, planlegge matinnkjøpene og handle én gang i uken, ikke kjøpe tyggegummi og brus i kiosken, men gå de ekstra meterne til en butikk. Man kan også låne bøker, aviser og dvd'er på biblioteket, og gjøre ting på fritiden som ikke koster all verden. Løp en tur i skogen i stedet for å betale treningsabonnement, og handle på salg, tipser Sandmæl til Kvinneguiden.

Å handle stort en gang i uken er blitt et "gjenganger"-tips når det gjelder sparingen i hverdagen. Rådet kan være vanskelig å følge for den som ikke har disiplin og ork til å tenke ut syv middager. Men Christine Warloe mener at du for eksempel kan sette opp fire middager på hver ukedag:

- Da har du en matmatrise du kan plukke fra når du skal skrive handlelisten. Et annet tips er å investere i brødbakemaskin. Et godt brød koster fort 30 kroner - selv på butikken. Og det er en kilde til at ukeshandlingen fort går i vasken. Med en brødbakemaskin lager du brød til cirka 5 kroner stykket og du slipper unødvendige handleturer, sier Warloe.

Øvrige ting du kan gjøre på ukedagene for å kutte i budsjettet er for eksempel å sykle til jobb i stedet for å bruke buss eller bil, minimere strømforbruket, bli flinkere til ikke å kaste mat, og droppe kaffe latten.

Matbudsjett

BUDSJETT: Her er et månedsbudsjett på én person etter SIFOs standardbudsjett . Dette er ikke et ""svelt ihjel""-budsjett, men det innebærer at måltider må spises hjemme, og ellers en nøktern livsstil. Budsjettet inneholder ikke kostnaden ved å bo (lån/leie og strøm), det kommer i tillegg. © Illustrasjon: CHRISTINE WARLOE.

Mat er den største utgiftsposten

Silje Sandmæl mener at mat er den største utgiftsposten for mange familier. Samtidig er dette posten man også kan spare svært mye penger på.

- Det gjelder å bli bevisst og planlegge matinnkjøpene. Den største fellen er å gå inn i butikken sulten. Da kommer du ut med mye mer enn det du i utgangspunktet hadde tenkt til å kjøpe, sier Sandmæl.

Hun råder deg å lage en matplan. Det vil si at man planlegger hva man skal ha til middag hver dag. Dette vil du spare penger på, og ikke minst tid. Ofte spiser man mye av det samme fordi kreativiteten ikke er så stor når man er ute og handler. Man grubler sjelden på en ny matrett i butikken, da vil man handle fort og komme hjem. I tillegg kjøper man mye ferskt i stedet for frossent fordi man kjøper inn for dagens middag.

Lag en god matplan

- Selv sitter jeg ofte ned på søndager og ser i en kokebok eller flere for å få inspirasjon til ukens matplan. I tillegg er jeg opptatt av innspill fra familien. Med en matplan vet alle i familien hva som kommer på middagsbordet hver dag, og du får variert mat. Barn liker gjerne det de kjenner smaken til, som pasta og pølser, det er derfor ekstra viktig med variert mat med små barn i huset. Ut i fra matplanen lager du da en handleliste. Og så handler du bare én gang i uken, sier hun.

Du kan faktisk lage en plan som gir deg gode middager hver dag hele uka så billig som 175 kroner.

For den som vil spare tid er et annet tips å legge opp matplanen slik at du lager mer mat når du først kokkelerer, og på denne måten har du mye av maten ferdig til middagen dagen etter.

- Det kan være å koke ekstra poteter som du bruker til potetstappe dagen etter. Vær prisbevisst. Fryst mat er billigere enn fersk, og hvorfor ikke prøve et billigere produkt? Det er mye penger å spare ved å være prisbevisst, ikke handle i blinde, men se på prisen. Mange tenker ikke over å se på eksempelvis kilo- eller literprisen. Det er den lille skriften du skal se på, ikke den store! En annen fordel med å ha en matplan er at du ikke kaster så mye mat. Du bruker opp det du har i kjøleskapet før du dytter noe nytt og ferskt inn, forteller Sandmæl.

Warloe mener at man bør ta tak i handlefrekvensen, og tipser:

  • Brødbakemaskinen mener jeg øker kvaliteten samtidig som det er mye billigere.
  • Fryst kyllingfilet og fiskefilet er gjerne mye billigere enn ferskt og fungerer fint hvis det skal inngå i blandingsretter som wok og gryter. Så får man heller gå for Stangekyllingen til søndagsmiddagen.
  • Ha som hovedregel å handle på lavpris, mens supermarkedene blir suppleringsbutikker.

Du kan selv regne ut hvordan budsjettet ditt bør se ut per måned. Få flere tips fra SIFOs Referansebudsjett her.

Les også:

Samboere kan tape alt

En bryllupsfest koster deg 5000

Så dyr bør gaven være

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!