Fete overskrifter som inneholder ordene luksusfelle, kreditt og gjeldsordning er en gjengangere i media. Har du derimot stålkontroll og fast inntekt, har du muligheten til å høste fordelene et kredittkort gir med god samvittighet.

- De med god oversikt over økonomien bør absolutt ha et kredittkort i lommeboken. Trygghet er et stikkord. Netthandel, handel i utlandet, samt restaurantregninger etc. er lurt å betale med kredittkort. Da er risikoen mindre i forhold til svindel. Ved leie av bil er det også en fordel å bruke kredittkortet for å unngå at det reserveres et større beløp på brukskontoen din, som kan gjøre at du ikke får ut penger. Har du derimot liten kontroll, og kredittkortet blir en kilde til fristelser som sørger for at du alltid er bakpå, bør du klippe det i to, sier Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea.

- Personer i fast jobb, med stabil inntekt og god kontroll på privatøkonomien kan med fordel ha et kredittkort, da de kan dra nytte av de godene som følger med. Reiseforsikring, rabatter og bonusordninger på ulike varer og bensin er alle gode grunner for å disponere et slikt kort, forteller Fredric Brudi, rådgiver i Forvaltningshuset avd. Oslo.

En jungel av kort

Det finnes mange typer kredittkort. De fleste bankene har sin egen versjon av Master Card, med ulike fordeler og rentebetingelser. Master Card skilter med å være verdens mest aksepterte kredittkort, da de kan brukes ved transaksjoner i stort sett hele verden. Når du skal vurdere hvilke kort som passer for deg bør du sette deg godt inn i de ulike kortenes fordeler og betingelser (se faktaboks). Det finnes også egne nettsider med god oversikt over de forskjellige kortene på markedet. Feks Card24.no, Kredittkortguide.no og Anbefalte kredittkort.no.

I tillegg er det viktig å ha i mente at kredittyteren ikke gjør det for å være snill og grei.

- Kredittyterene kalkulerer med innbetalinger utover den rentefrie perioden, da det er inntjeningsgrunnlaget deres. En tommelfingerregel er at man bør være i stand til å betale tilbake kreditten med neste lønning eller med oppsparte midler på konto, forteller Brudi.

Dette bør du tenke over før du velger kredittkort

Bruksområder. Hva skal kortet primært brukes til? Brukes kortet feks til å fylle drivstoff, skaff deg et kredittkort med gode rabatter på bensin

Rentefri periode. Hvor lang tid trenger du for å tilbakebetale uten at det påløper renter? Lengden på de rentefrie periodene varierer

Effektiv rente. Går du utover den gjennomsnittelige rentefrie perioden, bør du også se nøye på den effektive renten på de ulike kortene

Minibankgebyrer. Kommer du ofte til å ta ut penger i minibank? (Det bør du egentlig styre langt unna)

Reiseforsikring. Skal du bruke kortet i forbindelse med reise? Sjekk forsikringsordningene på de ulike kortene

Cashback. Bruker du kortet mye ,kan det her være penger å hente. Noen kort har opptil 4 % cashback (forutsetter at du er en god tilbakebetaler)

Kilde: Anbefalte kredittkort.no, Forvaltningshuset

Gir styrket forbrukerbeskyttelse

Er du en pålitelig tilbakebetaler, kan du altså nyte godt av kortenes fordeler.

Innebygget i kredittkortet ligger det svært gode forsikringer, noe som innebærer at du som forbruker har et sterkere vern enn du ville hatt om du handlet med et vanlig debetkort. Ta netthandel, feks, hvor muligheten for identitetstyverierer, konkurser og svindel er stor. Ved å bruke kredittkort er du forsikret mot dette.

De fleste kort tilbyr rentefri tilbakebetaling i 30-50 dager etter kjøp. Etter det begynner rentene å løpe, og det du har handlet koster mer enn det ville gjort ved betaling med debetkort (bankkort). Rentene på kredittkort varierer veldig, men ligger fra rundt 20 prosent og oppover. Enkelte kort opererer også med årsavgift på toppen av dette.

Betaler du derimot innen den rentefrie perioden, koster ikke kreditten deg noe. I tillegg er du altså forsikret. Med andre ord: Det kan være lurt å bruke kredittkort når du handler på nett.

- Det kan i enkelte tilfeller være gunstig å bruke kredittkort når du netthandler. Forsikringene gjør at du som forbruker er godt beskyttet mot tap. I tillegg er det også en fordel å ha betalt med kredittkort dersom du ønsker å reklamere. Nekter selger å rette opp feilen, kan du henvende deg til kredittyter. Samtidig bør man være varsom ved netthandel på kreditt, da denne tilgangen på penger kan åpne for at man handler for mer enn man kan tilbakebetale, forteller Brudi.

Hva er cashback?

Mange kredittkort opererer med cashback.

Begrepet oppstod i USA og betyr på godt norsk "pengene tilbake". Det innebærer at bruker får en viss prosentsats av beløpet han har handlet for tilbake i kontanter.

Feks. Handler du for 1000 kr og kredittkortet har 4% cashback, får du 40 kr igjen, gitt at du tilbakebetaler inne den rentefrie perioden er over.

Her er det mest å hente for storbrukere som er gode tilbakebetalere.

Nødreserve

En annen fordel med kredittkort er at du alltid har penger i bakhånd hvis det skulle være krise. Og nei, skosalg eller salg på flatskjermer er ikke definert som det.

Forestill deg heller at du står midt i Budapest med et VISA-kort som plutselig ikke fungerer, og det er det eneste kortet du har med deg? Eller det er søndag, du er sulten og debetkortet ditt er avmagnitifisert? Da er det ganske greit å ha en nødreserve. Denne trenger slett ikke være stor. Du kan sette kredittgrensen til et minumum på feks 5000 kroner, da har du til salt i maten og litt til om uhellet skulle være ute.

Dersom du som arbeidatager har mange utlegg i forbindelse med jobb er kredittkort praktisk, fordi det gir arbeidsgiver en god oversikt over hva han skal tilbakebetale. I tillegg gir det deg bedre kontroll over utleggene, fordi du ikke blander din privatøkonomi med jobbens.

- De fleste har et kredittkort av helt "legitime" årsaker. Grunnen til at mange nøler med å anbefale det, er rett og slett at vi vet at kortselskapene spekulerer i at du ikke betaler ned gjelden innen den rentefrie perioden er omme, og det er mange som ikke gjør heller. Disponerer man denne type kort, er det viktig å ha en inntekt som står i stil med kredittgrensen, samt at man har intensjoner om å betale innen fristen, forteller Brudi og legger til

- Det er veldig mange som ikke helt takler å ha tilgang på en stor sum med penger. Kan du ikke tilbakebetale alt innen den rentefrie perioden er over, bør du heller ikke ha et slikt beløp utestående. Basert på egne erfaringer som rådgiver er min oppfatning at nordmenn generelt har god kontroll. De kan derimot bli mye bedre på sparing og pensjonsplanlegging. De aller fleste kan også optimalisere økonomien ytterligere.

Søt kløe og sur svie

Kredittkorttabbene er mange, og man kan sette et stort spørsmålstegn ved at det er mulig for de fleste mennesker å få tilgang på store pengesummer uten en skikkelig gjennomgang av privatøkonomien. Kreditten mange får servert via kort og forbrukslån, står ofte ikke i stil med tilbakebetalingsevnen. Like fullt er det en kjennsgjerning at man er ansvarlig for seg selv, og det forventes egentlig at man klarer å se egne begrensninger og være økonomisk ansvarlig. Det er derimot en viss type mennesker som har lettere for å havne i luksusfellen enn andre.

- Man skal være forsiktig med å kategorisere, men har du dyre vaner med hjemmefra eller fra et kjærlighetsforhold eller har en personlighet som kartlegges som "impulsmennesket" (scorer høyt på ekstroversjon, lav på kontroll og høy på sårbarhet. red.anm), har du en større sjanse for å havne i et økonomisk uføre. Mennesker som har en syklig tilstrebing etter en bestemt sosial status eller shopper fordi de er nedfor, er også veldig utsatt. Jeg har hatt slike folk i terapi, og det er ofte mange bakenforliggende årsaker til pengebruken. Disse menneskene bør ikke ha kredittkort, sier Kristina S.Moberg, privatpraktiserende psykolog og skribent på Psykologiblogg.no

Kredittkortblemmer

Ikke tilbakebetale innen den rentefrie perioden er over. Da blir varen dyrere enn den i utgangspunktet er.

Husk: Du sparer absolutt ingenting ved å handle salgsvarer på kreditt, dersom du bruker lang tid på å betale lånet

Betaler bare minimum. Dette gjør kreditoren glad, fordi minimumsbeløpet dekker mest renter og nesten ikke avdrag. Du får riktignok ikke høyere gjeld, men ender opp med å betale langt mer i renter enn du ville gjort om du prioriterte nedbetaling foran andre ting.

Uttak i minibank. Dette bør du for all del unngå. Du betaler høye gebyrer pr. uttak , samt prosenter av uttakssummen i tillegg. (Enkelte operer kun med beløp pr. uttak, mens andre kun med prosent av uttaksbeløp)

Cashback lønner seg ikke, med mindre du bruker kortet mye. Trenger du lang tid på å tilbakebetale, blir beløpene slukt av renter. Er du likevel i målgruppen som kan få noe ut av dette, bør du sammenlikne kortene og vurdere om det virkelig er noe du kommer til å bruke.

Årsavgift. Kortet har en avgift på toppen av rentene

Kilde: Kredittkort.ca, Forvaltningshuset

Quick fix

I dagens samfunn skjer alt fort, vi er vant til rask kommunikasjon, rask teknologi og har høy levestandard, sammenliknet med mange andre. For noen fortoner det å spare seg som en tålmodighetsprøve. Det er lett å bli fristet til en raskere løsning, en quick fix, når såkalte "gode tilbud" danser ned i postkassen, i form av forbrukerlån og kredittkort.

- Er du impulsiv og uredd, er du ofte mer tilbøyelig til å kaste deg på noe slikt. For de aller fleste er det nødvendig å tenke mer langsiktig. Dyre ting som bil, møbler og hvitevarer er å betrakte som investeringer for de fleste av oss. Med en kortsiktig privatøkonomisk tankegang kan det bli mange dårlige investeringer. Folk må lære seg til å tenke mer langsiktig, selv om det ikke ligger for dem. Felles for mine klienter med store privatøkonomiske problemer er dårlig impulskontroll, sier hun.

Et urbant fenomen

NAV sin økonomirådstelefon, 800 Gjeld har stor pågang av folk som trenger hjelp. Folk i de store byene er dem som oftest tar kontakt. De har også den største gjelden.

- Oslo topper vår statistikk over personer som tar kontakt. Det er naturlig, da det er det mest folkerike området. Ellers er betalingsproblemer noe man finner i alle samfunnslag, over hele landet, men det er en overvekt av folk fra de store byene som tar kontakt. Svalbard, Sogn og Fjordane og Aust-Agder er de områdene vi får færrest henvendelser fra. Det er gjerne personer fra de største byene som utmerker seg i forhold til størrelse på gjelden også. Som i første kvartal 2012 og i 2011 for øvrig, er det slik at de fleste som ringer er i alderen 30-55 år, forteller Torstein Røsnes, rådgiver i 800Gjeld.

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!