- Til å begynne med var det mye smiling og nikking når jeg gikk i butikken, selv om jeg egentlig ikke skjønte det som ble sagt. Jeg vil jo ikke virke dum heller, sier Hedda Kalland.

Hedda har bodd og studert i Japan siden 2013. Mye har forandret seg siden hun kom til Japan for første gang, sier jenta fra Nordstrand i Oslo.

- I dag er jeg mer selvsikker, og tør i alle fall å si ifra når det er noe jeg ikke forstår.

Lange dager med skolearbeid

Vi møter Hedda på en café i Shibuya-distriktet i Tokyo. Selv om hun er 8.500 kilometer hjemmefra, er det noen ting som alle studenter trenger.

- Her har de trådløst internett og massevis av stikkontakter.

I tillegg serverer de både kaffe og noe å spise; det kommer godt med når skolearbeidet hoper seg opp.

- Men jeg forsøker å begrense meg til ett måltid her om dagen. Når jeg blir sulten for andre gang, vet jeg at dagen har vært lang nok.

- Bra hvis du sliter med motivasjonen

Etter at Hedda var ferdig på videregående skole i Norge, flyttet hun til Japan for å gå på språkskole. I dag tar hun en bachelorgrad ved Waseda-universitetet, et av Japans mest prestisjefulle universitet. Allikevel minner skoledagen tidvis mye om skolen hun kom fra.

- Noen ganger føles det litt som om jeg fortsatt går på videregående skole. Vi må møte opp på alle forelesningene, og vi har en mye fullere timeplan enn det de har hjemme i Norge.

De første tre semestrene i Tokyo hadde hun også skole på lørdager, men nå har hun litt færre fag.

- Jeg tror det kan fungere veldig bra for folk som sliter litt med motivasjonen, sier hun. Vi blir rett og slett tvunget til å delta.

I dag har Hedda kun forelesninger på engelsk, men tidligere har hun også hatt forelesninger på japansk. I tillegg studerer hun japansk språk.

Hun går på School of International Liberal Studies, hvor et viktig aspekt er internasjonalisering av både japanske og utenlandske studenter.

- Det er mye forskjellig vi skal gjennom. Den neste uken skal jeg skrive et essay om amerikansk utenrikspolitikk, ha en quiz om Sørøst-Asia, lese et japansk skuespill og ha en prøve i kanji.

Kanji er ett av de tre japanske skriftspråkene, for den som måtte lure.

STUDERE I UTLANDET: Med sitt knallblonde hår skiller Hedda seg ut i klassen. © FOTO: Einar Yohsuke Kosaka

STUDERE I UTLANDET: President i ANSA, Jakob Bergvik Aure © FOTO: ANSA

De mest populære landene

  • Storbritannia: 5296
  • Danmark: 2772
  • USA: 2095
  • Polen: 1571
  • Australia: 982
  • Ungarn: 959

Kilde:ANSA, tall for gradsstudenter i 2014-2015

- Tenk på faglig utbytte

Hvis du vil studere i utlandet, bør du begynne planleggingen i riktig ende.

- Du må begynne med å tenke over hvilket faglig utbytte du ønsker å få ut av studiene, sier Jakob Bergvik Aure, president i ANSA, organisasjonen for norske studenter i utlandet.

Han understreker at det tross alt er studiene som er det viktigste.

- Velg et studiested ut i fra hva du ønsker å oppnå faglig.

Det finnes en rekke ulike rangeringslister som forsøker å måle kvaliteten på ulike studiesteder, men ANSA-presidenten advarer mot å se seg blind på slike lister.

- En liste som rangerer universiteter etter forskningsresultater vil ikke nødvendigvis være en liste som forteller hvordan studentene på universitetet har det.

I stedet kan listen over universiteter som utløser tilleggsstipend fra lånekassen være et godt sted å starte, råder Jakob.

Andre ting ANSA anbefaler at du passer på, er:

  • Tenk gjennom om du vil lære et nytt språk før du søker.
  • Velg land og studiested.
  • Finn ut hva som er opptakskravene.
  • Sjekk søknadsfristen der du ønsker å søke. For studier i USA må du begynne søknadsprosessen et helt år i forveien.

Pass på autorisasjoner

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) vurderer om utenlandsk utdanning kan godkjennes i Norge, og for de aller fleste vil det være uproblematisk å inkludere en utenlandsk grad inn i et norsk utdanningsløp. Men hvis du vil jobbe i et yrke som krever autorisasjon i Norge, så bør du undersøke ekstra nøye.

- Hvis du trenger autorisasjon for å arbeide, så holder det ikke å sjekke med NOKUT. Da bør du også ta kontakt med det relevante godkjenningskontoret for å være på den sikre siden.

Dette gjelder for eksempel for de 4000-5000 nordmennene som i dag studerer ulike helsefag i utlandet.

Redaksjonen og Sigrid Skeide

Klart det er greit å ikke vite hva man "vil bli"

- Det føles som at de rundt meg har en forventning om at jeg skal ha en tydelig plan med livet mitt, men for å være helt ærlig aner jeg ikke hva jeg har lyst til, og jeg kunne ønske det var mer akseptert.

Måtte ut med 10.000 kroner ekstra

Med sitt knallblonde hår skiller Hedda seg ut både fra de japanske cafegjestene og fra medstudentene. Men det eksotiske utseendet har hun brukt til sin fordel.

- Jeg har begynt å jobbe som statist i reklamefilmer. For noen uker siden satt jeg 15 timer i et fly og lånte bort bakhodet mitt i en reklame for et japansk flyselskap, forteller hun.

Lånekassen dekker 50 prosent av skolepengene på rundt 70.000 kroner årlig, men en deltidsjobb kommer godt med når en svak krone gjør skolepengene ekstra høye.

- I sommer måtte jeg ut med 10.000 kroner ekstra, siden kronekursen var så svak.

Ellers er det mange som studerer i Japan som jobber som engelsklærere, enten ved språkskoler, eller ved såkalte engelsk-kafeer hvor japanere går for å snakke med utlendinger.

STUDERE I UTLANDET: Kommunikasjonsdirektør i Lånekassen, Anne-Berit Herstad. © FOTO: Lånekassen

Så mye støtte kan du få

- I tillegg til basisstøtten som alle norske studenter får, så kan du neste undervisningsår få inntil 126.160 kroner til skolepengestøtte hvis du studerer utenfor Norden, forklarer Anne-Berit Herstad, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen.

Dette gis delvis som lån, og delvis som et stipend. Den nøyaktige fordelingen for dette varierer avhengig av sum og utdanningsnivå, en fullstendig oversikt finner du her.

- Vi gir også et tilleggsstipend til utdanning ved utvalgte læresteder av høy kvalitet utenfor Norden, hvis skolepengene er høyere enn 126.160 kroner. Her gir vi maksimalt 68.216 kroner, avhengig av hvor mye du faktisk betaler.

Lånekassen gir også reisestøtte som skal dekke to tur-retur reiser i året, fra din folkeregistrerte adresse i Norge og til lærestedet ditt. Dette gis som 70 prosent stipend og 30 prosent lån (utenfor Norden).

Du kan også få støtte til forberedende språkkurs hvis du skal studere i et land som ikke er engelskspråklig. Undervisningsåret 2016–2017 kan du få 20.516 kroner i stipend til et forberedende språkkurs.
Hvis du planlegger høyere utdanning i et land utenfor Norden eller i Finland og på Island, kan du få støtte i opptil to semestre til opplæring i språk og samfunnsfag (språklig tilrettelegging) hvis landet ikke er engelskspråklig.

Det er flere krav og vilkår for at du skal kunne få støtte til å studere i utlandet, dette kan du lese mer om på Lånekassens hjemmesider.

STUDERE I UTLANDET: Waseda-universitetet er et av de mest prestisjefylte i Japan.

Finn riktig skole for deg

Kilde: ANSA

- Folk flyktet når jeg kom gående

De fleste universiteter i Japan har egne internat for både lokale og utenlandske studenter. Hedda bodde på internat det første semesteret i Tokyo, men bor i dag i et kollektiv.

- Når du bor på internatet føler du at du er på skolen hele tiden.

Og på et internat kan det fort bli noen kulturelle utfordringer mellom japansk høflighet og en norsk jente som er vant til å si ifra.

- 80 stykker delte på do og dusj på internatet, men det var én som var veldig rotete og la igjen ting over alt. Til slutt sa jeg ifra, og da ble jeg nok oppfattet som litt sjefete. Etterpå var det folk som forsøkte å unngå meg, og de kunne snu og løpe bort når jeg kom gående, ler hun.

I en trangbodd by som Tokyo er det ikke veldig lett å finne romslige steder å bo.

- I dag bor jeg i et kollektiv med 11 andre. Jeg bor sammen med én svenske, og ellers med folk fra hele verden.

Og selv om det å flytte fra skoleområdet gir mer frihet, så gir det også noen utfordringer i en av verdens aller største byer.

- Jeg bruker fort 50 minutter med tog og buss når jeg skal hjem. Da blir det ikke så mye tid til overs når skoledagene er lange.

Begynte på videregående

Interessen for Japan ble vekt da Hedda fikk mulighet til å ta japansk som fremmedspråk i videregående skole.

- Etterpå føltes det litt bortkastet hvis jeg ikke skulle forsøke å lære språket skikkelig.

Og språket har hun lært seg. På forelesning møter hun både japanske og utenlandske studenter, og snakker like gjerne med begge grupper.

- Jeg er jo ikke her først og fremst for å snakke engelsk.

- Nordmenn forventer et ferdig opplegg

Mens hun har bodd i Japan har Hedda blogget aktivt, og i dag deler hun sine opplevelser på www.heddahk.com. Bloggen har gitt mange spørsmål fra nordmenn som ønsker å studere i Japan.

- Mange som skriver forventer at det finnes et ferdig opplegg for folk som vil studere i utlandet, men det fungerer ikke på den måten her, sier Hedda.

- Du må faktisk jobbe for å kunne dra utenlands, det kommer ikke av seg selv.

I Japan finnes det ikke noe sentralisert opptakssystem, og du må derfor søke direkte til hvert universitet. Med god hjelp fra Google Translate fant Hedda fram i søknadsjungelen, og fikk til slutt plass i Tokyo.

- Etter at du er tatt på et universitet går ting mye smidigere. Da får du hjelp til prosessen videre, for eksempel når du skal søke om studentvisum.

Det finnes også en rekke norske organisasjoner som skal tilrettelegge for deg som ønsker å studere i utlandet, men Hedda har ønsket å klare seg på egenhånd.

- Da er det ett ledd mindre hvor ting kan gå galt, sier hun.

Og hvis du også ønsker å studere i Japan, så har Hedda ett tips som du bør følge:

- Begynn planleggingen veldig tidlig. Japanere er opptatt av at alle regler skal følges, og det finnes ingen unntak.

Vil du lese flere av våre artikler? Meld deg på Kvinneguidens nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Intervjuet med Hedda Kalland ble gjort i november 2015. Hun har siden flyttet til USA.

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!