UTVIKLING I NORGE: - Norge har blitt påvirket av det amerikanske tankesettet hvor det er viktig å skille seg ut fra mengden og promotere seg selv. Det blir ikke lenger sett ned på som det ble før, mener Karen S. Patrick Knutsen, førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag i engelsk.

UTVIKLING I NORGE: - Norge har blitt påvirket av det amerikanske tankesettet hvor det er viktig å skille seg ut fra mengden og promotere seg selv. Det blir ikke lenger sett ned på som det ble før, mener Karen S. Patrick Knutsen, førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag i engelsk. © HIØ.

NETTMOBBING: - Jeg vil si at janteloven er mer fremtredende i dag enn det den var for 20 år siden med tanke på det digitale samfunnet vi lever i. Da tenker jeg veldig på nettmobbing som foregår i det skjulte men gjerne direkte rettet mot mottakeren, sier Dejan Vasic, teamleder for prosjektet

NETTMOBBING: - Jeg vil si at janteloven er mer fremtredende i dag enn det den var for 20 år siden med tanke på det digitale samfunnet vi lever i. Da tenker jeg veldig på nettmobbing som foregår i det skjulte men gjerne direkte rettet mot mottakeren, sier Dejan Vasic, teamleder for prosjektet ""Anti jante"". © Privat.

- Jeg er til tider sjokkert over hvor mye informasjon yngre mennesker er villige til å dele på sosiale medier. Paradoksalt er det nesten som om det ikke finnes på nettet - som om det ikke er ekte, sier Karen S. Patrick Knutsen, førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag i engelsk, til Kvinneguiden.

- Facebook har forårsaket at noen barrierer har forsvunnet - det bygger kollektive nettverk, men er ofte basert på konstruerte bilder av suksess og dyktighet. Det er OK å skryte av seg selv og hva man har oppnådd på Facebook, vanligvis på en måte man ikke ville gjort i et møte ansikt til ansikt, utdyper forskeren.

Norges rikdom har endret våre holdninger

Amerikaneren er forfatter av artikkelen "Å forstå kulturelle forskjeller: Janteloven og sosial tilpassing i Norge" som ble publisert i USA for over 20 år siden. Selv har hun bodd i Norge i over 40 år og har fulgt nøye med på den utrolige, sosiale utviklingen landet vårt har gått igjennom i løpet av disse årene.

- Jeg var engelsklærer på midten av 1980-tallet og erfarte at elevene ikke ville åpne seg opp og snakke i klassen. De ville ikke skille seg ut fra gruppen på noen måte. Nordmenn virket svært beskjedne og sjenerte. Skolene virket mest interesserte i å hjelpe de svakeste elevene enn å hjelpe de sterkere studentene til å utvikle sitt potensiale, forteller Knutsen videre.

Dette er også grunnen til at hun ble interessert i janteloven som hun leste om i Aksel Sandemoses arbeid. Spørsmålet hun ønsket å finne svar på var om denne sosiale mekanismen kunne forklare hvorfor norske elever og det norske skolesystemet var så ulikt fra amerikanske og britiske elever og deres skolesystem.

Forskeren mener dog at ting er drastisk endret i dag, delvis på grunn av påvirkningen av internasjonale TV-kanaler, nye læringsmetoder i skolene hvor individet blir oppmuntret til å oppnå sitt potensiale, og internett.

- Norge har blitt påvirket av det amerikanske tankesettet hvor det er viktig å skille seg ut fra mengden og promotere seg selv. Det blir ikke lenger sett ned på som det ble før, sier Knutsen.

- Norges nye rikdom og olje-baserte økonomi har endret måten folk tenker på i konkurransesammenheng. Et globalisert market betyr at nordmenn må konkurrere internasjonalt, dermed kan de ikke lenger være beskjedne - de må promotere seg selv for å overleve, mener forskeren.

- Janteloven er mer fremtredende i dag

I motsetning til Knutsen, mener Dejan Vasic at janteloven i Norge regjerer mer tydelig i dag;

- Jeg vil si at janteloven er mer fremtredende i dag enn det den var for 20 år siden med tanke på det digitale samfunnet vi lever i. Da tenker jeg på nettmobbing som foregår i det skjulte men gjerne direkte rettet mot mottakeren, sier Vasic til Kvinneguiden.

Vasic var teamleder for "Anti-jante", et prosjekt for ungdom i Vennesla kommune som gikk mot janteloven, og som oppfordret til at man skal tro at man er noe, man skal tro at man duger til noe, man skal tro at noen bryr seg om en. Ungdommene som deltok i prosjektet fikk muligheten til å vise at de klarer noe, at de er noen, uten at noen skal sette en demper for dette.

- I flere fora på nettet kan man ytre seg anonymt, og dette fører gjerne med seg en lavere terskel for å ytre og mene noe sterkt om andre. Man har også blogging og bloggere som er veldig populært for tiden, personer som ytrer seg fritt om sitt liv. Dette blir en digital dagbok tilgjengelig for alle. Dette skaper også rom for janteloven, både av bloggere men også de som gjerne ytrer seg anonymt, sier han videre.

SELFIE-GENERASJONEN: - Facebook har forårsaket at noen barrierer har forsvunnet - det bygger kollektive nettverk, men er ofte basert på konstruerte bilder av suksess og dyktighet. Det er OK å skryte av seg selv og hva man har oppnådd på Facebook, vanligvis på en måte man ikke ville gjort i et møte ansikt til ansikt, utdyper Knutsen.

SELFIE-GENERASJONEN: - Facebook har forårsaket at noen barrierer har forsvunnet - det bygger kollektive nettverk, men er ofte basert på konstruerte bilder av suksess og dyktighet. Det er OK å skryte av seg selv og hva man har oppnådd på Facebook, vanligvis på en måte man ikke ville gjort i et møte ansikt til ansikt, utdyper Knutsen. © Thinkstock.

- Vi har behov for skryt

Han husker fra egen barndom på 1990- tallet at dagbøker var veldig populært, men dette var personlig og skjult.

- I dag er det lite som holdes privat, som kanskje iblant burde holdes privat. Jeg synes det er veldig kult med selfies selv, men man skal også ha vett i forhold til hva man legger ut og ikke. Man bør unngå å legge ut halvnakne bilder av seg, dette fordi de også kan bli misbrukt, sier Vasic.

Han mener at man må forvente både positive og negative, og veldig frekke, kommentarer når man legger ut bilder av seg selv i offentligheten.

- Jeg føler også at vi alle er på nett og tilgjengelige døgnet rundt, men at vi kanskje ikke er så sosiale som vi var før i tiden, og derfor har vi et behov for oppmerksomhet. Vi har et behov for å få skryt for det vi holder på med. Det er positiv oppmerksomhet med fine kommentarer og masse likes vi er ute etter, men dessverre følger ofte skyggesiden med negative, sårende, personlige kommentarer, og mennesker som rett og slett har som mål å såre, sier Vasic.

Knutsen mener at sosiale medier definitivt har endret ting, men mest for den yngre generasjonen.

- Folk over 50, til og med dem som bruker sosiale medier, er ikke så selv-promoterende. De er ikke avhengige av "likes" for å ha en viss selvtillit eller verdi, sier hun.

Marit Bromark

Liker dere meg?

En tenåring med et profilbilde uten likes på Facebook er ingen usynlig tenåring. Alle rundt ham legger merke til det.

Man kommer mye lenger i livet

Knutsen mener at om man har god selvtillit, trenger man ikke skryte av seg selv og sine talenter. Er man selvgod, ser man på seg selv som bedre enn andre.

- Jeg syns ikke at folk skal være selvgod. Det bør være mulig å stikke seg ut og utvikle seg, og ha god selvtillit, uten å oppføre seg nedsettende mot andre mennesker.

- Sånn sett hadde janteloven både gode og dårlige sider. På ene siden hjalp den å bygge et kollektivt samfunn hvor alle ble ansett som likeverdige og ble akseptert for den de var. På den andre siden ble de som var annerledes eller nektet å tilpasse seg det kollektive idealet, dømt eller straffet. I dag tolereres ulikhet i en helt annen grad, sier hun.

Vasic mener at man kommer mye lenger i livet med god selvtillit.

- Har man god selvtillit så hanskes man lettere med utfordringer fordi man har troa på seg selv og troa på det man gjør. Med god selvtillit følger også muligheter for personutvikling og mestring på en positiv måte, og selvtillit vil jeg si er knyttet til ferdigheter og situasjoner og at man kommer positivt ut av disse enten ved å ha fått til noe, eller lært noe som man kan bruke videre, sier han og understreker;

- Alle mennesker kan bygge seg opp god selvtillit.

Skryter uhemmet av seg selv

Vasic mener at det å være selvgod i mange situasjoner vil være med på å gi en negativ tolkning av et annet menneske.

- Ofte så kan det være en fin grense mellom det å være selvgod og det å ha god selvtillit. Den største og viktigste forskjellen etter mitt syn er at du som person later som å ha god selvtillit hvor du skryter på deg både det ene og det andre. Man blir tatt for å være arrogant.

Samtidig tror han det til tider kan være sunt å være litt selvgod.

- Hvor man kan opptre selvgod, er opp til hver enkelt av oss. På enkelte arenaer vil det passe seg bedre enn andre. Det viktigste er at man setter seg visse grenser og at man med sin selvgodhet ikke sårer andre. Man kan være selvgod i fotball, men trenger ikke å være egoist på banen, sier han.

Vasic mener at alle bør ta med seg følgende oppfordring i sin bagasje:

- Du er god, du kan noe som er spesielt for deg, du har noe å gi andre, du har ubrukte ressurser og du har noen som er glad i deg.

Les også:

Liker dere meg ikke?

Er du avhengig av sosiale medier?

Fikk drømmejobben på Twitter

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!