Ro nervene

Ikke snakk med medstudenter rett før eksamen. Pust med magen, sett deg ned og la hodet få timeout. Del opp arbeidet i håndterbare størrelser. Husk at mange andre har klart dette før deg. Snakk positivt til deg selv og tro på at dette skal gå bra.

TASK-metoden:

På eksamen er det lett å bli stressa. Da hjelper det å følge en metode som funker:

T – Tidsplan. Bestem deg for hvor mye tid du ønsker å bruke på hver oppgave. Sett alltid av tid til å gå igjennom til slutt. Husk at du får bedre karakter hvis du svarer 70 % på alle oppgavene, enn superbra på to og ingenting på den siste. 

A – Avklar. Vær helt sikker på hva oppgaven spør om, og trekk ut de viktigste momentene. Les flere ganger og dobbeltsjekk mens du skriver. Snakk med faglærer når han eller hun dukker opp under eksamen. 

S – Skriv. Det er lurt å skrive korte, konsise setninger. Inkluder alltid avsnitt og mellomtitler. Tenk at det skal være så enkelt som mulig for sensor å lese. 

K – Kontroller. Les igjennom alt når du er ferdig. Du har brukt mange timer på forberedelsene, så vær sikker på at du ikke har utelatt viktige poenger eller har slurvefeil. Denne sjekken kan fort vippe deg opp en karakter. 

Kilde: Superstudent: Lær mer effektivt, få bedre karakterer av Olav Schewe.

Olav Schewe: Forfatter og foredrags­holder. Har skrevet boka Superstudent: Lær mer effektivt, få bedre karakterer. Mener selv han var en middelmådig student helt til han oppdaget studieteknikk. Har i dag en mastegrad i Business Administration fra prestisjetunge Oxford University i England.

Sene nattetimer, jernteppe og prestasjonsangst er like kjipt for oss alle.

Noen takler likevel eksamen bedre enn andre. Hva er egentlig hemmeligheten? Finnes det en formel?

Ja, mener forfatter Olav Schewe. Han har skrevet boka Superstudent og er overbevist om at alle kan gjøre det bra på eksamen. 

– Du trenger ikke være spesielt smart for å få gode karakterer. Det handler mer om å bruke tid på de riktige tingene, både før og under eksamen, forklarer Schewe. 

Ikke for sent

Det optimale er selvfølgelig å lese hele semesteret gjennom, men det finnes likevel håp for unnasluntrerne.

– Så lenge du er strukturert og prioriterer riktig, kan du få gjort mye på kort tid, sier Schewe. Han synes ikke det er en god idé å prøve å lære seg hele pensum utenat. 

– Det er umulig. Skaff deg heller oversikt over det mest relevante, og lag en tidsplan. Den vil gjøre deg mer effektiv og holder dessuten nervene i sjakk, fastslår Schewe. 

For å finne ut av hva som er mest relevant, råder han deg til å gå tilbake i tid. 

– Gamle eksamensoppgaver er gull verdt. De gir deg en oversikt over hvilke temaer og hovedteorier som går igjen fra år til år. Konsentrer deg om disse og tenk på helheten. 

Mer enn å lese

Så langt, så vel. Men du slipper ikke unna så lett. Å lese er nemlig bare en liten del av det å lære. 

– Lesing er en passiv læringsform som gir liten uttelling. Du bruker mer av hjernen ved å prate om det, sier Schewe og oppfordrer alle til å finne seg en sparringspartner i eksamensperioden. 

– Løs oppgaver sammen og diskuter pensum. Da lærer du mye raskere. Når noen sitter og venter på lesesalen, er det dessuten vanskeligere å bli hjemme, understreker han. 

Schewe forteller også at noen konkrete studietriks kan gjøre stor forskjell.

 – Prøv for eksempel å få ned hele pensum på ett A4-ark. Det er krevende, men når du først har klart det, sitter du med veldig god oversikt. 

Å tenke i bilder er også gunstig. 

– Dann deg egne assosiasjoner for det du skal lære. For eksempel husker jeg at Venstre ble grunnlagt før Høyre ved å tenke at vi skriver fra venstre til høyre. Slike bilder gjør det morsommere og lettere å lagre informasjon.  

Rosinen i pølsa

Når du først sitter på eksamen, handler det om å ikke miste tråden. De beste studentene leverer strukturerte svar som er enkle å forstå.

– Folk får ofte dårlige karakterer fordi de leser oppgaven feil eller får dårlig tid. Disponer tiden din godt, råder Schewe. For å hevde deg blant de beste, må du dessuten vise originalitet.

Kvartlivskrisen: - Utfordringene med livet i 20-årene

– Finn på egne eksempler, ikke bruk de som foreleseren har gitt. Det viser at du forstår teorien og kan anvende den på andre områder, forklarer han, men minner om at du ikke må overse det grunnleggende. 

– Når vi vil imponere sensor, glemmer vi ofte å forklare det mest innlysende. Ikke vær redd for å skrive ned alt du kan. 

En annen måte å utmerke seg på, er å kritisere.

– Det vil være mange på den eksamenen som kan forklare hvordan noe fungerer. Hvis du klarer å peke på svakheter, stiller du deg ­sterkere. Da er ikke A-en langt unna.

Under kan du lese om to superdamer som alle ble uteksaminert med A i snitt. I sakene under forteller de hvordan de fikk det til.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!