Sosialantropologens reiseråd:

1. Vær oppmerksom på hva andre gjør og sier rundt deg og vis tydelig at du ønsker å lære hva som er ett og galt der du er

2. Hvis du ikke kan språket der du er, bruk norsk istedet for engelsk i ubehagelige situasjoner. Dette vil gjøre kropsspråket ditt tydeligere

3. Ikke vær redd for å gjøre noe feil. Det er ikke noe problem å dumme seg ut, så lenge du lærer av situasjonen og ikke gjør det igjen

4. Vær forsiktig med nakenhet og bekledning. Det er bedre å kle på seg for mye enn for lite.

5. Husk at mat er en viktig form for kulturell kommunikasjon. Ta imot der det passer seg, og ikke lag noe stort nummer hvis du ikke tåler eller liker det du blir servert. Vær diskret.

Kilde: Sosialantropolog og professor Runar Døving

- Kulturelle koder er gjerne subtile, men når du først går over streken, så vil du merke det, sier Julie Falconer. Hun driver bloggen AladyinLondon.com og skriver for blant annet Lonely Planet og Time Out.

- Folk blir ikke nødvendigvis irriterte, men det er lett å føle seg ukomfortabel. Du kjenner det på kroppen at du ikke forstår kodene. Jeg merket dette spesielt godt i India, hvor kroppsspråket brukes annerledes enn i Vesten. Når de rister på hodet, for eksempel, så mener de ja, ikke nei, forteller Falconer.

Sosialantropolog Runar Døving forsker på forbrukeratferd, og har skrevet mye om nordmenns vaner i utlandet. Han er enig i at man ikke trenger å kjenne til alle de kulturelle kodene i landet man reiser til, men understreker at oppmerksomhet og ydmykhet er viktig.

- Som fremmed så kan du være snål og gjøre feil, det gjør ingenting. Men du må lære av feilene dine, og vise at du er underdanig den kulturen du besøker. Dét er ikke nordmenn alltid like gode til, sier Døving.

Bar overkropp

Døving mener bekledning og nakenhet er temaer man bør behandle med ekstra omhu. - Nakenhet er relativt, ulike kulturer har ulike oppfatninger av hvor grensen går, sier han. Ifølge Døving er det lett å tenke at ens egen oppfatning er den riktige.

- Ofte tenker vi at vår form for nakenhet er helt naturlig, men det kommer an på øyet som ser, påpeker han.

I Spania er det for eksempel ikke vanlig å gå inn i en butikk, en restaurant eller et annet offentlig sted uten skjorte på. - Dette oppfattes som påtrengende og ufint, sier Døving. Han understreker at store deler av den spanske og portugisiske kysten, på folkemunne kalt Syden, er underkastet turistenes premisser.

- Det kryr av turister med bar overkropp. Jeg har sett folk sprade rundt uten skjorte midt i Barcelona, men selv om det er vanlig blant mange turister, så betyr ikke det at de lokale føler seg mindre støtt av den grunn. Snarere tvert imot, sier Døving.

Ikke hør på verten

Det er ikke bare i det offentlige rom at vi kan irritere dem rundt oss, derimot. Noen ganger kan utenlandsreiser føre med seg nye bekjentskap. - Det er ekstra givende å bli kjent med noen som er fra det landet du reiser i, men det kan være vanskelig å vite hva som er greit og ikke, sier Falconer.

Hun mener at det ikke alltid holder å spørre om reglene på forhånd. - Noen ganger tør ikke verten å si ifra, så det gjelder å være oppmerksom på hva andre gjør rundt deg. Jeg har opplevd å valse inn med skoene på, for eksempel, fordi verten sa det var helt greit, for så å finne alle andre i sokkelesten, sier hun.

I Norge er det en naturlig sak å skulle ta av seg på beina, mens det i Italia sees på som uhøflig hvis man ikke kjenner familien godt. I England og er det heller ikke vanlig å ta av seg på beina, spesielt ikke blant overklassen.

- Hvis du går rundt i sokkelesten der, så vil du få mange rare blikk, sier Døving.

Han påpeker også at det er viktig å ha med seg en gave til verten, nesten uansett hvor i verden man reiser. - Ikke bare er det hyggelig å kunne gi noe tilbake, det er også smart med tanke på balansen i forholdet. Har du med deg en gave, så skylder du ingenting.

- Dette høres kanskje rart ut, men det er rein gaveteori. Å gi og ta er et viktig sosialt lim i de fleste kulturer, forteller Døving.

Falconer understreker at man bør ta med en gave selv om verten sier at du ikke trenger det. - I England er det høflig å ta med seg et eller annet, gjerne en flaske vin eller liknende. Det er vanlig for verten å avslå hvis du spør, men indirekte betyr det ja takk, sier hun.

ENGLAND: I England er det uhøflig å ta av seg skoene når man kommer hjem til fremmede, helt motsatt fra Norge. FOTO: Colourbox

JA ELLER NEI? Om du skal ta av deg skoene når du kommer inn i huset til noen utenfor Norge, er ofte et åpent spørsmål. - Se på hva de andre gjør, og ikke forvent at verten gir deg det riktige svaret, han eller hun vil ofte være høflig og overbærende, sier reisejournalist Julie Falconer.

Mat er ikke bare mat

Hvis du blir servert noe, og ønsker en god relasjon, så er det alltid best å ta imot, mener Døving. - Drikk litt av kaffen, selv om du ikke liker den. Spis kakestykket, i hvert fall litt av det, selv om du slanker deg, sier han.

I Norge lærer vi fra vi er små at vi må spise opp maten vår. Det stemmer ikke alltid utenlands, ifølge Døving. - I Hellas, for eksempel, får du alltid mer på tallerkenen hvis du har spist opp. De oppfatter tom tallerken som et tegn på at du ikke er mett, sier han.

Falconer forteller at hun flere ganger har opplevd hvordan gjestfrihet kommuniseres gjennom mat på reise. - Jeg var i Spania hos tanten til ei venninne for noen måneder siden. Hun fortsatte å servere mer mat, uansett hvor mett jeg sa jeg var, ler hun.

Døving har inntrykk av at mange nordmenn fort sier nei takk uten å tenke på hva det symboliserer. - Jeg mener vi må tåle litt mer, ikke forvente at alt skal være som hjemme, sier han og undestreker at dette også gjelder på restaurant.

- Du kan ikke forvente å finne en cheeseburger i Tel Aviv. Det bør heller ikke være noen overraskelse om man ikke får tak i alkohol eller svinekjøtt i et muslimsk land, sier Døving.

HELLAS: Hvis du blir invitert hjem på middag til grekere, så bør du la noe ligge på tallerkenen hvis du er mett. Gjør du ikke det, kommer de til å fylle på mer. - Det er slik de viser sin gjestfrihet, sier sosialantropolog Runar Døving. FOTO: Colourbox.com

- Snakk norsk

Selv om du prøver å gjøre så godt du kan for å forstå landet du reiser i, kan det skje at du kommer opp i en konflikt. Kanskje har taxisjåføren din kjørt deg feil sted, du har fått feil regning på restaurant eller du blir beskyldt for noe du ikke har gjort.

- Hvis jeg ikke kan språket der jeg er på reise, så pleier jeg rett og slett å skifte om til norsk. Når jeg snakket mitt eget språk, så klarer jeg å kommunisere tydelig med kropsspråket mitt hva jeg ønsker, dessuten viser jeg til den andre parten at ingen av oss snakker vårt eget morsmål når vi snakker engelsk, sier Døving.

Han understreker at vi må huske på at nordmenn som oftest kan bedre engelsk enn de fleste, og at det kan oppleves som truende.

- Det beste du kan gjøre i en slik situasjon, er å gjøre deg underlegen. Spill barnet i relasjonen, den som ikke forstår. Slik unngår du at konflikter topper seg. Engelsk er rett og slett overvurdert, sier Døving, som lærte seg dette trikset da han gjorde feltarbeid i Spania for noen år tilbake.

Generelt synes han nordmenn må lære seg til å kommunisere bedre på reise. - Si unnskyld hvis du dytter borti noen, for eksempel, det er det mange som ikke gjør. Si takk, ha det bra og god dag. Slike enkle ting er viktigere enn man tror, avslutter Døving.

TRENGSEL: Mange nordmenn reiser på ferie til store byer, og da er det gjerne mye folk. Husk å si unnskyld hvis du dulter borti noen, uansett hvor du er, og vær oppmerksom på folk rundt deg. Nordmenn har en tendens til å kommunisere dårlig når de er på ferie, ifølge Runar Døving. FOTO: Colourbox

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!