- Menn holder opp døra for deg, selv når du er 10 meter unna. I Norge får du den heller slengt i ansiktet, sier utvekslingsstudent Edle Marie Stang (23).

- Men så er høfligheten litt slitsom også. Sier du ikke «s'il vous plaît» til kelneren, kan du glemme god service resten av kvelden, fortsetter medstudent Kristian Marø Henrichsen (24).

Mye skal læres under et utvekslingsopphold i utlandet, også sosiale koder, har de ferske pariserne Edle Marie, Kristian og Martine Wilhelmina Breivik (21) oppdaget.

Studentbyen

- Man får også mye uønsket oppmerksomhet når man er ute. Jeg har snakket med flere som merker det. Så det er ikke at jeg bare er innbilsk eller noe, smiler Martine.

Les også: Mat for studenten

Les også: Unngå å bli lurt på nett

Les også: Når livet blir kjedelig



Studentbyene Bergen og Trondheim er forlatt til fordel for et år i Frankrike og Paris. Nå er det studier, utforskning av verdensmetropolen og innføring i fransk språk og etikette som står på timeplanen. En del vin blir det nok også, tror studentene.

Det hardt pressede leiemarkedet i Paris gjør at billig og bra nærmest har blitt en umulig øvelse for den som må bo. Men på Norges hus, i den internasjonale studentbyen sør i Paris, er 50 hybler reservert norske studenter.

På veggen over senga på et rom som akkurat er stort nok, henger et knippe fotografier av kjente og kjære i Norge. Også en kosebamse har fått bli med i kofferten til Martine. En fransk-norsk ordbok menger seg med franske lærerbøker i politisk filosofi på pulten.

- Jeg er forberedt på at det kommer til å bli fælt i starten, at jeg ikke kommer til å trives de første månedene. Men jeg tror likevel det vil være verdt det, sier Martine.

Språkutfordringer

For privilegerte, norske studenter med utfartstrang er det nærmest bare å velge og vrake i universiteter verden over. Så hvorfor Paris? En hang til Frankrike, ønsket om å oppfylle en drøm, gode studiesteder og ikke minst et sterkt ønske om å lære språket, står høyt på lista over grunner som dro dem i retning Paris, forteller studentene.

- Jeg vil gjerne jobbe i utlandet, og fransk er jo diplomatspråket, sier Martine, som studerer sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

Edle Marie har bodd i Frankrike før og har god dreis på fransken allerede. Kristian har hoppet uti det nærmest uten forkunnskaper i fransk, men har sikret seg fag som går på engelsk. Håpet er at noen franske fraser likevel er på plass når skoleåret nærmer seg slutten. - Franskmenn er hyggelige, pratsomme og veldig engasjerte. Men de snakker kjempefort, sier Edle Marie.

- Og fransken vi lærte på skolen, er nesten ubrukelig når vi snakker med folk på vår egen alder. Det blir så gammeldags, sier Martine.

Overraskelser

Tall fra Lånekassen viser at over 21.800 nordmenn studerte i utlandet i 2010. Tallene har aldri vært høyere, men økningen henger også sammen med at stadig flere studerer. Nærmere 550 utenlandsstudenter valgte Frankrike som studieland, ifølge ANSA, foreningen for norske studenter i utlandet.

- Utenlandsopphold gir nye perspektiver. Du lærer språk og blir kjent med en annen kultur, i tillegg til at du blir bedre i faget du studerer. Den som har studert i utlandet, blir også mer attraktiv på arbeidsmarkedet, sier Kristiane Roe Hammer, president i ANSA.

Selv om hjemlengsel, språkbarrierer og små kultursjokk kan gjøre det utfordrende i starten, er de fleste godt forberedt, tror Hammer.

- Det vil alltid dukke opp overraskelser, men som oftest er det positive overraskelser. Man lærer noe nytt, sier hun.

- Jeg er litt overrasket over hvor mye prestisje det virker som det ligger i å studere her. Alt er litt offisielt. Her har vi også mange gruppeframføringer og må snakke for oss i timene. Det tror jeg kommer til å gjøre oss mer selvsikre, sier Edle Marie.

Lyst til å studere i utlandet?

  • Har du lyst til å studere i utlandet, finnes det utallige muligheter når det kommer til studiesteder og fagretninger. Du kan ta hele utdannelser eller deler av studiene utenfor Norge.

  • På ansa.no/sok kan du søke etter studiemuligheter i ulike land.

  • Skal du studere utenfor Norden, må du ha generell studiekompetanse for å få støtte fra Lånekassen.

  • Hvor mye støtte du får, kommer an på type utdanning, lærested, undervisningsnivå og geografi. Du kan få basisstøtte, støtte til skolepenger og støtte til reiser.

  • Velg riktig studiested


    Det er lurt å gjøre research på læresteder og studier før du bestemmer deg for hvor du skal studere. Her er noen tips til hvordan du kan gå fram:
  • ANSAs kontaktpersoner kan fortelle deg om landet du er interessert i.

  • Sjekk nettsidene til Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) for å finne ut hvem som kan godkjenne din utenlandske utdannelse, dersom den må godkjennes i Norge. På Lånekassens nettsider ser du hvilke studier som kvalifiserer til økonomisk støtte.

  • Les fagplaner og pensumlister for det du vil studere. Sett deg inn i studiestedets adgangskrav. Høye krav betyr ofte at standarden også er høy.

  • Les norske læresteders pensumlister for å finne ut hvilke professorer som skiller seg ut med gode artikler. Hvor jobber de? Forhør deg i fagmiljøet om hvorvidt det utenlandske studiet eller studiestedet har god anseelse.

  • Rangeringslister kan gi en pekepinn på kvaliteten ved lærestedet. Men sett deg inn i kriteriene som ligger til grunn for rangeringen.

  • Enkelte utenlandske universiteter bruker agenter for å rekruttere norske studenter. Sett deg inn i hvordan ordningen fungerer.



Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!