– Menn holder opp døra for deg, selv når du er 10 meter unna. I
Norge får du den heller slengt i ansiktet, sier utvekslingsstudent
Edle Marie Stang (23).
– Men så er høfligheten litt slitsom også. Sier du ikke «s'il vous
plaît» til kelneren, kan du glemme god service resten av kvelden,
fortsetter medstudent Kristian Marø Henrichsen (24).
Mye skal læres under et utvekslingsopphold i utlandet, også sosiale
koder, har de ferske pariserne Edle Marie, Kristian og Martine
Wilhelmina Breivik (21) oppdaget.
Studentbyen
– Man får også mye uønsket oppmerksomhet når man er ute. Jeg har
snakket med flere som merker det. Så det er ikke at jeg bare er
innbilsk eller noe, smiler Martine.
Studentbyene Bergen og Trondheim er forlatt til fordel for et år i
Frankrike og Paris. Nå er det studier, utforskning av
verdensmetropolen og innføring i fransk språk og etikette som står
på timeplanen. En del vin blir det nok også, tror studentene.
Det hardt pressede leiemarkedet i Paris gjør at billig og bra
nærmest har blitt en umulig øvelse for den som må bo. Men på Norges
hus, i den internasjonale studentbyen sør i Paris, er 50 hybler
reservert norske studenter.
På veggen over senga på et rom som akkurat er stort nok, henger et
knippe fotografier av kjente og kjære i Norge. Også en kosebamse
har fått bli med i kofferten til Martine. En fransk-norsk ordbok
menger seg med franske lærerbøker i politisk filosofi på
pulten.
– Jeg er forberedt på at det kommer til å bli fælt i starten, at
jeg ikke kommer til å trives de første månedene. Men jeg tror
likevel det vil være verdt det, sier Martine.
Språkutfordringer
For privilegerte, norske studenter med utfartstrang er det nærmest
bare å velge og vrake i universiteter verden over. Så hvorfor
Paris? En hang til Frankrike, ønsket om å oppfylle en drøm, gode
studiesteder og ikke minst et sterkt ønske om å lære språket, står
høyt på lista over grunner som dro dem i retning Paris, forteller
studentene.
– Jeg vil gjerne jobbe i utlandet, og fransk er jo diplomatspråket,
sier Martine, som studerer sammenlignende politikk ved
Universitetet i Bergen.
Edle Marie har bodd i Frankrike før og har god dreis på fransken
allerede. Kristian har hoppet uti det nærmest uten forkunnskaper i
fransk, men har sikret seg fag som går på engelsk. Håpet er at noen
franske fraser likevel er på plass når skoleåret nærmer seg
slutten. – Franskmenn er hyggelige, pratsomme og veldig engasjerte.
Men de snakker kjempefort, sier Edle Marie.
– Og fransken vi lærte på skolen, er nesten ubrukelig når vi
snakker med folk på vår egen alder. Det blir så gammeldags, sier
Martine.
Overraskelser
Tall fra Lånekassen viser at over 21.800 nordmenn studerte i
utlandet i 2010. Tallene har aldri vært høyere, men økningen henger
også sammen med at stadig flere studerer. Nærmere 550
utenlandsstudenter valgte Frankrike som studieland, ifølge ANSA,
foreningen for norske studenter i utlandet.
– Utenlandsopphold gir nye perspektiver. Du lærer språk og blir
kjent med en annen kultur, i tillegg til at du blir bedre i faget
du studerer. Den som har studert i utlandet, blir også mer
attraktiv på arbeidsmarkedet, sier Kristiane Roe Hammer, president
i ANSA.
Selv om hjemlengsel, språkbarrierer og små kultursjokk kan gjøre
det utfordrende i starten, er de fleste godt forberedt, tror
Hammer.
– Det vil alltid dukke opp overraskelser, men som oftest er det
positive overraskelser. Man lærer noe nytt, sier hun.
– Jeg er litt overrasket over hvor mye prestisje det virker som det
ligger i å studere her. Alt er litt offisielt. Her har vi også
mange gruppeframføringer og må snakke for oss i timene. Det tror
jeg kommer til å gjøre oss mer selvsikre, sier Edle Marie.
Lyst til å studere i utlandet?
-
Har du lyst til å studere i utlandet, finnes det utallige
muligheter når det kommer til studiesteder og fagretninger. Du kan
ta hele utdannelser eller deler av studiene utenfor Norge.
-
På ansa.no/sok kan du søke etter studiemuligheter i ulike
land.
-
Skal du studere utenfor Norden, må du ha generell
studiekompetanse for å få støtte fra Lånekassen.
-
Hvor mye støtte du får, kommer an på type utdanning, lærested,
undervisningsnivå og geografi. Du kan få basisstøtte, støtte til
skolepenger og støtte til reiser.
-
Velg riktig studiested
Det er lurt å gjøre research på læresteder og studier før du
bestemmer deg for hvor du skal studere. Her er noen tips til
hvordan du kan gå fram:
-
ANSAs kontaktpersoner kan fortelle deg om landet du er
interessert i.
-
Sjekk nettsidene til Norsk organ for kvalitet i utdanningen
(NOKUT) for å finne ut hvem som kan godkjenne din utenlandske
utdannelse, dersom den må godkjennes i Norge. På Lånekassens
nettsider ser du hvilke studier som kvalifiserer til økonomisk
støtte.
-
Les fagplaner og pensumlister for det du vil studere. Sett deg
inn i studiestedets adgangskrav. Høye krav betyr ofte at standarden
også er høy.
-
Les norske læresteders pensumlister for å finne ut hvilke
professorer som skiller seg ut med gode artikler. Hvor jobber de?
Forhør deg i fagmiljøet om hvorvidt det utenlandske studiet eller
studiestedet har god anseelse.
-
Rangeringslister kan gi en pekepinn på kvaliteten ved
lærestedet. Men sett deg inn i kriteriene som ligger til grunn for
rangeringen.
-
Enkelte utenlandske universiteter bruker agenter for å
rekruttere norske studenter. Sett deg inn i hvordan ordningen
fungerer.