Dropp stresset i ferien

Ferie bør være synonymt med avslapping og opplading, likevel har mange av oss en tendens til å dra med hverdagens stress på ferietur.

Og kvinner er de dårligste på å takle nettopp dette.

- Jeg tror kvinner lider mer under stresspåkjenninger enn menn på grunn av at kvinner oftere tar mer følelsesmessig ansvar både med tanke på jobb og familie.Og så tror jeg at vi oftere sier vi ja når vi egentlig burde ha sagt nei.

Det mener Anbjørg Sætre Håtun, helsejournalist og forfatter av blant annet boken Stressmestrer som kom ut i fjor.

De siste årene har hun vært programleder for "Puls" på NRK og TV3-serien "Det blir bedre".

Til daglig er hun medeier i LivslystPortalen AS, en virksomhet som leverer kurs og foredrag om helse og stressmestring.

Etter mange år med research, både ved å ransake seg selv og ved å iaktta andre kvinner, har hun kommet fram til at vi kvinner svarer ja på automatikk. Det fører til at vi havner i situasjoner der vi sier ja når vi egentlig burde ha sagt nei.

Du trenger ikke begrunne et "nei"

- Og for det andre; det at vi begynner å begrunne hvorfor vi svarer nei er en uting. For å unngå at jeg sier ja når jeg mener nei har jeg derfor, med stor suksess, innført noen enkle leveregler i livet mitt. For det første svarer jeg aldri ja på automatikk når jeg får en tekstmelding eller mail med en forespørsel. Jeg svarer alltid: "Å, så hyggelig forespørsel! Det skal jeg tenke på." Jeg svarer altså at jeg må tenke på saken og at jeg vil komme med en tilbakemelding i løpet av en time, i løpet av dagen eller i løpet av uka, eksemplifiserer Sætre Håtun til Kvinneguiden.

Hun har også innført en regel om at hun ikke trenger å begrunne hvorfor hun sier nei.

- Det du gjør når du begynner å begrunne, er at du går inn i en forhandlingssituasjon der du begynner å forhandle med den du snakker med. Det er viktig å være seg bevisst at når du sier ja til å bidra til venner, familie og kolleger når du egentlig ikke har overskudd, da sier du i realiteten nei til deg selv.

- Vi skal jo ikke behøve å gå rundt med dårlig samvittighet fordi vi ikke har mulighet til å være flere steder på en gang. Og ingen av oss er personlig ansvarlige for at døgnet kun har 24 timer.

Sætre Håtun understreker at vi ikke skal gå rundt å være egoistiske, selvsentrerte mennesker som bare tenker på oss selv, på hva vi har lyst til å gjøre og som bare tar hensyn til oss selv.

Men uansett hvordan vi snur og vender på det, er alle nødt til å forholde seg til at vi har kun én kropp, og for at den skal fungere, så må vi gi den både aktivitet og hvile.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

- Husk at det til syvende og sist er du som bestemmer hvordan du skal bruken tiden din og ved å være tydelig og ha en plan for hvordan du beskytter deg mot å strekke strikken din for langt, så legger du et optimalt grunnlag for det livet du ønsker å ha. Og det livet du fortjener. Husk at det ikke er egoistisk å leve et liv som vi selv synes er riktig, mener hun.

Stresset uten å vite det

Det er ikke sikkert at du er klar over at du er stresset, selv om kroppen forsøker å gi deg beskjed. Sætre Håtun mener likevel at du sannsynligvis vil få tydelige symptomer hvis du er under langvarig stress.

- Stressresponsen vår, altså kroppens evne til å mobilisere det viktige lille ekstra når vi utsettes for en akutt fare, er en respons vi mennesker har vært utrustet med siden tidenes morgen. Og det var nettopp på grunn av denne stressmekanismen at vi kunne overleve i steinaldertiden. Under en stressreaksjon fikk vi ekstra krefter slik at vi kunne forfølge og jakte på ville dyr, for deretter å kunne bringe mat hjem til familien. Eller vi fikk ekstra energi, slik at vi kunne flykte fra en bjørn som truet oss når vi var ute på jakt, sier forfatteren.

I dag er vi ikke lenger nødt til å skyte dyr og gå på jakt for å skaffe mat til familien. Og det er også sjelden at noen av oss kommer i en situasjon hvor vi må løpe fra et farlig dyr som truer oss.

Men selv om dagens moderne menneske ikke er i konstant fysisk fare fordi det trues av ville dyr, lever mange av oss med en slik form for stressberedskap, at kroppen vår nesten kronisk er innstilt på en "kamp - eller flykt reaksjon", mener hun.