spiseforstyrrelser, selvbilde, anorexia, bulimi, kroppsbilde, elsk deg selv

KONTROLL: Elin Olsen, daglig leder ved Interessegruppa for spiseforstyrrelser, mener at spiseforstyrrelser ikke handler om mat, men om kontroll. FOTO: IKS. © FOTO: IKS.

- Jeg trodde skjønnhet var ensbetydende med lykke, sier Cathrine Heienberg (25), blogger og forfatter av boken "Selvskryt: Bli din egen heiagjeng", til Kvinneguiden.

- Jeg skulle på sydenferie sammen med kjæresten min, og det berømte begrepet "sommerkroppen" ble det viktigste i verden for meg. Jeg la ut på en intens slankekur, med lite mat og mye trening. Da jeg ikke klarte å holde meg 100 prosent til dietten lenger, tok jeg avgjørelsen om å kjøpe avføringspiller. Disse skulle brukes de dagene jeg hadde skeiet ut fra dietten, og på en måte ”annullere” feilene jeg hadde gjort.

Et krevende samfunn

- Før sammenlignet vi oss med naboen, de i klassen, på arbeidsplassen og i vennekretsen. Nå kan vi sammenligne oss med hele verden, sier Elin Amor Olsen, daglig leder ved Interessegruppa for spiseforstyrrelser (IKS).

Hun syns at vi i dag lever i et samfunn som krever mye av oss.

- Det handler om å prestere og vi blir liksom aldri bra nok. Vi spiser ikke sunt nok. Trener ikke nok. Er generelt aldri gode nok, vi streber alltid etter å bli bedre, sier Olsen til Kvinneguiden.

Holdt det hemmelig

Cathrine Heienberg levde i mange år tilsynelatende "det perfekte livet" med ubegrensede shoppingmuligheter, utallige reiser til eksotiske strøk, skjønnhetsbehandlinger og fantastiske fester. Livet var en dans på roser. Det var i alle fall slik alt ble fremstilt på bloggen hennes Cath in the city.

Hennes virkelige liv inneholdt en annen historie. Og den holdt hun hemmelig i åtte år.

Da Cathrine begynte på ungdomsskolen begynte hun å prioritere annerledes.

- Jeg ble forferdelig sårbar for kroppspresset, og jeg trodde skjønnhet var ensbetydende med lykke. Det resulterte i utallige sporadiske slankekurer, men det var ikke før jeg var 17 år at det hele ble tatt til et nytt nivå, forteller hun.

Hun var ei ung jente med sommerkroppen som livets viktigste mål. Og følte det ga all mening i verden å bruke avføringstabletter.

- Jeg ble avhengig av pillene, og det var jeg i de neste fire årene. Én dag snudde alt for meg. Jeg besvimte etter å ha tatt avføringspiller, og lå urørlig på badegulvet i godt over en halvtime. I løpet av denne halvtimen så jeg meg selv fra et annet perspektiv, og det gikk opp for meg hva jeg faktisk drev med. Jeg ofret helse, livsglede, penger og annet – for hva?

Cathrine forsøkte flere ganger å tvinge seg selv til å slutte med pillene og perfeksjonsjaget, men klarte ikke å gå inn for det med full viljestyrke.

- Så lenge du fortsatt tror på ”fordelene”, vil du føle at du går glipp av noe og dermed alltid være sårbar for tilbakefall. Og tilbakefallene kom, gang på gang, forteller hun.

Flere er misfornøyde

Det er en tydelig økning i jenter som ikke er fornøyd med sin egen kropp, ifølge en fersk undersøkelse.

  • 12 prosent av de unge jentene som har deltatt i undersøkelsen, har et negativt selvbilde.
  • Dette er nesten en dobling på tre år.
  • Ungdomsundersøkelsen i Stavanger, som ble gjennomført i 2013 viser også at 17 prosent av jentene har et negativt kroppsbilde, mot 12 prosent i 2010.

Kilde: NOVA

Berører mange

- Sosiale medier har, både på godt og vondt, gjort oss mye mer bevisst eget utseende, påpeker Olsen.

IKS og flere andre organisasjoner har opplevd en økning i antall henvendelser de siste ti årene.

- Selv om mye av forskning om spiseforstyrrelser inneholder tall fra noen år tilbake, er det nærliggende å tenke at tallene har økt. Om dette er en reell økning, eller om den økende mengden som henvender seg skyldes større fokus på problemet er usikkert.

Noen forsknings-resultater:

- Flere voksne sliter

Olsen forteller at grensen mellom et spiseproblem og en spiseforstyrrelse ofte er flytende, og det kan være vanskelig å vite når man har tippet over til det syklige.

Cathrines selvskryt-tips

- Jeg bruker selvskryt på daglig basis, det er det viktigste verktøyet mitt for å leve et positivt liv med tro på meg selv, sier Cathrine Heienberg.

Her er hennes tips:

  • Trekk frem dine egne beste egenskaper, og ikke bare fokuser på utseende.
  • Skriv en liste. Heng den opp hvis du vil.
  • Erstatt selvmobbing med selvskryt. Det kan virke rart i starten, men skryt i vei, det er ingen andre som hører deg! Hei på deg selv. Skryt deg selv opp i skyene hver eneste dag!
  • Gi slipp på fordelene du tror du får bare du forandrer utseendet ditt. Det er en milliardindustri bak budskapene, og fordelene er intet annet enn illusjoner.

- Vi vet også at det er mange med spiseforstyrrelser som er relativt velfungerende og sliter i det skjulte, vi må derfor også anta at det er store mørketall, sier hun.

Olsen tror at alle, på tvers av alder, kjønn og etnisitet, kan ha dårlig selvfølelse, og kjenne seg igjen i dette.

- Ungdom er selvfølgelig en svært utsatt gruppe fordi de er midt inne i prosessen med å bli kjent med seg selv og bygge eget selvbilde, men vi i IKS opplever et økende antall henvendelser fra voksne som sliter

Hun poengterer at det å ha en spiseforstyrrelse som voksen ofte er forbundet med mye skam og terskelen for å be om hjelp er større.

Avslørte alt

Cathrine orket til slutt ikke mer, hun måtte fortelle sannheten om sitt "perfekte liv", at det faktisk bare var et slit, og at ingenting av det perfekte var virkeligheten.

Hun valgte å avsløre alt på bloggen sin. Hun tok grep og skrev samtidig bok om sine erfaringer.

-  Jeg byttet ut selvforakt og selvmobbing med selvskryt. Dette er det viktigste! I boken utdyper jeg hvordan man gjør det, hvordan det blir en naturlig del av tankegangen, og hvordan man får best mulig effekt. I tillegg var det helt nødvendig for meg med nye perspektiver, sier 25-åringen.

Hun stilte seg selv spørsmål som "betyr en slank kropp lykke? Får jeg drømmejobben bare midjemålet er lite, og tennene kritthvite?"

- Svaret er "så klart ikke"!

I dag har Cathrine det bedre enn noensinne.

- Jeg vet hvem jeg er, og jeg vet at jeg er fantastisk akkurat slik som jeg er. Jeg vet at ingen har noen interesse av at jeg skal være fornøyd med meg selv, fordi det er en milliardindustri bak disse budskapene om at vi jenter og kvinner må forandre oss, og det øyeblikket vi blir fornøyd, slutter de å tjene penger på oss.

Jaget etter perfeksjon borte.

- Jeg er genuint uinteressert i budskap som forteller meg at jeg ikke er god nok som jeg er. Jeg scroller rett forbi alle annonsene om hvordan jeg kan øke forbrenningen med den og den slanke-teen eller hvordan jeg kan gå ned ti kilo på ti uker. Jeg har gjennomskuet budskapene.

Handler om kontroll

Olsen understreker at det er viktig å forstå at spiseforstyrrelser egentlig ikke handler om mat, men om kontroll, eller mangel på sådan.

- Spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse som tilsynelatende dreier seg om overopptatthet av mat, kropp og vekt, men dette er kun symptomer på følelsesmessige problemer.

Ifølge Olsen betyr god selvfølelse at du aksepterer deg selv akkurat slik som du er.

- Selvfølelsen vår er veldig ofte knyttet til utseende, og jeg tror at både kvinner og menn må bli flinkere til å akseptere eget utseende, egen kropp og slutte å sammenligne seg så mye med andre.

Hundre prosent fornøyd

Cathrine mener vi alle kan bli hundre prosent fornøyd med oss selv, men at det krever at vi ikke bruker skjønnhetmalen i samfunnet som målestokk.

- Til og med modellene i reklamekampanjene ser ikke ut som de gjør i kampanjene. De ser egentlig ikke slik ut, men er manipulert og retusjert.

- Alt fokuset kan ikke ligge i utseendet. Vi mennesker har så fantastisk mange andre egenskaper enn hvordan vi ser ut! Ved hjelp av enkle teknikker som selvskryt, og det å innse at fordelene vi tror vi får ved perfeksjonsjaget bare er illusjoner, endret livet mitt seg totalt. Til det bedre!

Vil du lese flere lignende saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!