IKKE BRUK UTEN AVTALE

Hanne Snertingdal (27)

  • Fra Eidskog, har bodd forskjellige steder i Hedmark, men bor nå i Oslo.
  • Har strevd med spiseforstyrrelser i flere år – er usikker på når det egentlig startet, fordi det er komplekst og har hatt glidende overganger.
  • Går fortsatt i behandling for dette.
  • Er opprinnelig utdannet barnehagelærer, men har ikke vært i jobb de siste årene fordi sykdommen har tatt for stor plass, og fordi behandlingen er krevende.
  • Ønsker å bidra til bevissthet.

Kvinneguiden.no jobber mot spiseforstyrrelser med Sunn Fornuft-plakaten. Les mer om plakaten her.

 

KOMMENTAR:

Jeg forsto ikke hvordan det påvirket meg.

Jeg forsto ikke at alle de velmenende rådene og beskrivelsene til slutt førte til at jeg ble fastlåst og full av angst – og at trening, kosthold og kropp ble viktigere enn alt annet i livet.

Jeg forsto ikke at jeg fanget meg selv inn i et liv hvor dagen min kunne bli ødelagt om jeg spiste en hvetebolle, drakk et ekstra glass vin, stekte kjøttdeigen i margarin, eller hadde kontroll på hvor mange gram den poteten veide – ting jeg fortsatt jobber med å få et avslappet og mindre viktig forhold til.

Jeg forsto ikke at jeg kjørte meg selv rett inn i en livsfarlig sykdom.

Mediene, deriblant blogger, har vært med på å påvirke utviklingen av mitt anstrengte forhold til mat, kropp og selvfølelse.

Kanskje er jeg ekstra sårbar for påvirkning.

Jeg er på jakt etter en mal for hvordan jeg som menneske og person skal være. Jeg har behov for å vite hva som er bra nok for andre, fordi jeg ikke vet det selv. Jeg er redd for ikke å strekke til. Jeg vil gjerne være normal. Jeg vil unngå å feile.

Jeg vil forbedre meg selv og jeg leter etter tips for å få det til.

Unge, vellykkede kvinner er de jeg lettest påvirkes av – fordi jeg gjerne vil være som dem. Når de presenterer hvordan de lever sine liv, blir det som oppskrifter, bruksanvisninger og fremgangsmåter for å oppnå det jeg ønsker meg.

Innpakningen av livene deres blir fasiten på det jeg trenger.

Internett bidrar til å danne min oppfatning av hvordan verden er.

På internett, og særlig i de sosiale og personlige mediene, er det enkelt å samle mange inntrykk på kort tid. Der kan jeg danne meg en oppfatning av hvordan verden er, og der kan jeg sammenligne meg med andre.

Selv om det ofte bare er de «glansede» sidene av livet vi får se. Der vises bare en del av helheten. Den enkle og korte versjonen, den beste versjonen eller den pyntede versjonen.

Menneskene og livene deres er egentlig ikke så «glanset», i virkeligheten har de også mange feil og mangler.

Sunn Fornuft-plakaten

Sunn Fornuft-plakaten er retningslinjer utarbeidet av Kvinneguiden.no og United Influencers i samarbeid med psykiater Finn Skårderud. Vi vil bevisstgjøre digitale opinionsledere på deres rolle og påvirkningskraft på unge jenter når det kommer til kroppsbilde og idealer. Vi står sammen i kampen mot spiseforstyrrelser.

Du kan lese hele plakaten her.

Men allikevel – når jeg ser mange nok av disse sidene, tenker jeg at det er det som er normalt.

Det er et problem. For de inntrykkene jeg får, kan være med på å skape en skjev oppfatning av hva det vil si å være et menneske. Jeg kan få en slags vrangforestilling av hva som er normalt.

Når mediene setter stort fokus på trening, slanking, velbygde kropper, kosthold og perfeksjonerte livsstiler, blir dette fokuset ikke bare normalt. Det blir også attraktivt og viktig. De forteller meg at det er dette som betyr noe.

De har gitt meg et inntrykk av at det er slik det skal være. Jeg har fått inntrykk av at «alle» lever slik, og at det er forventet at jeg også skal leve slik.

Og jeg skal ikke bare være opptatt av det, jeg skal også gjøre det riktig.  

Det gjør at jeg aldri føler meg bra nok.

Min forestilling om normalitet har på en måte blitt uoppnåelig – malen jeg er på jakt etter har blitt for trang. Det er ikke lenger bra nok å være et menneske. Det skaper jo et enormt press.

Jeg ser nå, at jeg har sammenlignet meg med «glansbildene». Jeg gjør det fortsatt til en viss grad. Å kjempe for å bli et glansbilde selv forsterker følelsen av å ikke passe inn, av å mislykkes og av å være utilstrekkelig.

Som igjen forsterker behovet for å forbedre meg: jeg har tydeligvis gjort noe galt, jeg må bli flinkere, og strengere.

Det er usunt for meg.

Tidligere leste jeg mange av landets fremste blogger. Sosiale medier, nyheter og reklame – jeg fulgte generelt nøye med på internett. Nå må jeg skjerme meg litt fra denne påvirkningen, samtidig som jeg etter hvert lærer meg å leve med den.

VIKTIG BESKJED: "Som en del av tilfriskningsprosessen har jeg vært nødt til ta et oppgjør med hvilke verdier jeg har i livet mitt. Vekten min skrev jeg en beskjed til meg selv på – før jeg etterhvert kastet den til havs." © FOTO: Privat

Mediene, enten det er sosiale, personlige, journalistiske eller kommersielle medier, har som nevnt gitt sitt bidrag til mine spiseforstyrrelser.

Men selvfølgelig var det ikke bare mediene sin skyld. De er bare en liten del av det – i tillegg til sårbarhetene mine, og de andre faktorene og påvirkningene i livet mitt.

Allikevel. Alt dette fokuset – denne overopptattheten – denne viktig-gjøringen – denne perfeksjoneringen – har jeg erfart at ikke er sunn.

Jeg tror at det ikke bare er jeg som påvirkes, som får usunn livsstil eller verdisyn og jeg tror det ikke bare er mennesker som allerede har en spiseforstyrrelse som tar skade av dette.

Alle har et ansvar.

Jeg mener at alle i et samfunn har ansvar for hvilken retning samfunnet utvikler seg i, for hvordan man har det sammen. Bloggere, for eksempel, har selv valgt å ha en synlig og en offentlig stemme i vårt samfunn. Derfor mener jeg at de ikke fullstendig kan fraskrive seg dette ansvaret.

Derfor mener jeg de bør de være bevisste den påvirkningskraften de har.

Bloggerne kan jo ikke velge alle leserne sine selv. De må regne med at budskapet deres treffer lesere også utenfor målgruppen. Lesere som kanskje ikke forstår at det ikke er ment for dem.

Jeg tror at noen glemmer ansvaret. Men jeg tror det handler mest om bevissthet. Jeg tror at mange ikke tenker over det, og at noen ikke er klar over konsekvensene. Jeg tror at noen bloggere, i likhet med meg, påvirkes av samfunnet selv – og at de også har en forestilling om at dette fokuset er viktig.

På grunn av dette tenker jeg at «Sunn Fornuft Plakaten» er et godt og viktig verktøy for å bevisstgjøre bloggere. Jeg ønsker at populære stemmer bruker sunn fornuft. Noen gjør det allerede, men det er plass til flere.

Hvis bloggerne har så sterk påvirkningskraft, som jeg tror, kan de faktisk også bruke denne på gode måter. Ved å være passelig opptatt, i stedet for overopptatte, av kropp, kosthold og trening kan de kanskje bidra til et sunnere samfunn. I stedet for et sykt et.

Jeg tror at bloggere og lesere påvirker hverandre gjennom poster, klikk og likes. Når leserne viser interesse og skaper flere klikk i statistikken, er de med på å bidra til enda mer fokus. Derfor mener jeg at leserne også har et ansvar for utviklingen. Samtidig har leserne ansvar for å skaffe seg et filter for det de er sårbare for.

Men denne teksten handler ikke om leserne, det handler om den andre siden. De som skriver.

Og jeg tror det er lettere å starte med bloggerne enn med leserne.

- og så håper jeg selvfølgelig at resten av medieverden lar seg påvirke til et sunnere fokus.

Mer av sunnere påvirkning?! Ja takk!

Her forteller Hanne litt mer om hvorfor hun ønsker at bloggere tenker litt mer over hva de poster. Les mer om bakgrunnen for Sunn fornuft-plakaten her.

Vil du lese flere slike saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken

Susanne Kaluza, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!