For noen år siden måtte hun innrømme at hun hadde anoreksi. Turen dit hun er i dag har vært lang.

Hun døde nesten. Først av anoreksi, så etter at hun fikk stomi da leger på St. Olavs Hospital la ut tarmen hennes feil vei slik at ingenting kom ut.

Da var det snakk om timer.

Kristin Grimstad (25) forteller i dag sin historie om veien tilbake fra anoreksi-helvete på den ferske bloggen sin Useyourpast.com.

Hun brenner sterkt for å få mer fokus på temaet spiseforstyrrelse og ønsker at flere kan få innsyn i hverdagen til noen med denne sykdommen.

- Anoreksi er en sykdom som har styrt livet mitt i over 6 år. Jeg begynte å blogge om dette for noen uker siden, men mottoet mitt "use your past to change the future" laget jeg i fjor sommer. Siden jeg startet bloggen har jeg hatt over 3300 lesere, og det setter jeg kjempestor pris på. Jeg er ærlig og ufiltrert, og det tror jeg det er på tide at noen tør å være, sier Kristin til Kvinneguiden.

=

I DAG: Kristin vil rette mer fokus på temaet spiseforstyrrelser og kjemper seg på vei tilbake til det normale livet mens hun også holder foredrag om sin historie. © Foto: PRIVAT.

- Sykt kroppsideal

Kristin opplevde en del vanskelige ting i barndommen som hun ikke klarte å forholde seg til i ettertid.

- Jeg ble opplært til å tro på et ganske sykt kroppsideal, og på videregående begynte jeg å ta grep for å nå dette idealet. Mat ble både en måte for meg å rømme fra tankene og minnene på, og et konkret middel for å gå ned i vekt og nå idealet. Jeg måtte holde meg opptatt med noe, og mitt "noe" ble mat og trening, forteller hun.

I dag ønsker hun ikke å være åpen til andre om hvor lite hun spiste og hvor mye hun trente da hun mener at dette kan brukes som en trigger for mange som sliter.

- Hvis man har et så anstrengt forhold til mat tror jeg det er veldig lett å sammenligne og måle seg med andre, og jeg vil ikke at min sykelige lille matmengde skal bli et mål for andre. Det jeg kan si er at jeg tror overtreningen var med på å påvirke at jeg fikk prolaps i tarmen for andre gang. Jeg tror det var kroppens måte å si stopp på.

Problemet kan vare hele livet.

Råd til unge jenter

Til unge jenter som sliter med eget kroppsbilde, ønsker Kristin å komme med følgende oppfordringer:

- Jeg vil oppfordre dem til å tørre å stoppe opp og tenke gjennom hva det er de holder på med.

- Er det tallet på vekta, hvor mye du har trent eller antall kalorier som skal få lov til å definere hvem du er?

- Hvis du tuller litt med mat, lurer deg unna eller unnskylder deg, vil jeg anbefale deg til å stoppe opp og spørre deg selv om det er du som kontrollerer maten, eller maten som kontrollerer deg?

- Jeg har lært at det ikke er tallet på vekta som skal få lov til å definere meg, og jeg har erfart at livet ikke ble så mye bedre ved at jeg gikk ned i vekt.

- Ikke la kropp og vekt stjele all fokus i hverdagen din, det er det virkelig ikke verdt!

Skulket skolen for å trene

25-åringen klarte å være sosial så lenge hun kunne unngå settinger med mat.

Hun ble en mester i å lure seg unna og unnskylde seg. Så lenge hun klarte det, var det greit å være sosial med andre.

- Men jeg holdt mine spiseregler og tanker rundt mat, kropp og trening for meg selv, og jeg lurte både venner og familie trill rundt. Jeg har i mange år hatt store problemer med magen, og det ble min store unnskyldning. Og i og med at mageproblemene var reelle var det ingen som stilte spørsmålstegn ved mine mange og godt begrunnede unnskyldninger, forteller hun videre.

Men før hun begynte behandlingen, tok anoreksi og treningen helt overhånd.

- Jeg skulket skolen for å trene, spiste mindre og mindre, og jeg prioriterte trening fremfor å være med andre. Hverdagen bestod av å kontrollere hver minste lille kalori, forbrenne og spise mindre enn dagen før. Jeg ble helt besatt, men jeg klarte ikke la vær.

Nær døden to ganger

Da hun begynte behandlingen for anoreksi, spiste Kristin så lite samtidig som hun trente så mye at hjertet ville ha stoppet opp dersom hun hadde fortsatt på den måten.

- Hjertet er jo en muskel, og når kroppen ikke har noe særlig fett å forbrenne begynner den å tære på musklene i stedet.

- Det som reddet meg var nok det at jeg ble konfrontert med mine matvaner og spisemønster av ei venninne. Jeg var selvfølgelig rask til å unnskylde alt, men hun godtok ikke unnskyldningene. Hun satte meg til veggs, og gikk ikke rundt grøten, og det fikk meg til å forstå at jeg kanskje ikke hadde så god kontroll som jeg trodde, sier 25-åringen videre.

Hun oppsøkte etter hvert hjelp, og takker i dag venninnen sin for at hun tydelig så hvor syk hun var, uten at Kristin selv var klar over det.

- Den andre gangen det holdt på å gå galt var da jeg måtte operere og få stomi - utlagt tarm. Under operasjonen ble feil ende av tarmen lagt ut, og tykktarmen ble sydd igjen inni magen. Jeg lå en uke før dette ble oppdaget, og da holdt tykktarmen på å sprekke. Det holdt på å gå galt, men jeg er heldig. Og det å leve med pose på magen er ikke for meg noe problem selv om jeg har vært igjennom 5 operasjoner de siste ti månedene.

=

GOD FAMILIE: Med støttende familie og et godt nettverk rundt seg, har Kristin klart å kjempe seg tilbake til hverdagen. Her er hun med broren Runar. © Foto: PRIVAT.

STØTTE: Kristin skryter uhemmet av den viktige støtten kjæresten hennes har gitt henne. © Foto: PRIVAT.

- Kjente på skam

Da hun begynte på anoreksibehandling trodde hun ikke det ville være mulig fordi det var så vanskelig.

Nå kan hun se tilbake på alt hun har klart de siste to årene, og det gjør at hun har stor tro på at det er mulig å bli frisk.

- Det er hva jeg legger i ordet "frisk" som for meg er viktig. Jeg har litt vanskelig for å tro at jeg kommer til å ha et helt avslappet og uanstrengt forhold til mat, men målet mitt er at jeg skal kunne spise normalt uten å handle på de anorektiske tankene som hele tiden prøver å overbevise meg om at jeg hverken trenger eller fortjener mat.

- Jeg jobber med å utfordre meg selv hver dag, og det går med god støtte fra behandler, kjæreste, familie og venner.

Kristin synes det er vanskelig å oppsummere med ett ord hvordan hun har hatt det gjennom alle disse årene, men mener selv at hun tross alt også har hatt mye bra i livet sitt.

- Jeg har hatt gode venner hele tiden, en flott familie, en støttende kjæreste, og jeg har klart å gå på skolen. Men med tanke på mat kjente jeg på skam, nederlag, skyldfølelse, tvang og en falsk følelse av kontroll. Anoreksien tok mer og mer plass uten at jeg selv skjønte det, og kontrollen på mat holdt på å sluke meg.

- De anorektiske tankene er der hver dag

Kristin forteller at hun takler hverdagen i dag veldig fint.

- Jeg spiser etter en plan, og prøver å takke ja til utfordringer fra de rundt. De anorektiske tankene er der hver dag, men jeg jobber hardt for å ikke handle på de. Jeg må velge det friske hver dag, men noen dager klarer jeg det ikke like godt.

- Anoreksien overstyrer det friske innimellom, men stort sett klarer jeg å følge planen og målene jeg setter meg. Om jeg har en dårlig dag er det viktigste at jeg ikke gir opp. Jeg klarer å kjenne igjen de syke tankene, og det gjør det lettere å jobbe mot de, sier Kristin videre.

Hun er snart ferdig utdannet som sosionom og skryter uhemmet av sin støttende kjæreste og det solide nettverket av mennesker som bygger henne opp igjen.

- Jeg har også vært så heldig at jeg har fått muligheten til å holde foredrag om sykdommen, og det er en flott motivasjon for meg å vite at min erfaring kanskje kan hjelpe noen andre. Det pusher meg på vanskelige dager, og jeg har blitt mye tøffere og sterkere av å stå foran mange mennesker å dele min kunnskap om, og personlige erfaring av å ha anoreksi.

- Jeg tror det å tørre å være ærlig med det som kanskje både er flaut, skambelagt og tabu er viktig for å skape bedre forståelse og innsikt i hvordan det er å gå med anorektiske tanker. Jeg har fått høre at jeg har en vilje av stål og at jeg er sterk, og den viljen og styrken bruker jeg til å ta de friske valgene, til å utfordre meg selv, til å tørre å sette ord på det mange kanskje ikke tør å si, til å holde foredrag og til å spre kunnskap, sier Kristin.

- Forbrenningen blir ødelagt

Kristin tror det er mange faktorer som spiller inn på hvorfor unge jenter begynner å slite med sitt kroppsbilde i dag.

- Økt fokus på sunnhet, kroppsfokus og redsel for å ikke passe inn tror jeg kan være noen av årsakene. Og det er i grunnen ikke så rart. Jeg mener, når alle prøvedukkene er størrelse extra small eller small er det ikke så rart at man kan få et ønske om å forandre kroppen sin til å se slik ut.

- Det jeg har lært er heldigvis at det å sulte seg absolutt ikke er en løsning i det hele tatt. Forbrenningen blir ødelagt, og det tar tid å få den på riktig spor igjen. Man kan ikke leve uten mat, og jeg har hvert fall erfart at livet ikke blir så mye bedre ved å gå ned i vekt.

- Hva er vitsen med å gå ned i vekt hvis vektnedgang kan føre til at du står i fare for å miste livet? Jeg gikk ikke inn for å få anoreksi, men det er en snikende sykdom som man kanskje ikke ser selv før det er veldig vanskelig å komme ut av.

Les også:

- Savner kjøtt på rumpa

Helene slanket bort 30 kilo

Line deltok i Fitness NM fem måneder etter sin andre fødsel

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!