Tips til vektnedgang

  • Velg mindre tallerkener og asjetter
  • Velg mindre glass og kopper
  • Velg mindre kjøttstykke og mer grønnsaker
  • Velg mindre skål til godteri - ikke spis fra posen
  • Kjøp mindre forpakninger av matvarer som er energitette
  • Kjøp kun inn lørdagsgodtet, ikke ha slikt liggende i skapene eller fremme

Kilde: Lise von Krogh Bramat.no, vektklubb.no

Jeg hadde en gang en venninne som uttrykte stor misnøye med sine ekstra kilo, og kommenterte bittert at jeg kunne ha så mye smør på brødskiva.

Samme kveld da vi spiste middag, hadde hun en ekstra øse med saus på maten. Da hun forsynte seg, valgte hun det største kjøttstykket og den største poteten.

Hun hadde også servert seg selv den største tallerkenen.

Hvor kommer de fra?

For denne jenta kom kiloene snikende via en større tallerken og via en ekstra øse med saus. Forskere har funnet ut det samme, at våre små uvaner kan utgjøre ganske mange kilo over tid.

I 2009 fastslo amerikanske forskere ved Cornell-universitetet at overvektige foretar andre valg enn slanke personer når det kommer til mat og inntak av mat. Studien, ved navn "Obesity", viste at de overvektige forsynte seg flere ganger, satte seg med utsikt til maten og valgte større tallerkener og bestikk.

- Vi er alle tallerkenrenskere og lært opp til å spise opp maten vi har forsynt oss med. Når du forsyner deg på en stor tallerken eller i en stor skål, vil du også få i deg mer mat. Mer mat betyr flere kalorier, sier ernæringsfysiolog Lise von Krogh ved BraMat.no.

SMÅSPIST: Spiser du med pinner eller lite bestikk, og fra små tallerkener eller asjetter, begrenser du matinntaket og kaloriinntaket på en naturlig og sunn måte. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

SLIK SNIKER DE SEG PÅ: Går du opp et halvt kilo i året, blir det hele ti kilo etter tyve år. - Alderstillegget, som vi gjerne kaller det, skyldes økt energiinntak og mindre fysisk aktivitet og muskelmasse. De snikende kiloene er et resultat at du kanskje ikke er så aktiv som i tyveårene i kombinasjon med et energioverskudd fra maten, sier erneringsfysiolog Lise von Krogh. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Supersize min tallerken?

Frokost- og middagsservisets størrelse har økt i takt med fedmeøkningen i befolkningen, skriver VG.

Tidligere var frokostasjettene 17 centimeter i diameter, akkurat store nok til å romme en brødskive eller et knekkebrød. I dag er standardstørrelsen 21 centimeter.

Middagstallerkenene var tidligere 25 centimeter i diameter eller mindre. I dag er de 28 centimeter og større.

- Det er en direkte sammenheng med porsjonsstørrelsen og energien du får i deg, uansett om det er sunn mat eller usunn mat på tallerkenen. Tenkt tilbake til 70-tallet, da var serviset mindre enn hva det er i dag, sier von Krogh.

Tenker du smart allerede når du handler servise, er mye gjort.

- Skal du oppgradere serviset, da bør du nedgradere størrelsen på det. Dette kan rett og slett være en fin måte å ta kontroll på energiinntaket på.

Naturlig at de "sniker" seg på

- Du legger på deg gram for gram og merker ikke at du har lagt på deg før det kanskje ha gått et år eller to. Og i løpet av den tiden har du kanskje bare lagt på deg et halvt til ett kilo, sier von Krogh.

Fortsetter vi med eksempelet i innledningen, kunne løsningen for denne jenta vært å velge en mindre tallerken og droppe den ekstra øsen med saus.

- Også kunne hun redusert mengden kjøtt og hatt mer grønnsaker på tallerkenen i stedet. Mat som er mindre behandlet og fiberrik inneholder også sunt protein og fiber. Begge deler gjør deg mett og tar opp plassen til den usunne maten, sier von Krogh.

Det totale regnskapet

I bunn og grunn er det et regnskap som skal gå opp mellom det du spiser og det du forbrenner. Sammenlign det med bensin på bilen: jo mer bensin du fyller, jo lenger må du kjøre for å bruke den opp. Dette gjelder uansett om det er bensin eller diesel du fyller.

- Noen tror at kostholdets sammensetning av karbohydrater, fett og protein har større innvirkning på vekten enn hvor mye kalorier vi får i oss, sier masterstudent innen samfunnsernæring, Erik Arnesen.

- Dette til tross for at vitenskapen peker mot at det er kaloriinntaket som avgjør om du går opp i vekt eller ikke.

- Får du i deg mer kalorier enn du forbruker, vil resultatet være en vektoppgang uansett om du får i deg lite eller mye karbohydrater.

Les også:

Her er drømmekroppen

Fedme forhindrer graviditet

Du kan krympe magesekken uten operasjon

Sett i gang fettforbrenningen

Åtte supersunne brød

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!