Psykolog Steinar Ulvestad og psykolog Grethe Nordhelle.

EKSPERTER: Psykolog Steinar Ulvestad og psykolog Grethe Nordhelle. © FOTO: Bjørn Inge Karlsen HM Foto og privat

Mange handler på impuls og buser ut med alt de føler og tenker. Da kan andre bli såret. Etterpå angrer man seg og får en reparasjonsjobb i forhold til omgivelsene. Ikke sjelden blir dette et langvarig prosjekt, sier psykolog Steinar Ulvestad i Oslo.

Lytt til budskapet

Like fullt har sinne en funksjon for oss. Det har et budskap som kan være: Sånn kan jeg ikke ha det! Eller: Se meg! Det har altså noe å gjøre med å bli hørt og forstått, eller med å sette grenser.

Nettopp derfor må vi ta sinne på alvor. Vi må akseptere det og kjenne det inni oss. Hva handler det om?

- Det er viktig å eie sitt eget sinne og klare å utforske det før man agerer, fortsetter Ulvestad.

Han har erfaring fra blant annet kriminal- og rusomsorg og mener det er viktig å skille mellom sinne og utagering.

- Utagering er når sinne kommer på impuls. Da blir det ofte voldsomt. Det er en stor misforståelse å tro at dette er sunt. Forskning viser at denne håndteringen av følelsen ofte forsterker sinnet og øker farene for å utagere igjen, sier han.

Motarbeider deg selv

- Dessuten: Når man buser ut med noe, motarbeider man sitt eget ønske om å bli hørt. Andre tenker: «Hun er en løs kanon. Hun har tilta igjen!». Man angriper en person som begynner å forsvare seg. Så er man inne i en sirkel av anklager mot hverandre. Det er vondt for den utagerende å se seg selv i dette lyset. Så blir man enda mer frustrert og sint, også på seg selv, og den onde sirkelen forsterker seg, sier psykologen.

Ifølge Ulvestad er det lurt å ta seg en pust i bakken når man blir sint, før man foretar seg noe.

Så kan man ta et reelt valg. «Ok, jeg er sint. Hvordan kan jeg best mulig kommunisere dette?»

- Da blir det et velintegrert sinne, fremfor et angrep som skremmer andre, gjør dem sinte eller får dem til å beskytte seg. Man kan bruke sinne til å sette grenser på en trygg og markert måte: «Dette er ikke ok for meg!». Da øker sjansen for å få en konstruktiv og respektfull tilbakemelding, sier eksperten og legger til:

- Man blir hørt og forstått, og kan få gjennomslag for det man vil. Det er en sunn måte å hevde seg på. Man viser tydelig hvor grensene går og hva man kan akseptere og ikke. Andre blir trygge. De slipper å lure og tolke. Det er også en trygghet i å tåle sitt eget sinne.

Viktige millisekunder

Temperament er medfødt. Noen får lett høy puls, mens andre trekker på skuldrene av samme sak. Vi er forskjellige. Uansett grad av temperament, mener Ulvestad at alle kan ha lære seg å kommunisere mer smidig.

- Det gjelder å våge og gå inn i seg selv, fremfor ut. I tiendedelssekundet før man fyrer av sinnet, der skjer det noe.

- Hva er det?

- Det dreier seg ofte om sårbarhet. Det kan handle om skam. Det kan være en fornedrende følelse. Store eller små traumer kan ligge bak. Dette fører til at vi beskytter oss, og så fyrer vi løs på personen som har fremkalt følelsen, sier Ulvestad og fortsetter:

- Sinnet blir et forsvar mot å ta tak i følelsen som utløste sinnet. Det er for vondt. Kanskje er det også flaut.

Ikke krangle på tom mage

Er du en av dem som blir hissig som en lemen når du ikke har spist på en stund? Det har sin biologiske forklaring.

Hjernen trenger nemlig energi for å fungere. Hvis ikke blir den rett og slett sinna, og små episoder kan bli blåst ut av proporsjoner. Skal du ta en real diskusjon med noen, bør det altså ikke foregå på tom mage.

Forskning fra Ohio State University har vist at litt glukose, altså sukker, setter en demper på aggressiviteten. Forskningsresultatene viste at personer som drakk et glass sukkerholdig drikke, oppførte seg mindre aggressivt mot fremmede personer som de møtte noen minutter senere. Forsøket, som ble presentert i tidsskriftet Aggressive Behavior, omfattet 62 collegestudenter som hadde fastet i tre timer for å få blodsukkeret til å dale. Halvparten drakk glukoseholdig limonade, og resten fikk sukkerfri væske.

Kilde: forskning.no

Ta ansvar for følelsen

Utfordringen ligger i å øve på å tåle sårbarheten din. Dette kan du for eksempel øve på med en psykolog.

- Under behandling sporer vi konkrete hverdagslige hendelser. Så forsøker vi å avdekke i detalj hva som skjer like før kanonen går av. Slik kan vi finne den utløsende følelsen. Når man lærer seg å tåle den, kan man etter hvert våge å være ærlig med seg selv og andre: «Vet du hva? Det gjør så vondt når du sier det der til meg. Jeg blir såret og sint». Dermed tar man ansvar for, og brodden av, sitt eget sinne. Man får utløp for følelsen, samtidig som man blir hørt. Man blir også tryggere på seg selv. Man kan stole på følelsene, på at de hjelper deg fremfor å lage problemer, sier Ulvestad.

«Forbudt» å være sint

Sinne er også kulturelt betinget. I noen familier er holdningen: «I denne familien krangler vi ikke», og sinnet finnes der likevel:

Det siver ut gjennom tilsynelatende uskyldige bemerkninger, kanskje forkledd som sarkasme eller avvisning. Stemningen er ikke god, men sint skal man ikke bli. I andre familier er det mer tillatt og trygt å vise sinne.

- Det er greit å uttrykke seg litt kvassere. Det er ikke noe vondt forbundet med sinne. Det er etablert i familien at det er greit å krangle og bli sinte på hverandre. Du har lov til å stå opp for deg selv. Man kan føle at det er en måte å bry seg på, og man vet at de andre vil deg vel. Man tåler å utfordre hverandre litt og hugge på hverandre, uten at det stikker så dypt, sier Ulvestad og fortsetter:

- Slik kan det også være i et ekteskap. Det kan være befriende med relasjoner der det er lov til å slenge en glose eller to, men uten at det oppleves som et angrep. Det er ofte vitaliserende og befriende for begge parter.

Mange tåler det ikke

Psykolog Grethe Nordhelle er enig i at det er enkelte relasjoner der den andre tåler at man blir spontant sint og buser ut med alt mulig.

- Slike relasjoner kan være befriende. Begge får ut masse gruff, og ingen blir støtt eller såret. Veldig mange mennesker tåler ikke dette. Ordene som er sagt i sinne, kan brenne seg fast. Den midlertidige lettingen på trykket, kan føre til et år med oppryddingsarbeid, for å sette det på spissen, sier hun og fortsetter:

- Det er dette som er det primære problemet med spontane sinneutbrudd: Omgivelsene blir skadelidende. Sinnet fører ofte til at man angriper andre verbalt, som: «Åh, du er alltid så vanskelig» eller «Jeg hater deg». Man tenker ikke konsekvenser og sårer den andre unødig.

Rolig og saklig

Nordhelle sier det også er lett å bli stemplet som en primitiv kruttønne hvis du stadig har sinneutbrudd.

- Hvis du har en tendens til å bli veldig dramatisk, risikerer du at den andre ikke hører hva du sier. Du får ofte en masse eder og galle tilbake. Hvis du klarer å være mer rolig og saklig, altså droppe det emosjonelle vedlegget, oppnår du at andre lytter med respekt, råder Nordhelle.

- Trekk pusten og forsøk å koble inn fornuften. Da kan du klare å ta det på seg selv, og si: «Når du gjør sånn, så blir jeg sint og lei meg.» Da vil ikke den andre føle seg angrepet, og budskapet i sinnet kommer tydelig fram, sier hun.

Når du forstår hva sinnet ditt handler om, vil gjerne emosjonen dempe seg.

Ubearbeidede erfaringer

Hvis det ikke er nok å trekke pusten dypt for å «kjøle» ned sinnet ditt, finnes det andre måter for å få raseriet mer under kontroll. Du kan for eksempel ta deg en løpetur, eller bruke krefter på en annen måte. Det er også lurt å prøve å forstå hva du egentlig er sint for.

- Når du forstår hva sinnet ditt handler om, vil gjerne emosjonen dempe seg. Du vil se at sinnet ikke handler så mye om den som har gjort deg sint, men om ubearbeidede erfaringer som er lagret inne i deg selv. Slik kan du bruke sinnet til å bli bedre kjent med dine sårbare punkter, sier Nordhelle.

- Du vil også forstå andre bedre. Når de blir sinte på deg, er det ikke nødvendigvis deg det dreier seg om. Det kan være dem selv. En slik forståelse gir godt grunnlag for toleranse, mener hun.

Betyr at du bryr deg

Psykologen sier det også er en annen felle å gå i her, nemlig å bite sinnet i seg.

- Mange er redde for å komme ut med sinnet sitt av frykt for at andre skal bli sure eller ikke like dem. Dermed holder de sinnet inni seg. Det er ikke bra. Å fortrenge sinne kan gi seg utslag i psykosomatiske lidelser som magesår og hjerteproblemer, forklarer Nordhelle.

- Sinne er en form for renselse, på samme måte som gråt. Det er en styrke og energi i denne følelsen, og sinnet kan fortelle deg noe viktig. Det er ikke tilfeldig at du er sint. Noen har kanskje gjort noe urimelig, mot deg eller en annen. Sinnet betyr at du bryr deg. Eller at noen berører dine sårbare punkter, og du trenger å beskytte deg, sier psykologen.

Spørsmålet er hvordan du kan kommunisere dette, uten å såre andre.

- Det handler om å kanalisere sinnet på en konstruktiv måte. Hvordan kan du ta det lille hvileskjæret der du kobler inn fornuften før du begynner å snakke? sier Nordhelle.

Dette rådet gjelder også par som er i ferd med å gå fra hverandre.

Som bensin på bålet

Hun mener at det er viktig å si tidlig fra om det som gjør deg sint når du kjenner at det bygger seg opp. Hvis ikke, risikerer du at det går for langt.

- Et klassisk eksempel er når barna maser. Du har bestemt deg for å være tålmodig. Det bygger seg opp, og barna fortsetter å mase. Så plutselig går det over en grense og du eksploderer. Det voldsomme aggresjonsutbruddet kan skape frykt og gjøre at du sier ting du ikke mener. Så angrer du etterpå. Det er uforståelig for barnet at du reagerte så voldsomt på en enkelt episode, sier psykologen.

Når det er andre som eksploderer, for eksempel kjæresten din, er det viktig at du unngår å helle mer bensin på bålet.

- Når den andre er midt inne i sitt raseri, er det ikke lurt å argumentere eller forklare for mye. Da kan det bli voldsomt. Den andre er ikke mottagelig, og vil sannsynligvis bare gå i forsvar. Prøv å la den andre få tømme seg først. Etterpå kan dere forsøke å snakke sammen, råder Nordhelle.

Eksploderer du mot partneren din, kan du risikere å såre den andre kraftig, noe som kan kreve mye reparasjonarbeid.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!