Noen av oss er mer følsomme enn andre. Gjelder dette deg, er du kanskje lettrørt, blir sterkt beveget av sanseinntrykk, trenger ofte alenetid, blir fort sliten og overveldet, og blir lett påvirket av andre menneskers humør og kroppsspråk.

På den andre siden er du kanskje ekstra kreativ, omsorgsfull, intuitiv, fantasirik og samvittighetsfull.

Ingen sykdom

Å være høysensitiv er ingen sykdom eller diagnose, men et helt normalt karaktertrekk som finnes hos 15-20 prosent av befolkningen - og hos like mange kvinner som menn.

Det er den amerikanske psykologen og forskeren Elaine Aron som er grunnleggeren av teorien om at én av fem av oss har et særlig følsomt nervesystem.

- Kan bli syke

- Er du høysensitiv, tar du til deg tre til fem ganger mer informasjon enn majoriteten av befolkningen. Å bearbeide alle disse følelsene og inntrykkene er en krevende prosess, og derfor trenger høysensitive mer tid til å komme i balanse. Men i et samfunn preget av hurtighet, krav, stress og konstante inntrykk, blir de høysensitive spesielt sårbare. Mange står i fare for å bli overstimulert og dermed syke, sier psykolog og forfatter av "S olstråleboka", Trond Haukedal, til klikk.no.

=

EKSPERTER: Psykolog Trond Haukedal og coach Lian Kirksæther er eksperter på høysensitivitet. © FOTO: Privat

Hva er høysensitivitet?

  • Å være høysensitiv er det å være veldig sensitiv, følsom, var og mottakelig for inntrykk og stemninger.
  • Høysensitivitet regnes som et personlighetstrekk, og forskning viser at mellom 15-20 prosent av befolkningen har dette trekket i større eller mindre grad.
  • Det er den amerikanske psykologen Elaine Aron som er forskningspioneren bak høysensitivitet. Hun har forsket på dette siden 1991, og har gitt ut flere bøker om tema, blant annet bestselgerboka "The Highly Sensitive Person", som kom ut på norsk i vår.
  • Forskere regner høysensitivitet som medfødt og det forekommer også hos dyr. Biologer har observert det i alt fra fluer til aper. Personlighetstrekket avspeiler en type overlevelsesstrategi, nemlig det å observere før man handler.
  • Undersøkelser av hjerneaktiviteten hos høysensitive, viser en høyere aktivitet og blodgjennomstrømming i høyre hjernehalvdel. Dette forklares med at den høysensitive har kraftigere og mer finstilte "antenner" enn majoriteten av befolkningen.
  • Høysensitivitet er ikke det samme som det å være innadvendt. Faktisk er 30 prosent av alle høysensitive utadvendte.
  • Ofte brukes forkortelsen HSP (Highly Sensitive Person) om personlighetstrekket.

(Kilde: Foreningen for høysensitive i Norge og Impulssenteret)

Det ser ut til at de høysensitive er utsatt for helseplager som utbrenthet, angst, depresjoner, stress, migrene og allergier, ifølge Norsk helseinformatikk.

"Ikke ta det så personlig!"

I et hurtig og utadvendt samfunn kan den høysensitive oppleve det som negativt å være følsom. Mange har kanskje fått kommentarer som "så følsom du er", "ikke ta det så personlig" og "du må bli litt tøffere".

- Å være høysensitiv er i utgangspunktet en enorm ressurs, men det krever at den følsomme forstår seg selv og sin følsomhet, sier Lian Kirksæther til klikk.no.

Hun er coach, veileder og kursholder, og har spesialisert seg på høysensitivitet.

Kirksæther er selv høysensitiv, og mener nøkkelen til å leve et godt og harmonisk liv, er å anerkjenne, akseptere, bli kjent med - og ta hensyn til - sin følsomhet.

Her er kjennetegnene

Lurer du på om du selv kan være høysensitiv? Eller kanskje du har en venn, kjæreste, kollega eller et familiemedlem som er det?

Høysensitive personer kan i forskjellig grad ha disse ulike kjennetegnene, ifølge coach Lian Kirksæther og Elaine Arons bok "Særlig sensitiv. La sårbarheten bli din styrke":

1) Du kjeder deg sjelden alene, og har et rikt og komplekst indre liv.

2) Du er ømtålig for lyd, lys og lukt. Har også generelt lav smerteterskel.

3) Trenger mer søvn enn gjennomsnittet.

4) God på å lese andre mennesker, og blir lett påvirket av andres følelser, humør, kroppsspråk og smerter.

5) Er ofte samvittighetsfull og grundig i det du gjør. Opptatt av å ikke gjøre feil.

6) Blir lettere overstimulert (sliten, stressa, handlingslammet) fordi du sanser mer enn andre.

7) Føler deg ofte annerledes enn andre, og kan ha lav selvtillit hvis du har opplevd følsomheten din som noe negativt i oppveksten.

8) Behov for å trekke deg tilbake etter travle dager eller overveldende opplevelser. Da vil du vil være alene, skjermet for stimuli.

9) Særlig følsom overfor effektene av sukker, koffein og alkohol. Mange sensitive mister fokus og blir irriterte når de er sultne.

10) Kunst, musikk, film og andre uttrykksformer kan bevege deg sterkt - på godt og vondt.

- Følte meg annerledes

Annerledes-følelsen er vanlig for de høysensitive; Allerede fra barnsben av får man kanskje høre at man er veldig følsom, og man kan kjenne på at man ikke passer inn fordi man er "tander", "forsiktig", "hudløs" og "blir lett såret" .

- Veldig tidlig i livet følte jeg meg annerledes, det er en vond følelse. Selv om jeg var utadvendt hadde jeg ofte et behov for å trekke meg tilbake for å hvile, samle krefter. For eksempel kunne jeg ha det veldig gøy på hyttetur med venner, men etter en stund ble det nok. Selv om jeg la meg tidligere enn alle andre, var jeg den som var sliten neste dag, forteller Kirksæther.

Utadvendt - og sensitiv

Coachen som til høsten utgir en bok om høysensitive i samarbeid med Ihren Abrahammson, tilhører de 30 prosentene av de høysensitive som er utadvendte.

- Jeg liker veldig godt å treffe mennesker, men har måttet lære meg å sette grenser, å kunne stenge folk ute. Lenge ble jeg helt utslitt av å hele tiden gå og kjenne på hvordan andre mennesker til enhver tid hadde det, forteller hun.

Mye syk og sliten

Kirksæther har selv kjent på konsekvensene av å ikke forstå eller ta hensyn til sin egen følsomhet:

Fra barndommen og til i midten av 20-årene var hun mye syk og sliten, uten at leger og helsepersonell fant noen spesiell årsak. Allikevel var hun aktiv og deltok på mye, men hun måtte stadig hente seg inn igjen.

- Etter at jeg begynte å ta hensyn til min egen følsomhet, har det skjedd mye positivt. Det handler mye om å legge inn nødvendige hvilepauser, sier Kirksæther, som ønsker å bruke erfaringen sin til å hjelpe høysensitive med hvordan de kan bruke ressursen sin på en positiv måte.

SENSITIV: Synes du egen følsomhet er plagsom, er det flere ting du kan gjøre for å bli venn med sensitiviteten din. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

Åpne, kreative og empatiske

- Gjennom jobben min som coach har jeg møtt på mange høysensitive med utfordringer, og så sett de slå ut i full blomst når de har lært å ta hensyn til følsomheten sin, og se på den som en ressurs; Høysensitive er ofte ekstra åpne, kreative, grundige, fleksible, selvstendige, ansvarlige og empatiske. Vi finner veldig mange av dem blant omsorgsarbeidere, lærere og i kreative yrker.

- En gave

Psykolog Trond Haukedal understreker at høysensitivitet er en gave, og at man fint kan leve med sitt karaktertrekk om man planlegger livet sitt litt etter det.

- Det betyr at man ikke stresser mer enn man tåler, legger inn nok hvile, sørger for å ha nok alenetid til å bearbeide inntrykk og har relasjoner som setter pris på deres omsorg og kreativitet. Dessuten er høysensitive veldig verdiorienterte, så det er viktig at de ikke lever et liv som er i strid med egne grunnverdier, råder Haukedal, som i oktober gir ut "Boken om høysensitivitet. Fra sårbarhet til ressurs".

Bli venn med sensitiviteten

Synes du egen følsomhet er plagsom, er det flere ting du kan gjøre for å bli venn med sensitiviteten din.

- Først må du akseptere og velge hvilken holdning du skal ha til den. Deretter er det lurt å tilegne seg mest mulig kunnskap om høysensitivitet generelt, og hvordan din egen følsomhet arter seg. Kunnskap dreper frykt. Videre må man jobbe med å utvikle et mentalt plexiglass rundt seg: Rett og slett lære seg å beskytte seg selv. Så må man sørge for å ta valg slik at dine behov blir ivaretatt, sier Haukedal.

Finn hverdagsroen

Som sagt blir høysensitive i ubalanse når de blir overstimulert av inntrykk.

Dette kan gi utslag i uro eller utmattelse. Men det er flere grep du kan ta for å finne roen og gleden i hverdagen.

- Som høysensitiv, er det flere ulike teknikker som kan bidra til å finne balanse og ro i hverdagen. Ulike teknikker for å gå inn i seg selv, er fordelaktig for høysensitive for å finne roen. Her må man finne ut hva som passer for den enkelte. Det kan være alt fra yoga, meditasjon, turer i naturen og trening, til oppmerksomhetstrening og bare litt tid for seg selv, sier Kirksæther.

Lag en mental boble

Behovet for å være i ro og fred kan være en kilde til frustrasjon for de høysensitive. Spesielt kan det gjelde i sosiale situasjoner, som på arbeidsplassen eller på fest.

- Problemet er jo at man har litt for mange antenner ute samtidig, som fanger opp litt for mye. Derfor er det viktig å lære seg å skjerme seg selv sosialt. Du kan for eksempel lage et mentalt bilde av at du sitter i en boble som beskytter deg. Og innenfor de veggene kommer ingen, råder Kirksæther.

Bli mer bevisst kropp og tanker

Hun anbefaler også en øvelse for å komme mer i kontakt med hva kroppen føler: Stå foran et speil og se på deg selv. Mens du gjør det, sier du noe som er totalt feil i ditt hode. Du lyver rett og slett for deg selv.

Legg merke til hvordan det føles i kroppen når du sier dette, som du ikke tror på.

- Deretter sier du noe som er sant og som du virkelig tror på. Legg da merke til hvordan kroppen din reagerer når du sier dette. Kjenn på de forskjellige følelsene du får etter hva du sier. Enten det er positivt eller negativt for deg selv så bli bevisst på kroppen din og hvordan den reagerer på hva du sier og tenker. Du kan selv være med å velge om du vil at kroppen skal fylles med glede eller slite mer enn nødvendig, sier coach Kirksæther.

TIPS I HVERDAGEN:

Her er Kirksæther sine råd til å finne glede, balanse og ro i hverdagen som høysensitiv.

  • Bli kjent med din egen høysensitivitet. Hva er dine sterke og svake sider som fintfølende?
  • Les deg gjerne opp på temaet, det finnes flere bøker på markedet.
  • Bli bevisst på situasjoner som tapper deg for energi. Kutt dem ut i den grad du kan.
  • Hva er det som gir deg energi? Sørg for å få jevnlig påfyll av det.
  • Lær å sett grenser for deg selv, og kommuniser de tydelig for omgivelsene. Lær deg å si "nei". Ofte kan det være vanskelig fordi man er redd for å såre noen. Ikke unnskyld deg for det ene og det andre.
  • Lytt til egne behov, og ta hensyn til dem. Kjenn spesielt på hva kroppen har behov for.
  • Ta flere små pauser i løpet av dagen. Da kan du for eksempel finne deg et stille sted og puste dypt med magen noen ganger. Finn måten som passer for deg.
  • Spis når du trenger det. Høysensitive kan ofte reagere kraftig på sult, og det kan gå hardt utover konsentrasjon og humør. Ha litt nødmat som nøtter og frukt lett tilgjengelig.
  • Tilpass hverdagen. Er du plaget av støy på arbeidsplassen, kan du høre med sjefen om du kan få sitte på en roligere plass.
  • Finn metoden som gir deg ro i hverdagen. Flere har positivt utbytte av yoga, meditasjon, oppmerksomhetstrening, gå i naturen, trening osv.
  • Om du har behov for å snakke om høysensitiviteten din med de rundt deg, snakk med de som møter deg med respekt og forståelse.
Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!