Ekte og uekte ledd

- Et ledd er en forbindelse mellom to eller flere knokler. Man skiller mellom ekte ledd (synovialledd) og uekte ledd.

- De fleste av leddene i kroppen er synovialledd. Disse leddene er omgitt av leddkapsler og har en smal hule med leddvæske. Væsken virker smørende og er viktig for at leddene skal gli lett i forhold til hverandre.

- I alle synovialledd med en viss mengde leddvæske, kan det oppstå gass. Når gassen frigjøres, oppstår en kavitasjon, som kjennetegnes av klikkelyd fra leddet.

- Uekte ledd kalles syndesmoser eller synkrondoser. Disse leddene bindes sammen av henholdsvis bindevev og brusk. Symfysen (bruskskive som forbinder underlivsbena i bekkenet), er et eksempel på brusk som forbinder to ledd. Uekte ledd lager ikke klikkelyd.

Kilde: Norsk Helseinformatikk

Med alderen opplever mange at det ikke bare er trinnene som knirker i trappen. Det gjør jammen knærne også.

Knaselyder i skuldre og albuer og klikkelyd i hofter er heller ikke unormalt. Vanligst er likevel de karakteristiske småsmellene fra ledd ved brå bevegelser.

Disse lydene skal du være glad for å høre, ifølge manuellterapeut John Hurry ved Nimi (Norsk Idrettsmedisinsk Institutt) i Oslo.

Disse smellene er tegn på at du har leddvæske i leddet, noe som faktisk er kjekt å ha for at leddflatene skal kunne gli friksjonsfritt.

Med og uten gass

Hva er det egentlig som foregår der inne i leddene våre når skjelettet smeller og knirker?

- Det dreier seg om ulike lyder som har ulike årsaker. Vi skiller vanligvis mellom to hovedlyder. Den ene leddlyden høres ut som et rent klikk. Den forårsakes av gass som frigjøres fra leddvæsken når leddet kommer i en bestemt posisjon. På fagspråket kalles den kavitasjon og oppstår spontant ved brå bevegelse eller behandling med leddmanipulasjon, forklarer Hurry.

- Den andre lyden kalles krepitasjon. Denne minner mer om knirking og kan ha med utvikling av slitasje å gjøre. Mange kvinner merker denne artroselyden i vektbærende ledd som hofter og knær, sier han.

En gang eller flere

Hvis du er i tvil om hva slags lyder du har i leddene, så bør du både legge merke til lydtype og om lyden lar seg repetere eller ikke. «Gasslyden» oppstår spontant, der og da. Med slitasjelydene er det annerledes: De høres som regel hver gang du beveger leddet på en bestemt måte.

Slitasje på leddene kan være leddgikt (artrose), men Hurry understreker at lydstyrken på knirkelydene ikke sier noe om alvorlighetsgraden av artrosen.

- Mye lyd fra leddene trenger ikke bety at du har mye slitasje. Du kan også ha slitasje uten knirkelyd.

Låste ledd

Kiropraktor Jakob Lothe ved Klinikk for Alle i Bjørvika i Oslo hører mye leddlyder i løpet av en arbeidsdag.

- Mange tror at vi flytter på leddene når vi behandler leddlåsinger. Slik er det ikke. En manipulasjon med høy hastighet skal endre refleks- og muskelaktiviteten rundt leddet, slik at spenninger slipper. Det er nervesystemet vi behandler.

- Og da kommer det en lyd?

- Ja. Som regel kommer det en klikkelyd fra gasslommen i leddet. Det hender også at lyden uteblir. Forskning viser at effekten på nervesystemet og leddet likevel er den samme. At pasientene selv kan føle ekstra god behandlingseffekt når de knekkes opp med lyd, er en annen sak, sier Lothe.

Tørre ledd

«Dårlig smøring» er et uttrykk mange bruker når leddene knirker. Og det er en treffende beskrivelse, ifølge Lothe.

- Leddet må være i bevegelse for at brusken skal få næring fra leddvæsken. I et stivt ledd blir brusken tørr og kan begynne å bråke. Også forkalkinger i senefester og leddkapsler rundt ledd kan lage lyd. Disse kan beskrives mer som gnisselyder og sorterer altså under slitasjelydene, forteller han.

Lothe behandler også pasienter med en spesiell hoftelyd, som særlig kvinner kan ha fra ung alder. Snapping hip syndrome er det engelske navnet på fenomenet, altså en slags knipsende, kneppende hofte.

- Lyden har ingen ting med hofteleddet å gjøre. Derimot er det bindevevsbåndet fra hofte til kne som er så stramt at det blir liggende på utsiden av hoften og lage lyd. Riktig uttøying av senen kan løse problemet og fjerne lyden, opplyser Lothe.

Tøyning av hofteledd kan dessuten bidra til å hindre udefinerbare korsryggsmerter.

Ikke farlig

Lothe og Hurry understreker begge at det hverken er farlig eller unaturlig å ha ledd som «bråker». Hos noen starter leddlydene i ung alder, andre går nærmest lydløse gjennom livet.

- Det er først når leddene er vonde og stive at de bør sjekkes av lege, fysioterapeut eller kiropraktor. Hvis det dreier seg om slitasje, kan leddbehandling i kombinasjon med øvelser gi økt bevegelighet og mindre smerter. Det er viktig å trene opp muskulaturen rundt slik at leddet får avlastning. Trening vil også kunne redusere ulyder fra leddene, opplyser Hurry.

Sliter du med plager i muskler og skjelett, skal du heller ikke se bort fra at det er feil fett i kosten som skaper problemer for deg.

skulder

SKULDER: Skulderen er et ledd kvinner ofte har lyder fra. Det kan skyldes slitasje, forkalkninger eller tørre ledd. © ILLUSTRASJONSFOTO: colourbox.com

Runde skuldre

Når det gjelder andre ledd som mange kvinner har mye bråk med, så kommer skulderleddet høyt oppe på listen, både hos pasientene til manuellterapeut Hurry og til kiropraktor Lothe. Mange har mye knaselyd på grunn av forkalkinger, slitasje og tørre ledd. Ofte er også krage- og nøkkelbenet involvert.

- Overbelastning, dårlige arbeidsstillinger og statiske bevegelser er typiske årsaker til slike plager. Vi ser mange runde skuldre og sammensunkne brystkasser i norsk arbeidsliv, sier Lothe og fortsetter:

- Den beste medisin mot skulderplager er å få økt bevegelighet i leddet, og da kommer vi ikke utenom styrketrening. Fordi kvinner har mindre muskulatur enn menn i skulder og armer, blir styrketrening ekstra viktig for å unngå overbelastning.

Behandling sliter ikke

Mange klarer ikke å holde plagene i sjakk med trening alene, og blir i stedet avhengig av kiropraktorer og andre behandlere.

Hvor heldig er det egentlig med stadig leddbehandling?

Lothe, som er leder av Norsk Kiropraktorforening, mener det er en seiglivet myte at gjentatt leddbehandling kan skade leddene eller resultere i slitasje.

- Flere studier viser at riktig utført manipulasjonsbehandling og mobilisering av ledd er ikke skadelig. Leddbehandling vil i stedet gi økt bevegelighet samt mindre stivhet og smerte. Bieffekten av dette er at man får et mer riktig bevegelsesmønster og det blir lettere å trene, sier Lothe.

Norge har over 1000 offentlige godkjente behandlere, kiropraktorer og manuellterapeuter som anvender manipulasjon.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!