Helseleksikon: Slitasjegikt (osteoartritt)

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Slitasjegikt (osteoartritt)

Slitasjesykdom, der brusken i leddene blir brutt ned.

Årsaker

Slitasjegikt - eller osteoartritt - rammer nesten alle eldre mennesker. Selv om leddene våre er svært elastiske, utsettes de med årene for slitasje, og brusken som omgir leddene blir tynnere. Deler av leddbrusken ødelegges og mister sin elastisitet. Over tid vil også bensubstansen angripes. Resultatet er at benmassen blir ubeskyttet og at ben gnis mot ben.

Osteoartritt kan utløses eller forverres av både skader, ulykker, brudd, forstuinger eller slitasje oppstått pga. overdreven trening (f.eks. jogging). Det samme gjelder overvekt, som først og fremst virker belastende på hofter og knær, som er kroppens bærende ledd. Det er også en arvelig tendens knyttet til osteoartritt.

Osteoartritt er en ikke-inflammatorisk sykdom, som ikke er kjennetegnet av noen tilsvarende sykdomsprosess som den som følger med urinsyregikt og reumatoid artritt (tilstander som kan påvises ved en blodprøve).

Det er en utbredt oppfatning at osteoartritt er en bensykdom. Tilstanden er imidlertid mer å betrakte som en sykdom der brusken som omgir benmassen angripes og slites i stykker.

Symptomer

Leddene som oftest rammes i form av at de blir stive og noen ganger "knirkete", er hofter, knær, nakke, rygg og de små fingerleddene. Ofte er leddene spesielt stive og smertefulle om morgenen, mange får dessuten søvnproblemer pga. smertene. Fuktig vær forverrer gjerne plagene.

Fingre og knær kan bli skjeve etter hvert som ben vokser rundt leddene. Hos mange pasienter kommer og går plagene til en viss grad. Enkelte opplever at leddene fylles med væske og svulmer opp når sykdommen blusser opp.

Behandling

For å unngå at leddene stivner helt, er det av stor betydning at man bruker dem - selv når aktivitet er forbundet med ubehag. Lett fysisk aktivitet styrker muskulaturen som omgir leddene og gjør at belastningen de utsettes for blir noe mindre. Man bør imidlertid unngå løping og andre aktiviteter som innebærer at leddene utsettes for brå bevegelser. Det er viktig at leddene holdes varme. Overvektige bør bestrebe seg på å gå ned i vekt, særlig hvis det er hofter eller knær - som er vektbærende ledd - som er angrepet.

Smertelindring

Man bør bruke den mildeste formen for smertestillende medisin som viser seg effektiv (gjerne paracetamol). Ved store eller langvarige smerter kan et betennelsesdempende preparat være et alternativt. Dette bør imidlertid ikke inneholde steroider. Pasienter flest opplever perioder med prøving og feiling før de finner fram til et egnet preparat. Mange opplever dessuten at preparater mister effekt over tid. Slitasjegikt-pasienter erfarer ofte at langtidsbruk av glukosamin bedrer funksjonsevnen.

Varmebehandling, f.eks. i form av voksbad, kan utgjøre en del av en fysioterapi. Smerter som oppstår plutselig i et ledd kan behandles med steroider som injiseres.

Kirurgi

I noen tilfeller kan hofter og knær erstattes. I minst 95 prosent av tilfellene innebærer

en hofteoperasjon både vesentlig smertelindring, og bidrar dessuten til at mobiliteten gjenopprettes. En ny hofte eller et nytt kneledd har vanligvis 10-15 års varighet.

Det blir også stadig mer vanlig å bytte ut skuldre og fingerledd, når det er disse leddene som er hardest rammet.

Les hele saken

Se flere saker fra: Helseleksikon

Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!