Begrens fruktinntaket til én frukt per dag

Dette er diabetes type 2

  • Kronisk stoffskiftesykdom som skyldes mangel på hormonet insulin og/eller nedsatt insulinvirkning (insulinresistens).
  • Symptomene kommer gradvis, og mange vet ikke at de har sykdommen, som i stor grad er genetisk betinget.
  • Risikoen for å utvikle sykdommen øker med alderen og spesielt hvis man har et kosthold med mye karbohydrater, beveger seg lite og er overvektig.
  • De fleste som rammes er over 50 år, men sykdommen rammer stadig flere yngre.
  • Type 2-diabetes øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, nyresvikt, blindhet og sår på føttene som kan ende med amputasjon.

Er du i risikosonen?

Ta en tur til legen og sjekk hvis du

... er tørst og må tisse ofte

... har ofte soppinfeksjoner i underlivet

... føler deg slapp og trett

... er over 50 år og overvektig

... har høyt blodtrykk, har hatt angina pectoris, hjerteinfarkt eller hjerneslag

Hvis du har diabetes 2 eller symptomer på sykdommen, og hvis blodsukkeret ditt svinger mye, kan kostholdet bidra til at du holder deg frisk.

Nøkkelen er å holde blodsukkeret jevnt.

Share

Høyt og lavt like ille

For lavt blodsukker gjør at du føler du deg trøtt og slapp. For høyt blodsukker kan gjøre at du lett mister fokus og konsentrasjon.

- Noen blir litt småskjelvne til og med. Vi vil verken ha et for høyt eller for lavt blodsukker, slik at vi beholder konsentrasjonen og holder oss våkne og opplagte gjennom dagen, sier ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky.

For å holde et jevnt blodsukker er det viktig å spise regelmessig, gjerne fire eller flere måltider daglig.

- Men det er vel så viktig å velge mat som gir en langsom økning av blodsukkeret, som for eksempel belgvekster, fullkorn og annen mat som er rik på fiber, sier Arsky.

Sukker og stivelse

Lege Sofie Hexeberg har skrevet boken "Frisk med lavkarbo - Nytt liv med riktig mat", og sier det viktigste er å tenke på inntak av sukker og stivelse.

- Det viktigste du kan gjøre er å redusere inntaket av karbohydrater. Dette gjelder særlig sukkerholdige matvarer som sjokolade, boller, kaker og brus, men også stivelsesholdig mat som brød, ris, pasta og poteter og sukkerrik frukt som druer, bananer, fikener og tørket frukt.

- Hvis du spiser karbohydratholdige matvarer som for eksempel kornprodukter, bør du velge dem som gir lavest mulig blodsukkerstigning. Eksempler på dette er fullkornbrød, fullkornpasta og naturris. Begrens fruktinntaket til én frukt per dag og spis heller mer bær og grønnsaker. Reduser inntaket av poteter og andre rotgrønnsaker og spis mer naturlig fett og proteiner, skriver Hexeberg i boken.

- Det er ikke kanel eller omega 3 som er avgjørende for blodsukkeret. Det er inntak av sukker og stivelse.

Her er 9 naturlige kilder til et jevnere blodsukker:

Aloe vera

I de arabiske landene har saft fra aloe vera-planten tradisjonelt blitt brukt av diabetikere. Studier viser at den kan senke blodsukkerverdiene noe ved diabetes-2. Virkningen kan delvis forklares av aloens innhold av glucomannan, en gelédannende kostfiber som øker metthetsfølelsen.

Aloe vera selges i flytende form for innvortes bruk.

Kanel

Undersøkelser ved universitetssykehuset i Malmø viser at en halv teskje kanel hver dag kan senke blodsukkerverdiene. Også tidligere studier har vist en sammenheng mellom kanel og blodsukker.

Kanel finnes i ulike kosttilskudd med kanelekstrakt, i tørket form som stenger, og som pulver.

KANEL: en halv teskje kanel hver dag kan senke blodsukkerverdiene.

KANEL: en halv teskje kanel hver dag kan senke blodsukkerverdiene. © FOTO: Colourbox.com

Fiskeolje og andre omega3-kilder

Fiskefettsyrene EPA og DHA (lange omega3-fettsyrer) kan redusere blodfettet triglyserider, redusere risikoen for blodpropp, og senke høyt blodtrykk. Dermed påvirker man flere risikofaktorer for hjertekarsykdommer som diabetikere har en økt risiko for å få. Det finnes håp om at fiskeolje kan forbedre insulinfølsomheten, men det har man ikke lykkes å bevise rent vitenskapelig.

Store mengder fett kan øke blodsukkeret, men om man begrenser seg til maksimalt tre gram fiskefettsyrer daglig kan man unngå dette.

Fiskefettsyrer finnes i fet fisk, som tran og i kapsler. Andre kilder til omega-3 er valnøtter, linfrø og linfrøolje.

Antioksidanter

Antioksidanter er stoffer som beskytter mot såkalt frie radikaler, som kan skade kroppens celler. Høye blodsukkerverdier over lang tid kan bidra til dannelsen av frie radikaler. Man har derfor diskutert om diabetikere burde ta tilskudd av antioksidanter, men det finnes ingen forskning på området. Imidlertid har man sett positive resultater ved å gi E-vitamintilskudd for å redusere risikoen for hjerte- og karkomplikasjoner hos diabetikere.

Antioksidanter omfatter C- og E- vitaminer, karotenoider (betakaroten, lykopen, lutein), og flavonoider, og finnes i frukt, bær og grønnsaker, og i kaffe, te og rødvin.

Blåbær

Både blåbærene i seg selv og te laget av bladene er tradisjonelt blitt brukt mot diabetes. Bærene ser ikke ut til å ha noen blodsukkerregulerende virkning, men inneholder rikelig med antioksidanter, i form av antocyaniner, som kan beskytte øynene. Har diabetes gitt skader på netthinnen, kan blåbærekstrakt redusere risikoen for blødninger.

Te av blåbærplantens blader har ifølge noen studier positiv virkning for diabetikere, ved at den reduserer sukkermengden i urinen og senker blodsukkeret.

Blåbærblad, blåbærekstrakt (finnes i en rekke kosttilskudd) og friske blåbær.

BLÅBÆR: Bærene ser ikke ut til å ha noen blodsukkerregulerende virkning.

BLÅBÆR: Bærene i seg selv ser ikke ut til å ha noen blodsukkerregulerende virkning. © FOTO: Colourbox.com

Kaffe

Flere studier, blant annet fra Sverige og Finland viser at kaffedrikkere har mindre risiko for å få diabetes 2.

Forskere har gjennomgått 15 ulike studier av sammenhengen mellom kaffe og diabetes. Da de summerte resultatene viste det seg at blant de som drakk fire eller flere kopper kaffe per dag var forekomsten av diabetes lavere enn blant dem som drakk lite eller ikke kaffe. Den gunstige helseeffekten var den samme om man valgte den koffeinfrie varianten. Forskerne tok hensyn til kjønn, alder, kroppsvekt, røykevaner, alkoholforbruk og graden av fysisk aktivitet slik at forskjellen i risiko for diabetes ikke skyldtes ulik livsstil.

Fire til seks kopper daglig reduserer diabetesrisikoen med nesten 30 prosent. Det virker som om kaffe kan øke kroppens insulinfølsomhet. Den antioksidanten det finnes mest av i kaffe er klorogensyre (også kalt svetol). Såkalt slankekaffe, med ekstra tilsetning av klorogensyre, kan få blodsukkerkurven til å flate ut.

Men ikke overdriv inntaket. For mye koffein er ikke bra og virker uttørrende på kroppen. Anbefalt inntak er 3-4 kopper kaffe om dagen.

Magnesium

Diabetikere har ofte lavt magnesiumnivå i blodet, viser flere studier. Når blodsukkerverdiene er høye, skilles mer magnesium ut med urinen.

Magnesium synes å behøves for insulinets funksjon. For lite kan føre til at insulinet fungerer dårligere og dermed gir økt insulinbehov. Et lavt inntak av magnesium øker risikoen for å få diabetes type 2.

Magnesium finnes i belgvekster, fullkornbrød og grønne bladsalater.

Krom

Krom er et sporstoff. Mangel på krom får blodsukkerverdiene til å stige, trolig som et resultat av at sukkeret har problemer med å komme seg inn i kroppens celler og forbrennes. I dag vet vi ikke så mye om hvor omfattende krommangelen er. Kromtilskudd kan forbedre insulinets effekt hos type 2-diabetikere.

Krom finnes i skalldyr, belgvekster, fullkornprodukter og nøtter.

Havre og bygg

Havre og bygg er rike på betaglukaner, en form for gelédannende kostfiber som gjør at magesekken tømmer seg langsommere. Betaglukaner fra havre og bygg har egenskaper som får blodsukkerkurven til å flate ut etter et måltid, noe som er positivt for diabetikere. Dessuten senkes kolesterolnivået. For å få effekt må havre og bygg spises daglig og i ganske store mengder, minst 3 - 4 gram betaglukaner daglig. Dette får du fra en porsjon havrekligrøt eller to porsjoner havregrynsgrøt.

Bygg, havre, havrekli, både i naturlig form, og i grove brød.

Kilde: Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!