HPV-vaksine mot HPV-virus

Vaksinen som beskytter mot livmorhalskreft bør tas før fylte 17 år

Tidlig HPV-vaksinasjon gir best beskyttelse: Beskyttelseseffekten sank til 46 prosent for de som vaksinerte seg da de var 17-19 år, ifølge ny, stor studie.

BØR VAKSINERES MENS MAN ER UNG: HPV-vaksinen har større beskyttelseseffekt dersom den tas før fylte 17 år, viser en ny, stor studie. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
BØR VAKSINERES MENS MAN ER UNG: HPV-vaksinen har større beskyttelseseffekt dersom den tas før fylte 17 år, viser en ny, stor studie. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
Sist oppdatert

Publikasjon

Quadrivalent HPV vaccine effectiveness against high-grade cervical lesions by age at vaccination: A population-based study", Eva Herweijer, Karin Sundström, Alexander Ploner, Ingrid Uhnoo, Pär Sparén, Lisen Arnheim-Dahlström, International Journal of Cancer , publisert 9. Februar 2016.

HPV-vaksine gir best beskyttelse mot alvorlige (høygradige) celleforandringer dersom det gjøres før fylte 17 år, ifølge en ny, stor studie fra Karolinska Institutet og Folkhälsomyndigheten i Sverige.

Resultatet, som publiseres i tidsskriftet International Journal of Cancer, viser at vaksinen har god effekt når man skal forebygge høygradige celleforandringer.

100 typer HPV-virus

- Det finnes over 100 typer av virus i familien humant papillomavirus (HPV). De ulike virusene kan gi ulike tilstander. Noen typer HPV gir vorter på hender og føtter, mens andre gir kjønnsvorter, og noen andre typer igjen kan gi kreft, og da spesielt livmorhalskreft. De aller fleste mennesker vil være smittet med en av typene av HPV i løpet av livet, men ikke alle får tegn på sykdom, skriver allmennlege Helseleksikonet.no, Kjell Vaage.

HPV-typene som gir kjønnsvorter eller som gir livmorhalskreft smitter via seksuell kontakt. Faktisk er HPV-infeksjon den vanligste seksuelle overførbare infeksjonen i verden.

- Livmorhalskreft er den tredje vanligste kreftformen hos kvinner. HPV kan også gi kreft i svelget, i endetarmen, på penis, i skjeden og på kjønnsleppene. Det er ulike typer av HPV-virus som gir kjønnsvorter og kreft. Det er dermed viktig å understreke at kjønnsvorter ikke er et tegn eller symptom på livmorhalskreft eller en av de andre kreftformene, skriver Vaage.

Høygradige celleforandringer

- Minst tolv HPV-typer regnes som høyrisikovirus, da en infeksjon med dette viruset kan føre til kreft, sier Lisen Arnheim Dahlström ved institusjonen for medisinsk epidemiologi og biostatistikk ved Karolinska Institutet, som har ledet studien.

HPV-vaksine

I 2009 ble det innført en vaksine mot HPV-virus i vaksinasjonsprogrammet til alle jenter i 7. klasse. Den vaksinen vil redusere forekomsten av både kjønnsvorter og livmorhalskreft. I Norge har vi et screeningprogram for livmorhalskreft som gjennomføres hos alle kvinner mellom 25 og 69 år. Hvert tredje år får man innkalling til lege for å ta en celleprøve fra livmorhalsen, som sendes inn og undersøkes for livmorhalskreft og celleforandringer. På denne måten vil man kunne oppdage livmorhalskreft tidlig.

Kilde: Helseleksikonet

HPV-typene 16 og 18 forårsaker omkring 70 prosent av tilfellene.

- De samme virustypene ligger også bak en stor andel av de alvorlige celleforandringene i livmorhalsen, forteller Dahlström.

Studert effekten av HPV-vaksinen

- Forskerne bak den nye studien har undersøkt effekten av HPV-vaksinasjon ved tilfeller av alvorlige celleforandringer. Vi har spesielt studert det som kalles cervikal intraepitelial neoplasi (CIN) grad 2 og 3, som kan være et forstadium til kreft, forteller Dahlström.

- I studien inngår alle jenter og unge kvinner i alderen 13-29 år som har vært bosatt i Sverige under årene 2003-2013. Totalt 1,4 millioner personer. Drøyt 236 000 av disse hadde blitt vaksinert.

Data om blant annet vaksinasjon og historisk bekreftede alvorlige celleforandringer, CIN2 og CIN3, ble samlet inn med hjelp av svenske riksdekkende omsorgsregister.  

Sammenlignet vaksinerte med uvaksinerte

Forskerne sammenlignet risikoen for høygradige celleforandringer mellom vaksinerte og uvaksinerte kvinner.

- Det viser seg at for de som ble vaksinert før 17-årsalder, var effekten mot alvorlige celleforandringer 75 prosent.

Beskyttelseseffekten sank til 46 prosent for de som vaksinerte seg da de var 17-19 år, og til 22 prosent for de som vaksinerte seg da de var 20-29 år.

- Vår konklusjon er at vaksinen beskytter mot alvorlige forstadier til livmorhalskreft. Beskyttelseseffekten er størst om man vaksinerer seg mens man er ung, tidligere enn 16 år, sier Dahlström.

- Åpenbar forklaring

Ole-Erik Iversen, professor ved Haukeland universitetssykehus i Bergen, som har jobbet med HPV-vaksiner siden år 2000, mener at resultatene i studien er som forventet.

- Dette er helt som forventet, og veldig bra at det blir dokumentert på en så god måte, sier han.

Hans forklaringen er åpenbar:

- Vi vet at de fleste som er seksuelt aktive blir eksponert for et eller annet HPV-virus i løpet av livet, og at det skjer når man har sex i 15-, 16-, 17-årsalderen. I denne fasen har mange flere sexpartnere, og man regner med at for hver ny partner er det sju-åtte prosent sjans for å bli smittet av HPV-virus.

- I denne aldersgruppen er det ikke så mange som har langvarige, stabile forhold. Partnerbytte gir større smittefare, forklarer Iversen.

Viruset lever i skjul

Han forteller videre at ni av ti kvitter seg med viruset, men det tar lang tid; ett til to år.

-  Immunforsvaret bekjemper viruset og tar knekken på det etter hvert. Men det tar lengre tid, nettopp fordi viruset lever i skjul, og det tar tid før kroppen oppdager det, sier han.

Viruset lever ikke rundt blodbanen, men inni cellene.

- Så selv om man kvitter seg med viruset, kan man få det på nytt. Som nevnt, kan HPV-viruset være i kroppen helt uten symptomer, understreker Iversen.

Gardasil-vaksine

I Norge vaksinerer vi med Gardasil som beskytter mot kjønnsvorter (90 prosent), som HPV gir. Kjønnsvorter er dog synlige.

- Vi vaksinerer også mot det HPV-viruset som ikke gir symptomer, men som gir celleforandringer, som igjen kan utvikle seg til livmorhalskreft.

Vel 80 prosent av jentene i Norge takker ja til vaksinen som gis i 11-årsalderen.

Jo eldre du er, desto mindre effekt

- Med økende alder er det en større andel av befolkningen som har HPV-viruset, og disse har mindre effekt av vaksinen. Har du viruset, og tar vaksinen, er du ikke immun mot viruset, men den reduserer risikoen på at du får et nytt eller en ny type HPV-virus.

For å sjekke om du har HPV må du ta kontakt med lege for å ta en prøve av livmorhalsen. Dette tas som en celleprøve.

- For de aller fleste tar det mellom 10-30 år fra de har viruset til de får kreft. I fjor hadde vi 300 tilfeller med livmorhalskreft i Norge. 0-3 kvinner var under 25 år, forteller Iversen.

Fortsetter studiet

Forskerne kommer til å fortsette å studere effektene av HPV-vaksinen i befolkningen på lang sikt.

- Et viktig spørsmål er om vaksinasjonsprogrammet vil oppnå den forventede effekten for å forebygge livmorhalskreft. De alvorlige/høygradige celleforandringene som ble undersøkt kan over tid uvikles til kret, men det kommer til å ta flere år før forskerne kan studere beskyttelsen mot livmorhalskreft, sier Dahlström.

Studien ble finansiert med støtte fra Stiftelsen för strategisk forskning (SSF) och Strategiskt forskningsområde i epidemiologi (SFO), Karolinska Institutet.

Denne saken ble første gang publisert 11/03 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også