Muskelknuter i livmoren

Muskelknuter i livmoren er knuter som oppstår i livmorens muskellag. Det kan medføre rikelige blødninger, problem med å bli gravid og komplikasjoner under graviditet og fødsel.

Man regner med at over halvparten av kvinner over ca 40 år har muskelknuter, men de fleste har ingen symptomer, og knutene vil bare bli oppdaget tilfeldig ved en underlivsundersøkelse. Ved menopausen er muskelknuter påvist hos ca 70 prosent av kvinnene.

Muskelknutene skrumper inn og blir borte etter overgangsalderen.

Kilde: Helseleksikonet.no

Muskelknuter, eller myomer, er godartede svulster som går ut fra den glatte muskulaturen i livmoren.

- Vekst av knutene er blant annet avhengig av kvinnens egen produksjon av hormoner i eggstokkene, forteller Kirsten Hald. Hun er overlege ved gynekologisk avdeling Ullevål, Oslo Universitetssykehus.

Livmorveggen består av lange muskelfibre. Disse fibrene fører til at livmoren tømmer seg ved menstruasjon og det er de som presser barnet ut når det er tid for fødsel.

- Disse musklene kan kveile seg opp til nøster eller kuler, og blir da kalt myomer, forteller professor emerita og gynekolog ved NTNU, Mette Haase Moen.

Svært vanlig

- Hos cirka 70 prosent av kvinner i vår del av verden dannes det slike knuter i livmorveggen i løpet av livet, men bare omkring 15-30 prosent får plager av dem, forteller Hald.

Risikoen for å utvikle myomer øker med alderen frem til overgangsalderen.

- I førtiårsalderen finnes myomer hos mer enn 50 prosent av alle kvinner, forteller Haase Moen.

Noen knuter er så små at de bare kan påvises ved mikroskopi, andre kan bli store som fotballer eller vannmeloner.

- De som ikke har vært gravide eller som får barn sent, har større tendens til å utvikle myomer i livmoren sammenlignet med de som får flere barn og som får barn tidlig, forteller Hald.

Også overvekt ser ut til å kunne øke risikoen noe, opplyser Hald. Mange fødsler og bruk av p-piller kan derimot redusere risikoen, forteller Haase Moen.

- Enkelte kvinner er også arvelig anlagt, da særlig kvinner av afrikansk opprinnelse, opplyser Haase Moen.

- Kvinner med afrikansk opprinnelse får generelt tidligere, større og flere muskelknuter enn kvinner fra Europa og USA, sier Hald

Ofte ingen symptomer

De fleste kvinner opplever ikke symptomer i forbindelse med muskelknutene, men det finnes unntak.

- Dersom man opplever symptomer i forbindelse med myomer, er det vanligst å få kraftigere menstruasjonsblødninger. Noen kan også blø så kraftig at de blir blodfattige, forteller Hald.

Dersom myomene blir store nok, kan de gi trykkplager; dette viser seg oftest ved trykk på urinblæren ettersom den ligger rett foran livmoren i bekkenet.

- Man merker det ved at man må urinere ofte. Typisk må man opp flere ganger i løpet av natten for å gå på toalettet, forteller Hald.

- I noen tilfeller vil man også kunne kjenne trykk i magen, og enkelte ganger kan muskelknutene i livmoren vokse seg så store at man kan se at magen buler ut som om man er gravid, legger Hald til.

Aldri ondartede

Muskelknuter i livmoren vil aldri bli ondartede; det vil si at de ikke utvikler seg til kreft.

- De er altså ikke livstruende farlige, men kan vokse og gi økende plager. Etter overgangsalderen skrumper myomene og mister gradvis blodtilførselen. Knutene og eventuelle symptomer vil da forsvinne, forteller Hald.

Hos de fleste kvinner med muskelknuter i livmoren vil ikke disse påvirke svangerskap eller fødsel.

- Mest avhengig av beliggenhet, men også av antall og størrelse, kan enkelte myomer gjøre det vanskeligere å bli gravid, og øke risikoen for spontanabort og tidlig fødsel, sier Hald.

Dette er unormale blødninger

Det er ulike typer av menstruasjonsforstyrrelser med ulikt mønster, årsak og behandling:

  • Menoragi: Blødninger med normal syklus, men svært rikelige blødninger (mer enn åtte dager eller mer enn 80 milliliter per gang).
  • Metroragi: Blødninger uten normal syklus og av ulik varighet.
  • Meno-metroragi: Blødninger som både er svært rikelige og uten regelmessig syklus.
  • Intermenstruelle blødninger: Blødninger som kommer i tillegg til vanlige menstruasjoner.
  • Gjennombruddsblødninger: Blødninger som oppstår uventet under hormonbehandling (ved bruk av p-pille eller hormonbehandling i overgangsalderen).
  • Blødning etter overgangsalder (postmenopausal blødning): Blødning mer enn 12 måneder etter menopausen (siste menstruasjon).

Kilde: Helseleksikonet.no

Myomer og svangerskap

- Hvis muskelknuten er lokalisert inne i livmorhulen, kan den påvirke fruktbarheten negativt. Den kan øke risiko for abort, forteller Haase Moen.

Generelt kan muskelknuter skape problemer i svangerskap med løsning av morkaken, unormalt leie av fosteret og iblant kan den stenge fødselsveien så det må tas keisersnitt. Det er risiko for større blødning etter fødselen, legger Haase Moen til.

Ulike behandlingsmetoder

Kvinner som ikke har plager av myomene, skal normalt ikke behandles. Men for dem som opplever symptomer, finnes det mange slags behandlinger.

- Valg av behandling er avhengig av mange faktorer. De viktigste er kvinnens alder, ønsker om barn eller eventuelt flere barn, grad, type symptomer og hennes eget ønske, sier Hald.

Man starter helst med medisinsk behandling. Dette kan være tabletter med eller uten hormoner, eller for eksempel hormonspiral dersom kvinnen opplever kraftige blødninger.

Det er også utviklet nyere metoder for å redusere størrelsen og stoppe utviklingen av muskelknuter.

- Av disse er såkalt «embolisering» det mest brukte og mest utprøvde i både Norge og utlandet. Det går ut på å stoppe blodtilførselen til myomene ved hjelp av små partikler som sprøytes inn i livmoren via blodkar. Denne behandlingen gis hos de fleste godt og varig resultat, særlig når det gjelder blødningsplager, forteller Hald.

Dersom kvinnen ønsker å bli gravid nå eller i fremtiden, kan legen i noen tilfeller fjerne bare muskelknutene.

- Dersom ikke det hjelper eller er nok, må man behandles med kirurgi. Det vanligste inngrepet som gjøres, er hysterektomi, altså fjerning av livmoren, forteller Hald.

Operasjoner

40 prosent av alle hysterektomier som utføres, både i Norge og resten av verden, er på grunn av myomer.

- Dette inngrepet kan, om livmoren ikke er for stor, i dag som regel gjøres ved kikkhullskirurgi. Da blir sykemeldingstiden normalt kun et par uker, forteller Hald.

Ved hysterektomi fjernes ikke eggstokkene om de er normale.

- Det betyr at kvinnen fremdeles har sin vanlige hormonproduksjon i behold, da disse produseres i eggstokkene og ikke i livmoren. Mange tror at man kommer i overgangsalderen ved fjerning av livmoren, men det stemmer altså ikke, forteller Hald.

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!