Spontanabort

Abortus spontanus/miscarriage

Sist oppdatert 10.09.2015

En spontanabort betyr at graviditeten går til grunne før uke 22 i svangerskapet.

Man regner med at ca 15 prosent av påviste graviditeter avsluttes med spontanabort før uke 22. 80 prosent av abortene skjer i første trimester, det vil si de første tre månedene av svangerskapet. Nyere undersøkelser tyder på at så mye som halvparten av alle graviditer går til grunne, men ofte så tidlig at det ikke oppfattes som annet enn en litt forsinket menstruasjon. Mange kvinner opplever således en abort i løpet av deres fruktbare liv.

Ved en abort stopper hormonproduksjonen som er nødvendig for å bevare graviditeten. Det fører til åpning av livmorhalsen, sammentrekninger i livmorveggen og fosteret med morkake blir utstøtt. Vanligvis er det større blødning enn ved en menstruasjon, og blødningen øker med svangerskapets varighet. Ved begrepet 'missed abortion' er svangerskapet gått til grunne, men er fortsatt i livmoren. Det er gjerne bare et spørsmål om tid før det vil utstøtes. 'Abortus imminens' eller truende abort betyr at det er blødning, men at graviditeten er intakt.

Symptomer

Blødning og smerter i graviditet er vanlige symptomer ved spontanabort.

Blødning ved en spontanabort oppstår ved samme mekanisme som en menstruasjon, at livmorslimhinnen avstøtes når progesteron-hormonet fra eggstokken blir borte. Det fører til åpning av livmorhalsen og smertefulle sammentrekninger i livmorveggen, omtrent som ved sterke menstruasjonssmerter. Graviditeten støtes ut av livmoren. Vanligvis blir tømningen fullstendig, og aborten er komplett.

Behandling og forebygging

En spontanabort skjer i de fleste tilfeller uten behov for spesiell behandling. Det er lite som kan gjøres for å forebygge en spontanabort.

Hvis det er mistanke om at det er rester tilbake i livmoren etter aborten, kan det gis et medikament (prostaglandin) som stimulerer til sammentrekninger i livmorveggen så restene kan støtes ut. Hvis det ikke lykkes å tømme livmoren på denne måten, kan det i narkose utføres utskrapning eller utsuging av restene. Ved ultralyd kan det kontrolleres at livmoren er effektivt tømt. Rester i livmoren kan medføre større og lengervarende blødning og det kan oppstå infeksjon, betennelse i livmorslimhinnen. Ved mistanke om infeksjon, gis antibiotika.

I de fleste tilfeller kan pågående abort ikke stoppes. Ved gjentatte aborter som synes å følge et mønster, kan det i noen tilfeller påvises en årsak som lar seg behandle.

Undersøkelse og diagnostikk

Ved kombinasjon av gynekologisk undersøkelse, ultralyd og eventuelt hormonanalyser kan det avgjøres om det er en normal graviditet eller om det foreligger abort.

Er det mistanke om at det foreligger abort, er første steg en gynekologisk undersøkelse. Legen vil kunne vurdere livmorens størrelse, se om livmorhalsen har åpnet seg og vurdere blødningemengden. Ved ultralyd ses normalt hjerteaktivitet hos et foster som er 6-7 uker. Bestemmelse av svangerskapshormonet hCG kan være nyttig. Det er imidlertid store variasjoner i nivået, så det er nødvendig med flere prøver for å vurdere normal øking (fordobling ca annenhver dag) eller fall ved abort (ca daglig halvering).

Ved utredningen er det viktig å utelukke at det dreier seg om graviditet utenfor livmoren. Det kan vurderes ved ultralyd og gjentatte målinger av hCG-nivået hvor endringen ikke vil være som ved en normal graviditet eller ved spontanabort.

Årsak

Man antar at den vanligste årsak til abort er tilfeldig oppståtte kromosomforstyrrelser hos fosteret, men en rekke andre tilstander kan være forklaring.

I de fleste tilfeller kjenner man ikke årsaken til abort. Man antar at det oftest skyldes kromosomforstyrrelser som er oppstått under den helt tidlige utviklingen av fosteret og som er uforenlig med fortsatt liv. 

Man vet imidlertid at det er en rekke risikofaktorer for en spontan abort. Det kan være økende alder hos kvinnen, behandling for barnløshet, graviditet med flere fostre, misdannelser av livmoren, svekket livmorhals (medfødt eller etter operasjon), muskelknuter, infeksjon hos mor (for eksempel røde hunder, klamydia, toksoplasmose, bakteriell vaginose), røyking, hormonforstyrrelser og diabetes. Kromosomforstyrrelser kan foreligge hos den ene eller begge foreldrene.

Prognose

I de fleste tilfeller vil kvinnen føde normalt etter en abort. Etter tre etterfølgende aborter er det vanlig å starte utredning for å finne mulig årsak.

I de fleste tilfeller er abort en tilfeldig hendelse, og kvinnen får et normalt svangerskap etterpå. Har det forekommet tre aborter på rad, habituell abort, er det vanlig å starte utredning. Kvinnen utredes for unormale forhold ved livmoren, det tas blodprøve til undersøkelse for eventuelle hormon- eller kromosomforstyrrelse. Det undersøkes for kroniske infeksjoner og for unormal koagulasjon av blodet. Mannen undersøkes for eventuelle kromosomforstyrrelser.

Noen unormale forhold lar seg korrigere for å bedre forholdene i en senere graviditet. Det kan utføres kirurgi på livmor, for eksempel korrigering av unormale anatomiske forhold eller anleggelse av tråd omkring en svak livmorhals for å hindre at den åpner seg for tidlig. Infeksjoner kan behandles og hormonforstyrrelser korrigeres. Ved koagulasjonsforstyrrelser gis blodfortynningsmedisin.

Det er ikke vist effekt av sengeleie eller sykmelding for å hindre abort.

Fakta om Spontanabort:

En spontanabort betyr at graviditeten går til grunne før uke 22 i svangerskapet. Man regner med at omtrent 15 prosent av alle påviste graviditeter ender med spontanabort. De aller fleste av disse skjer i løpet av de første tre månedene. Årsakene til spontanaborter kan være mange. Man antar at den vanligste årsaken er kromosomforstyrrelser i den tidlige utviklingen av fosteret.

Skrevet av Gynekolog

Mette Haase Moen

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Kvinnesykdommer (gynekologi):

Kvinnesykdommer omfatter både godartede sykdommer og tilstander, og ondartede sykdommer. Friske kvinner oppfordres til å gjennomføre en gynekologisk undersøkelse hos fastlege eller gynekolog hvert tredje år, og oppfordres også til selv å undersøke brystene sine jevnlig. Klassiske symptomer ved underlivssykdommer er smerter, utflod og unormale blødninger, herunder blødning etter overgangsalderen.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk