Risiko for spontanabort

Man vet at det er en rekke risikofaktorer for en spontanabort. Det kan være økende alder hos kvinnen, behandling for barnløshet, graviditet med flere fostre, misdannelser av livmoren, svekket livmorhals (medfødt eller etter operasjon), muskelknuter, infeksjon hos mor (for eksempel røde hunder, klamydia, toksoplasmose, bakteriell vaginose), røyking, hormonforstyrrelser og diabetes. Kromosomforstyrrelser kan foreligge hos den ene eller begge foreldrene.

I de fleste tilfeller vil kvinnen føde normalt etter en abort. Etter tre etterfølgende aborter er det vanlig å starte utredning for å finne mulig årsak.

Kilde: Helseleksikonet

Å miste et barn i spontanabort er mer vanlig enn du tror. Nyere undersøkelser tyder på at så mange som halvparten av alle graviditeter går til grunne, ofte så tidlig at det ikke oppfattes som annet enn en litt forsinket menstruasjon. Er det likevel lov til å sørge? Og hvordan kan du bearbeide tapet?

En spontanabort betyr at graviditeten går til grunne før uke 22 av svangerskapet.

Man regner med at cirka 15 prosent av påviste graviditeter avsluttes med spontanabort før dette. 80 prosent av abortene skjer i første trimester, det vil si de første tre månedene av svangerskapet, står det i Helseleksikonet.no.

Kromosomforstyrrelser

Ifølge Helseleksikonet.no kan årsakene til spontanaborter være mange. Man antar at den vanligste årsaken er kromosomforstyrrelser i den tidlige utviklingen av fosteret. Kromosomavvik kan påvises hos 50-60 prosent av fostrene ved spontanabort før utgangen av uke 12. Utviklingsfeil som ikke skyldes arvelige forhold, er sannsynligvis også en vanlig årsak. Spontanabort kan dermed sees på som naturens egen måte å hindre at fostre som ikke har sjanse til å overleve, skal bli født.

Et stille tap

Én ting er når du ikke er klar over graviditeten selv. En annen ting er når det har gått noen uker, du har sett på graviditetstesten og begynt å glede og forberede deg. Kanskje har det også gått så langt som at du har fortalt det til familie og venner – eller til barna.

- Følelsesmessige reaksjoner på en spontanabort kan arte seg på ulike måter, sier psykolog Elisabet Tørnqvist ved Modum Bad. 

- Hvis graviditeten var overraskende og du ikke ønsket deg barn, kan den være en lettelse. Andre ganger kan du ha bygget opp forventninger og begynt å glede deg. Da føles ofte aborten som et tap, på lik linje med andre tap.

Komplisert sorgreaksjon

Enda vanskeligere kan det bli fordi du ikke har noe konkret, et objekt, å sørge over. Du kan også oppleve manglende støtte og forståelse fra omverdenen. Spesielt når spontanaborten skjer i de første 14 ukene og kvinnen har befunnet seg i en usynlig venteperiode.

- En generell oppfatning er at når kvinnen aborterer tidlig, altså før uke 14, har det ikke oppstått noe særlig tilknytning til fosteret. Dermed kan det hende at hun ikke får noen formell oppfølging, ifølge Tørnqvist.

Men det kan også oppstå en dyp sorg, der du opplever at drømmer og forventninger blir knust. Sorgen er ofte ensom, usynlig og komplisert.

- Hvis du ikke har noen å dele sorgen med, kan det bli noe som sitter fast i kroppen og som påvirker livet ditt. Det oppstår en tomhet, og en sorg over det som ikke skjedde. Bildet av deg selv som kommende mamma er borte. Lengselen etter familielivet kan forsterkes. Mange opplever å bli misunnelig på alle med voksende mager, sier hun.

Berith Eva Lamøy

- Vi vil alltid ha et barn for lite

Da Tiril Alette på 11 år mistet livet i en tragisk ulykke, gikk livet i sort. Men så kom gleden tilbake.

Forklaring og forståelse

Psykologen sier det er viktig at du får en forklaring på hvorfor du aborterer – den medisinske årsaken til at det gikk galt. Dette underbygger psykiater Anne Nordal Broens studie fra 2006, der hun så på ettervirkninger etter provoserte og spontane aborter. Kristin Løge Aanestad har i en prosjektoppgave på medisinstudiet sett nærmere på disse dataene, blant annet kvinnenes tanker om spontanaborten.

- En gruppe mente at aborten skyldtes noe som de selv ikke hadde kontroll over, en gruppe var frustrert over at de ikke fant noen logisk forklaring på hvorfor de spontanaborterte, og hos en tredje gruppe fant man tanker om at aborten var selvforskyldt eller en straff for noe, sier Aanestad.

Må tas på alvor

Aanestad så også at flere kvinner var kritiske til helsevesenets håndtering av spontanaborten:

- Noen kvinner fikk følelsen av å være på et samlebånd. Andre oppga mangel på empati og bruk av tekniske og vanskelige begreper som årsaker til at de opplevde møte med helsevesenet som vanskelig.

Psykolog Tørnqvist sier det er viktig at du får tak i hva du trenger for å bearbeide sorgen.

- Som oftest innebærer det å kjenne seg forstått og bli lyttet til – og føle at din egen sorgreaksjon blir respektert og tatt på alvor. Først da kan du gå videre.

Fakta om spontanabort

  • Ved en abort stopper hormonproduksjonen som er nødvendig for å bevare graviditeten. Det fører til åpning av livmorhalsen, sammentrekninger i livmorveggen og fosteret med morkake blir utstøtt.
  • Vanligvis er det større blødning enn ved en menstruasjon, og blødningen øker med svangerskapets varighet.
  • Blødning og smerter, som sterke menstruasjonssmerter, er vanlige symptomer ved spontanabort.
  • En spontanabort skjer i de fleste tilfeller uten behov for spesiell behandling. Det er lite som kan gjøres for å forebygge en spontanabort. I de fleste tilfeller kan heller ikke pågående abort stoppes.
  • Ved gjentatte aborter som synes å følge et mønster, kan det i noen tilfeller påvises en årsak som lar seg behandle.
  • Hvis det er mistanke om at det er igjen rester i livmoren etter aborten, kan det gis et medikament (prostaglandin) som stimulerer til sammentrekninger i livmorveggen så restene kan støtes ut. Hvis det ikke lykkes å tømme livmoren på denne måten, kan det i narkose utføres utskrapning eller utsuging av restene.
  • I de fleste tilfeller kjenner man ikke årsaken til abort. Man antar at det oftest skyldes kromosomforstyrrelser som er oppstått under den helt tidlige utviklingen av fosteret og som er uforenlig med fortsatt liv.
  • Det er en rekke risikofaktorer for en spontanabort. Det kan være økende alder hos kvinnen, behandling for barnløshet, graviditet med flere fostre, misdannelser av livmoren, svekket livmorhals (medfødt eller etter operasjon), muskelknuter, infeksjon hos mor (for eksempel røde hunder, klamydia, toksoplasmose, bakteriell vaginose), røyking, hormonforstyrrelser og diabetes.
  • I de fleste tilfeller vil kvinnen føde normalt etter en abort. Har det forekommet tre aborter på rad, habituell abort, er det vanlig å starte utredning.

Kilde: Gynekolog Mette Haase Moen, Helseleksikonet.no

Har du spørsmål om provosert abort? Les mer her.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!