Abort (provosert)

Abortus provocatus/legal abortion

Sist oppdatert 10.02.2022

I Norge utføres ca 15.000 abortinngrep årlig på grunn av uønsket svangerskap.

Siden 1979 har det ved lov vært innført rett til selvbestemt abort innen 12 ukers svangerskapsvarighet. Ved varighet over 12 uker må søknad vurderes i abortnemnd.

Kvinnen som ønsker svangerskapavbrudd kan ta direkte kontakt med sykehus, eller begjæring kan sendes gjennom hennes fastlege. Lege som signerer begjæringen, har ansvar for å gi informasjon om inngrepet og mulige komplikasjoner og råd om prevensjon.

Ved beregning av graviditetens varighet går man tradisjonelt ut fra siste menstruasjons første dag som var ca to uker før eggløsningen.

Symptomer

Ved uteblitt menstruasjon bør kvinnen raskt finne ut av om hun er gravid, spesielt hvis graviditeten er uønsket.

Ved uteblitt menstruasjon vil en graviditetstest avklare om det foreligger graviditet. Mange gravide har symptomer som ømme bryster og kvalme, spesielt morgenkvalme.

Behandling og forebygging

Provosert abort utføres som medikamentell abort eller som kirurgisk abort. Etter aborten bør det brukes sikker prevensjon.

Medikamentell abort er i dag den vanligste metode for svangerskapsavbrudd. Kvinner som har astma eller som ikke er i stand til å forstå inngrepet, bør ikke få utført abort ved denne metoden.

Ved avbrudd før uke 9 gis først tabletter (Mifegyn) på sykehuset. 42-48 timer senere gis stikkpiller (Cytotec) som etter få timer fører til abort. Dette kan skje i sykehus eller i hjemmet etter kvinnens ønske.

Ved avbrudd mellom 9. og 12. uke er regimet det samme, men kvinnen innlegges da det kan være aktuelt med flere doser av Cytotec før abort inntrer. Det gis etter behov kvalmestillende midler og/eller smertestillende medikamenter i forbindelse med behandlingen.

Kirurgisk abort utføres hvis kvinnen ikke er egnet til å gjennomgå medisinsk abort eller hvis metoden har vært mislykket. Det gis narkose eller lokalbedøvelse, livmorhalsen blokkes opp og graviditeten fjernes ved vakuumsug. Svangerskapsavbrudd etter 12. uke utføres som medikamentell abort.

Spiral kan settes inn i forbindelse med kirurgisk abort eller etter første menstruasjon etter medisinsk abort. P-pille kan påbegynnes samme dag som aborten har funnet sted.

Undersøkelse og diagnostikk

Graviditet kan påvises ved en graviditetstest og varighet av svangerskapet kan bestemmes ved ultralyd.

Graviditetstester (utført på urin) er så følsomme at de kan gi utslag før uteblitt menstruasjon. Hvis første test er negativ og det fortsatt er mistanke om graviditet, kan testen gjentas etter tre til fire dager.

Ultralyd utføres vanligvis av gynekolog. I det tidlige stadium av en graviditet føres en probe (plastinstrument) opp gjennom skjeden og livmor og eggstokker kan vurderes. Ved måling av fosteret kan graviditetens varighet bestemmes.

Årsak

Uønsket abort kan skyldes manglende bruk av prevensjon eller svikt i prevensjonsmetoden.

Alle prevensjonsmetoder har en feilprosent, også ved korrekt bruk. Risiko for graviditet ved bruk av p-pille eller spiral er ca en prosent. Risiko ved kondom er ca tre prosent, men avhenger i stor grad av om bruken har vært korrekt. De sikreste prevensjonsmidlene er hormonspiral og prevensjonsstav (innlegg i armen) samt p-sprøyten.

Prognose

De fleste abortinngrep forløper ukomplisert.

Hvis det etter et abortinngrep kommer feber, blødning eller smerter, bør kvinnen ta kontakt med lege for å utelukke rester i livmoren, at graviditeten er utenfor livmoren eller at det har oppstått infeksjon.

Hvis det ikke er kommet menstruasjon etter ca fire uker, bør det tas en graviditetstest. Er testen positiv, bør hun straks oppsøke lege. I noen få prosent kan abortinngrepet være mislykket og graviditeten kan fortsette.

Man regner ikke med at fremtidig fruktbarhet er redusert etter et abortinngrep som har forløpt ukomplisert.

Det har vært diskutert om det kan oppstå psykiske reaksjoner i etterforløpet. Det kan være tilfellet hvis kvinnen har vært usikker angående avbrudd av svangerskapet. Det er mulig å søke råd og støtte hos Amathea-institusjonen som finnes i mange byer. De kan kontaktes både før og etter aborten.

Fakta om Abort (provosert):

Abort er selvbestemt innen 12. svangerskapsuke. Ønsker man å få utført abort senere i svangerskapet, må man søke om det, og en nemnd avgjør.

Abort utføres som regel medikamentelt. Kvinnen får piller som heter Mifegyn på sykehus. Etter 42-48 timer tar hun stikkpillen Cytotec. Denne kan tas hjemme eller på sykehus. I noen tilfeller blir abort utført som et kirurgisk inngrep. Da får kvinnen enten narkose eller lokalbedøvelse, og aborten blir utført ved et vakuumsug.

Skrevet av Gynekolog

Mette Haase Moen

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Kvinnesykdommer (gynekologi):

Kvinnesykdommer omfatter både godartede sykdommer og tilstander, og ondartede sykdommer. Friske kvinner oppfordres til å gjennomføre en gynekologisk undersøkelse hos fastlege eller gynekolog hvert tredje år, og oppfordres også til selv å undersøke brystene sine jevnlig. Klassiske symptomer ved underlivssykdommer er smerter, utflod og unormale blødninger, herunder blødning etter overgangsalderen.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk