Diabetes type 1

Diabetes mellitus type 1

Sist oppdatert 28.01.2016

Diabetes type 1 er en tilstand der bukspyttkjertelen ikke skiller ut insulin, og dermed ikke klarer å pumpe sukker inn i cellene. Følgen av dette er at cellene ikke klarer å omgjøre sukker til energi.

Diabetes type 1 kan gi akutte symptomer som tretthet, vekttap, hyppig vannlating og tørste. Som regel får man diagnosen i barne- og ungdomsårene, men man kan også få diabetes type 1 som voksen. Diabetes type 1 oppstår fordi bukspyttkjertelen har sluttet å produsere insulin. Da vil man få høye nivåer av sukker i blodet. Det er farlig. Derfor er det viktig å stille diagnosen raskt.

Sukker, i form av glukose, er kroppens viktigste drivstoff. Vi får tilgang på glukose gjennom karbohydrater i kostholdet, først og fremst via brød, pasta, ris og rent sukker. Glukosen fraktes rundt til alle kroppens celler med blodet. For at cellene skal klare å produsere energi, må glukosen komme inn i cellene. Dette er det insulinet som sørger for. Insulin er et stoff, et hormon, som produseres i bukspyttkjertelen. Bukspyttkjertelen ligger ved siden av magesekken. Når vi har spist glukose, vil bukspyttkjertelen skille ut insulin i blodet, for å gjøre cellene klare til opptak av glukose. Et unntak er hjernecellene våre, som tar opp glukose uavhengig av insulinnivå i blodet.

Hos personer med diabetes type 1 har kroppens eget immunsystem gått til angrep på en del av bukspyttkjertelen slik at den har sluttet å produsere insulin. Det fører dermed til at glukose ikke kommer inn i cellene, men forblir i høye nivåer i blodet. Det er farlig for oss. Ødeleggelsen av bukspyttkjertelen skjer over en viss tid, men symptomene kan komme akutt i form av vekttap, tretthet, hyppig vannlating og stor tørste. Diabetes type 1 oppdages oftest i barne- eller ungdomsårene, men kan også oppstå i voksen alder. Norges diabetesforbund anslår at 600 personer får diabetes type 1 hvert år, og at det til sammen lever omtrent 25 000 mennesker med diabetes type 1 i Norge i dag. Forekomsten av diabetes type 1 øker, uten at man vet hvorfor.

Diabetes type 1 er en livslang tilstand, som krever insulinbehandling. Personer med diabetes type 1 har økt risiko for å utvikle flere sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdom. Derfor er det viktig med hyppige legekontroller for å sørge for optimal behandling og kontroll av blodsukkeret.

Symptomer

Klassiske symptomer på diabetes type 1 er vekttap, tretthet, hyppig vannlating og stor tørste.

Selv om ødeleggelsen av bukspyttkjertlene kan skje over lang tid, kan symptomene på diabetes type 1 komme akutt over få uker eller dager. Det første man merker er ofte tretthet og slapphet. Det høye nivået av sukker i blodet vil gjøre at det skilles ut mer sukker i urinen. Sukkeret drar med seg vann, og det fører til et stort urinvolum. Et stort urinvolum gjør at man må tisse ofte. I tillegg vil opphopning av sukker i urinen kunne føre til økt bakterie- og soppvekst, nettopp fordi sopp og bakterier er glade i sukker. Det kan føre til urinveisinfeksjoner og soppinfeksjoner med svie og kløe i underlivet. Vekttap uten at man prøver på å gå ned i vekt er også et kjennetegn på diabetes type 1. Noen kan også merke endringer i synet. En sjelden gang kan diabetes type 1 debutere med plutselig bevisstløshet og noe man kaller ketoacidose. Det skjer når cellene har så stor mangel på glukose at de har gått over til å produsere nødenergistoffer. Disse nødstoffene kan gjøre blodet for surt, og opphopning av disse vil sette hjernen ut av spill. Tidlige symptomer på dette er kvalme, oppkast, magesmerter, høy puls, rask pust og til slutt redusert bevissthet. Ved disse symptomene, er det viktig å ringe medisinsk nødtelefon 113.

Diabetes, både type 1 og type 2, har langtidskomplikasjoner. Når man har hatt diabetes i mange år, vil de høye sukkernivåene i blodet disponere for skade i de små blodårene våre. Det ses først og fremst i nyrene, øynene og nervene våre. Ofte har man ingen symptomer på nyreskade, men en konsekvens kan være høyt blodtrykk og nyresvikt. Ved skade i blodårene i øynene vil man etter en stund merke at man får dårligere syn eller dobbeltsyn. Symptomer på nerveskader kan være føletap i tærne og føttene, noe som kan disponere for diabetiske fotsår.

Behandling og forebygging

Diabetes type 1 behandles først og fremst med insulinsprøyter, men egenbehandling bestående av riktig kosthold og fysisk aktivitet er også avgjørende.

Diabetes type 1 er en sykdom man ikke kan beskytte seg mot. En rekke faktorer disponerer, men hva som til slutt gjør at noen utvikler sykdommen og andre ikke, er fortsatt ikke kjent. Derimot kan man forebygge langtidskomplikasjoner av diabetes type 1 ved å følge et nøye behandlingsprogram.

Alle pasienter med nyoppdaget diabetes type 1 skal legges inn på sykehus for vurdering og behandling. På sykehuset får man et startkurs med opplæring i hvordan man skal håndtere sykdommen. Det er viktig å bli kjent med måling av sitt eget blodsukker, og å kjenne til karbohydraters effekt på blodsukkeret. Samtidig er det viktig å få opplæring i hva man skal gjøre dersom akutte komplikasjoner oppstår, som for eksempel ved føling.

Hovedbehandlingen er insulin i form av sprøyter, som man selv setter i huden på låret eller magen. Mengden insulin som skal settes og når insulinet skal settes, får man opplæring i. Det er for eksempel ulike mengder insulin som behøves etter hva slags mat du skal spise, eller om du skal trene eller ikke. Noen med diabetes type 1 kan få insulinet tilført via en pumpe, så man slipper å sette sprøyter på seg selv, men det passer ikke for alle. I fremtiden vil muligens ny medisinsk teknologi kunne gjøre at man kan bytte ut den syke delen av bukspyttkjertelen med en frisk en, og at man igjen får en velfungerende bukspyttkjertel. Men enn så lenge er dette bare på forskningsstadiet.

Egenbehandling av diabetes type 1 er veldig viktig i tillegg til insulinbehandlingen. Et sunt kosthold bestående av grove kornprodukter, fisk, frukt og grønnsaker, magre meierprodukter og lite sukker er anbefalt. Disse rådene er ikke spesifikke for diabetespasienter, men gjelder for alle. Røykeslutt og regelmessig, moderat fysisk aktivitet er også nøkkelfaktorer i egenbehandling av diabetes type 1.

Hyppige legekontroller er viktig for alle med diabetes type 1. På kontrollene tas blodprøver, blodtrykk og andre tester som ser på hvor godt behandlingen er regulert. På denne måten kan man forebygge langtidskomplikasjoner som nyre-, øye- og nerveskader, hjertesykdom og hjerneslag.

Undersøkelse og diagnostikk

Diabetes type 1-diagnosen stilles på bakgrunn av typisk sykehistorie og blodprøver, eller etter en sukkerbelastningstest.

Det er først og fremst sykehistorien som gjør at legen mistenker diabetes type 1. På bakgrunn av den kan man ta blodprøver hvor man ser på blodsukkernivået og en annen partikkel i blodet, som kan fortelle legen om man har diabetes type 1. Det er også mulig å gjennomføre en test som går ut på at man først har fastet, for så å drikke et glass med 75 g sukker utrørt i vann. To timer etter inntak av sukkervannet, måles blodsukkeret. Dersom man har et for høyt nivå av sukker i blodet etter to timer, tyder dette på diabetes.

Spesielt hos voksne kan det av og til være vanskelig å skille mellom diabetes type 1 og type 2. Da finnes det flere ulike blodprøver man kan ta for å skille disse tilstandene.

Årsak

Årsaken til diabetes type 1 er at kroppens eget immunsystem går til angrep på bukspyttkjertelen og ødelegger de cellene som produserer insulin.

De som får diabetes type 1 har som regel en medfødt disposisjon for å få sykdommen, det ligger i genene. I tillegg til arv tror man at faktorer i miljøet vi omgir oss med har betydning. Blant annet tror man at noen virusinfeksjoner kan bidra i utviklingen av diabetes. Både arv og miljøfaktorer vil sammen sette i gang en immunprosess som går til angrep på bukspyttkjertelen og ødelegger de cellene som produserer insulin. Men nøyaktig hva som gjør at noen utvikler sykdommen og andre ikke, er ikke fullstendig kjent.

Prognose

Diabetes type 1-pasienter trenger tilførsel av insulin for resten av livet. Med riktig behandling vil man i stor grad kunne forebygge langtidskomplikasjoner.

De som har fått diagnosen diabetes type 1, vil ha dette for resten av livet. En riktig behandling og nøye kontroll av blodsukkeret er avgjørende for prognosen av diabetes type 1. En dårlig behandling av diabetes type 1 kan ha en rekke komplikasjoner både på kort og lang sikt. På kort sikt tenker vi spesielt på hypoglykemi, eller det som kalles føling. Det skjer når man får for mye insulin i blodet i forhold til det man trenger, og dermed får for lavt blodsukker. Det kan føre til bevissthetstap, og da er det viktig å ha sukker lett tilgjengelig. En annen fryktet komplikasjon er det motsatte, nemlig for lite insulin. Det fører til for høye blodsukkernivåer, og kan også føre til bevissthetstap. Både for høyt og for lavt blodsukker er farlig for en person med diabetes, og derfor er det veldig viktig å sørge for et jevnt og stabilt blodsukkernivå.

Senkomplikasjoner av diabetes type 1 er skade på de små blodårene våre. Det ses først og fremst i nyrene, øynene og i nervene våre. Nær 100 prosent med diabetes type 1 har netthinneskade etter 20 års sykdom. Utvikling og risiko for fotsår, infeksjoner, høyt blodtrykk, hjertesykdom og hjerneslag er også langtidskomplikasjoner. På bakgrunn av dette vil de med diabetes type 1 ha økt risiko for tilleggssykdom og død gjennom livet.

Fakta om Diabetes type 1:

Diabetes type 1 er en tilstand der bukspyttkjertelen ikke skiller ut insulin, og dermed ikke klarer å pumpe sukker inn i cellene. Følgen av dette er at cellene ikke klarer å omgjøre sukker til energi.

Diabetes type 1 kan gi akutte symptomer som tretthet, vekttap, hyppig vannlating og tørste. Som regel får man diagnosen i barne- og ungdomsårene, men man kan også få diabetes type 1 som voksen. Diabetes type 1 oppstår fordi bukspyttkjertelen har sluttet å produsere insulin. Da vil man få høye nivåer av sukker i blodet. Det er farlig. Derfor er det viktig å stille diagnosen raskt.

Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorien. Dessuten vil blodprøver kunne gi en sikker diagnose sammen med en sukkerbelatningstest.

Personer med diabetes type 1 må ta insulin. I tillegg er det viktig å ha et sunt kosthold med jevnt blodsukker, og å drive med jevnlig fysisk aktivitet. Alt dette bidrar til å redusere plagene, og også redusere sjansen for tilleggssykdommer.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Martine Gausel Engan

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hormonsykdommer:

Sykdom i hormonsystemet kan gi en rekke forskjellige symptomer avhengig av hvilket hormonproduserende organ som er rammet. Endring av kroppsvekt, humør, matlyst, menstruasjon, hud og behåring er eksempler på symptomer man kan få ved forskjellige typer hormonforstyrrelser. Slapphet og tretthet forekommer hyppig ved hormonforstyrrelser. To av de vanligste hormonsykdommene er stoffskiftesykdom og diabetes.

Hormoner er kjemiske budbringerstoffer i kroppen. De overbringer informasjon mellom hjernen og resten av kroppen, og fra en del av kroppen til en annen. Hormoner styrer viktige funksjoner som alt fra blodsukkernivå og blodtrykk til svangerskapsforløp.

Noen hormonelle forstyrrelser krever livslang behandling med medikamenter og er således en kronisk tilstand. Dette gjelder for eksempel for diabetes type I. Andre hormonsykdommer kan kureres med medikamenter eller kirurgi, mens enkelte tilstander ikke krever noen form for behandling.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk