Ta testen!

Lurer du på om du er høysensitiv? Her kan du teste deg selv.

Har du sterke antenner og føler du tar inn omverdenen uten filter?

Er du var for hvordan menneskene rundt deg har det til en hver tid, fanger opp stemninger og blir sliten når det skjer mye rundt deg, også når det er morsomt?

Da er det godt mulig du er høysensitiv.

Å være høysensitiv er et personlighetstrekk hos omtrent en femdel av befolkningen.

Høysensitive personer har et nervesystem som er mer fintfølende og mottakelig for sanseinntrykk, stemninger og stimuli enn hos andre mennesker - og inntrykkene bearbeides dypere.

Sterke antenner

- Å være høysensitiv kjennetegnes av at man er ekstra vâr, intuitiv og oppmerksom på atmosfærer og situasjoner, som stemningen i et rom, hvordan andre mennesker har det, om det er konflikter under overflaten, sier Trude Sletteland daglig leder for Impulssenteret AS og leder for Senter for høysensitivitet.

- Høysensitive mennesker blir også lettere overveldet. Når de legger merke til alt som skjer blir de overstimulert når omgivelsene er for intense, sammensatte eller kaotiske over tid, sier Sletteland.

- I tillegg sliter mange med lav selvfølelse, fordi det i den vestlige kulturen ofte er ansett som negativt å være sensitiv og følsom. I en del andre kulturer ses sensitivitet på som en styrke, og høysensitive mennesker der har ikke de samme utfordringene, sier hun.

Stemplet som sjenert

Når man er høysensitiv bruker man ofte en type overlevelsesstrategi, nemlig å observere før man handler.

- Fordi man foretrekker å observere situasjoner man går inn i dem, blir man ofte stemplet som usikker eller sjenert. Men faktum er at 30 prosent av alle høysensitive mennesker er utadvendte, sier Sletteland.

For disse kan det være ekstra utfordrende å håndtere sosialt samvær, da de gjerne vil mer enn de orker.

- De har også god intuisjon og tar inn mer i samspill med andre mennesker; stemninger, følelser, konflikter, energier og nonverbal kommunikasjon. Derfor har høysensitive mennesker sterk empati og innlevelsesevne – noe som kommer omverdenen til gode. De kan imidlertid bli raskere utmattet siden de tar inn mange inntrykk og bearbeider dem dypt.

Hvordan takle hverdagen som høysensitiv?

Å være høysensitiv kan være en berikelse og en styrke når du aksepterer det og lever med det og ikke mot det.

- Jeg ser på høysensitivitet som en ressursbank som er en gave så lenge man ikke er overstimulert. Overstimulering gjør at man mister tilgang til ressursene. Derfor er det viktig at man vet om dette trekket og hvordan man håndterer det, sier Sletteland.

- Ekstroverte høysensitive må i større grad akseptere følelsessvingninger, fordi høyt tempo og store følelser virker sterkere på dem enn på ikke-sensitive.

Kroppen kan si stopp

Hvis du ikke tar hensyn til deg selv og setter grenser for ytre og indre stimuli, kan du komme til et “lukningspunkt” der kroppen sier stopp. Noen eksploderer, noen gråter, noen trekker seg inn i seg selv – eller tilbake fra omverdenen.

- Derfor er det ekstra viktig at du som høysensitiv blir godt kjent med deg selv, er tydelig på egne behov og lærer å sette grenser. For utadvendte høysensitive kan det være vanskelig å avslutte sosiale situasjoner i tide, fordi de har lyst til å fortsette. I jobbsammenheng der den høysensitive gjerne er samvittighetsfull og arbeidssom, og dermed får mye ansvar og tillit, kan det være vanskelig å ta hensyn til egne behov, sier Sletteland.

Fem områder å være høysensitiv på

- Det er fem områder å være høysensitiv på, sier Vigdis Alice Angell, leder i Foreningen for høysensitive. Det er Martin og Lise August ved Sensitiv Balance som står bak modellen.

- Det handler om fysisk (lyd, lukt, temperatur, berøring), personlig (egne tanker og følelser - og hvordan du reagerer på det som skjer og tolker ting) sosial (stemninger, forhold til andre mennesker, hvordan du påvirkes av deres følelser, væremåte), ideologisk (hvilke verdier du har, for eksempel har mange høysensitive en sterk rettferdighetssans) og spirituell (meningen med livet, det som er utover det fysiske og “her og nå”), forklarer hun.

Angell sier at det er viktig å være forberedt på ulike situasjoner, for ikke å bli overstimulert.

- Det å være godt forberedt er viktig - å ha tenkt igjennom ulike scenarioer og hva man skal gjøre hvis det eller det skjer. Når noe skjer kan man bli så overstimulert at man ikke har ressursene til å finne løsningene der og da. Man kan også bli fortere overstimulert hvis man er sulten eller har sovet dårlig.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Er du høysensitiv

VIL, MEN ORKER IKKE: Er du høysensitivkan det være ekstra utfordrende å håndtere sosialt samvær, da du gjerne vil mer enn du orker. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Ti råd for deg som er høysensitiv

1. Prioriter alenetid og hvile. Særlig når du kjenner at du begynner å bli sliten. Ikke alle ekstroverte trenger mye alenetid – men de må ha “nedetid”. Eventuelt mye og dyp søvn.

2. Gi deg selv påfyll for å fylle opp energireservene. For mange høysensitive er det viktig med kontakt med natur og dyr. For andre er det viktig å uttrykke den sterke følsomheten gjennom ulike former for kreativitet. Andre trenger fysiske utfordringer. For noen er dataspill en hjelp til å gå inn i sin egen verden. Ellers må man bare finne den typen påfyll som passer en selv: Mekke på biler, fotografere, klatre, synge, spille et instrument.

3. Vær forsiktig med hva du drikker og spiser og unngå helst alkohol, koffein og sukker.

4. Du kan ha et større behov for rutine, rytme, forutsigbarhet og god tid, da det reduserer stress - og stress virker sterkt inn på høysensitive. Tilrettelegg og planlegg hverdagen så godt du kan.

5. Vakre og harmoniske omgivelser uten mye rot og kaos kan være bra for deg som er høysensitiv. Ha rom med minst mulig stimuli, som dataskjermer, sterke farger og nips, spesielt der du skal sove, hvile og jobbe.

6. Hvis du skal snakke med sjefen og kollegene dine om at du er høysensitiv er det viktig å gjøre det på en positiv måte. Si hva du trenger for å kunne jobbe og yte best mulig, og ikke la det fremstå som om du har behov for spesialtilpasning og forventer særbehandling av omgivelsene. Ofte hjelper det å kunne få lov til å jobbe med én ting om gangen og få sitte på kontor, eller skjermet, i stedet for i åpent landskap.

7. Konflikter på arbeidsplassen kan være utmattende. Dette er samtidig en styrke som kan dras nytte av: Som høysensitiv er du ofte godt egnet som tillitsvalgt, leder eller personalansvarlig, fordi du er god til å forstå andres behov og personlighet. Det er spesielt viktig for deg å jobbe med noe som oppleves meningsfylt og som er i overensstemmelse med egne verdier og holdninger. Derfor er bevissthet om yrkesvalg og arbeidssted ekstra viktig.

8. Som høysensitiv er det viktig at du jobber med selvaksept.  Når du forstår og lærer å verdsette den du er, kan du lettere sette grenser og leve slik det er riktig for deg.

9. Lag deg en “verktøykasse” med nyttige redskaper som du bruker regelmessig. Verktøykassen kan for eksempel bestå av meditasjon, avspenning, yoga, trening, naturopplevelser, kontakt med dyr, male, skrive, lage skulpturer, skrive dagbok, få massasje, ta et bad, spise næringsrik og god mat, sosialt samvær som gir minst like mye som det tar, dra på retreat, lese en bok, gå på kino.

10. Mindfulness er et godt redskap for høysensitiv – og også noe så enkelt som å lukke øynene. 80 prosent av inntrykkene kommer gjennom øynene, og å ta en pause og stenge ute nye inntrykk kan hjelpe til med å gi tid og rom til å bearbeide. For eksempel noe så enkelt som å gå inn på et toalett, slukke lyset og sitte stille noen  minutter.

Kilder: Foreningen for høysensitive v/ leder Vigdis Alice Angell og Trude Sletteland, daglig leder for Impulssenteret AS og leder for Senter for høysensitivitet.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!

Ta kontroll over katastrofetankene

Bekymrer du deg syk?

Kan gi muskelspenninger, hodepine, brystsmerter, skjelving, økt tretthet og uro.